I dag er det valg i USA. Med historisk lav interesse for valget har de siste dagene handlet om GOTV – get out the vote. Demokratene må få kjernevelgerne til valgurnene, ellers mister de flertallet i Senatet og republikanerne får full kontroll over Kongressen.

Mellomvalg
I dag 4. november velges nye representanter til alle de 435 plassene i Representantenes hus og til 36 av de 100 plassene i Senatet i USA. Det er i tillegg guvernørvalg i 36 delstater. Se her for å forstå valget i USA på 5 minutter.

Mark Warner taler til velgerne i Virginia kvelden før valget

Get out the vote – Få velgerne opp av sofaen
I høst har jeg fulgt Mark Warner-kampanjen i Virginia og de frivillige som har stått på hodet de siste ukene for å få folk til å gjenvelge den demokratiske senatoren: Husbesøk, ringelister, tilbud om å kjøre velgerne til stemmelokalet, arrangementer og innsamling av penger, – i hver ledige kveldsstund og helg.

Frivillige i Mark Warners kampanje i Virgina gjør seg klare til å gå dør-til-dør

Mens demokratene strever med å engasjere sine velgere etter seks års med demokratisk styre, lar ikke republikanerne sjansen gå fra seg til å kritisere en upopulær Obama.

For demokratene handler derfor alt om å få ut kjernevelgerne, som kan trenge et ekstra dytt for gå til valgurnene i dag. Flere av demokratene har skjønt at kvinnene må med (when women succeeds, America succeeds) og de er lei av at 90% av USAs folkevalgte er hvite. Det handler også om latino-velgerne. I følge MSNBC støtter 63% av de registrerte latino-velgerne demokrater, og i statene Colorado, Kansas og Georgia kan latino-stemmene redde demokratene.

Jeg fikk lov å ta bilde da min kollega i Kongressen, Craig, da han forhåndsstemte i Louisiana, – en av statene der demokratenes senat-plass står på spill.

Demokratene har lånt ut ansatte og frivillige fra sikre stater til vippestatene, der demokratene risikerer å tape plassen i Senatet. For dette valget handler om Senatet.

Slaget om Senatet – The six year itch
Alle er spente på hva som skjer i slaget om Senatet. Klarer republikanerne å kapre de nødvendige seks setene for å sikre seg flertall? Flere stater kan slå begge veier i dette valget.

Men det ser stygt ut for demokratene. Et mellomvalg i en presidents andre periode betyr normalt tilbakegang for presidentens parti. Historien viser at i 6 av 7 tilfeller taper presidentens parti ved slike valg. Fenomenet omtales som seksårskløa — the six year itch. Det skyldes regjeringsslitasje, et fenomen vi også kjenner godt til i Norge.

Republikanerne kontrollerer allerede Representantenes hus. Vinner de Senatet i tillegg, får de kontroll over hele Kongressen.

Hva står på spill?
Hva vil så et republikansk flertall i Kongressen bety? Republikanerne lover at hvis de får flertall, vil de stoppe Obama OG stoppe gridlock, som vi har sett den siste tiden. Men er det mulig å gjøre begge deler?

De fleste tror at den politiske situasjonen blir mer fastlåst med republikansk flertall i Senatet og det blir vanskelig å få vedtatt politikk. Republikanerne kan stoppe Obamas utnevnelser til embeter som regjeringsmedlemmer og føderale dommere, og de kan innkalle til en mengde regjeringskritiske høringer som tar opp demokratenes tid og krefter. Det vil bli enda vanskeligere for Obama å få utrettet noe i resten av presidentperioden. Han kan i større grad tvinges til gå utenom Kongressen, og han kan måtte bruke vetoretten mot republikanske lovforslag. Det kan bli Obama mot Kongressen.

Likestillingspolitikk er viktig for disse to frivillige som står løpet ut i valgkampen i Virginia

Håpløst valgsystem
Det er lett å bli desillusjonert av det amerikanske valgsystemet. Ikke bare er det absurd store pengesummer i spill i valgkampen, men USAs valgsystem sliter også med lav valgdeltakelse, riggede distrikter og ofte lite reelt å velge mellom. Valgdistriktene er ofte laget slik at ett av partiene dominerer stort, såkalt gerrymandering, og faktisk er det i 77 av valgdistriktene bare én kandidat.

Slik ser gerrymandering ut, det vil si oppdeling av valgkretser på en slik måte at et enkelt parti får fordeler ved det.

Yes we can again
Mens valgdeltakelsen ligger rundt 60 prosent i presidentvalgår, er den kun på litt over 40 prosent i mellomvalgene, og den kan bli enda lavere ved dette valget. La oss håpe at de mer progressive amerikanerne tar veien til stemmelokalene i dag, slik at demokratene beholder flertallet i Senatet. Bare slik er det en mulighet for at USA kan få til noen større politiske endringene som gagner vanlige folk, slik som høyere minstelønn, innvandrerreform og et mer likestilt samfunn.

Capitol Hill, den amerikanske kongressen