Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett der kuttene er målrettet mot de aller mest sårbare: Fattige kvinner og barn i Norge.

Skattepolitikken til Siv Jensen er som en grotesk omvendt versjon av Robin Hood. Regjeringen har gitt størst kutt for de aller rikeste- altså de med størst formue. Selv får jeg 1500 kroner i skattelette i hele 2015.

Min gevinst på 1500 kroner er akkurat det en som meg må betale mer for barnehage i 2015 og egenandel hos fastlegen neste år. Mer valgfrihet? Njæ. Som barnløs og frisk kan jeg selvsagt beholde min drøye tusenlapp og kose meg med valgfrihet, sjampis og snus.

Det er de som er fattige, syke og har barn som taper aller mest på dette budsjettet. Sannheten er at Regjeringen sabler barnetillegget til de aller fattigste av de uføre, med opptil 28.000 kroner i året per barn. Samtidig gir de millioner i skatteletter til Norges rikeste mennesker.

Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett der det straffer seg å være syk, kvinne og fattig.

Det er ikke uten grunn at alle avisoverskrifter i går gjentok det samme om (lav)budsjettet for 2015: Regjeringen tar fra de fattige og gir til de rike. Jeg hadde bare trodd at de skulle omfordele litt usolidarisk mellom de med vanlig lønn og de som er litt rike. I stedet har regjeringen gått ut til ytterpunktene av det norske klassesamfunnet og grafset en god porsjon penger fra bunnen til toppen.

Årets budsjett er Høyre-politikk på speed rent fordelingsmessig.

Nå er det alvor, Trine og Knut Arild. Nå er det dere som kan endre historien og sette hardt mot hardt i høst.

Regjeringen har virkelig lagt seg i selen for å finne de mest utsatte og straffe dem ved sykdom. De som tjener under 88 000 kroner i året, altså de som jobber deltid (gjett hvilket kjønn det er snakk om), mister retten til sykepenger!

Regjeringen vil også kutte vilkårene for en annen sårbar gruppe. Enslige forsørgere. Overgangsstønaden skal kuttes fra 3 til 1 år. 95 % av de som får denne stønaden er kvinner og de får stønaden mens de er under utdanning eller søker jobber etter å ha blitt enslige forsørgere. Mange av mottakerne har lav inntekt og lav utdanning. Vi vet at overgangsstønaden virker (9 av 10 er i aktivitet). Den er en utstrakt hånd for å hjelpe kvinner med barn, som nettopp har blitt aleine, ut i arbeidslivet, uten å havne i fattigdomsfella. Nå blir den kuttet. Dette kuttet rammer nesten utelukkende kvinner og barn. Hvis man er bekymret for at overgangsstønaden gjør at kvinner med lav tilknytning til arbeidslivet heller vil få flere barn enn å jobbe, da hjelper det ikke å bare kutte den. Da må man erstatte den med noe som faktisk hjelper denne gruppen.

Men ett lyspunkt: budsjettet er bare et forslag. Stortinget må vedta budsjettet med flertall før det kan settes ut i livet. Foran oss har vi noen hektiske uker med forhandlinger, diskusjoner og lobbyarbeid på Stortinget.

Så Kjære KrF og Venstre:

Det er dere som sitter med makta nå. Det er dere som kan stoppe regjeringens usolidariske budsjett.

Vi har lenge vært uenige om mye – dere og jeg. Jeg har vært sint for at dere, som har mye fin politikk, har valgt å legitimere den blå-blå regjeringens prosjekt gjennom samarbeidet deres.

Jeg har nesten gått over streken av frustrasjon over Venstres holdning til arbeidstakere og KrF sitt gammeldagse syn på grunnleggende ting som kjærlighet, familie og retten til å bestemme over egen kropp. Men jeg lar det ligge nå. Nå er det alvor, Trine og Knut Arild. Nå er det dere som kan endre historien og sette hardt mot hardt i høst. Og det handler om en sak som vi har felles.

Det er alvor nå.

Venstre: Du som lytter og kjemper for asylbarna og som utrettelig løfter miljøfanen for ører som for ofte er døve.

Krf: Du som løfter stemmen til funksjonshemmede og minner oss på vårt ansvar for en sterk og solidarisk utviklingspolitikk. Jeg vet du mener det når du snakker om utsatte barn og viktigheten av trygge oppvekstsvilkår for alle.

Jeg forventer ikke at dere skal kjempe for mer penger til kultur, eller at dere skal droppe kontantstøtten. Jeg får det ikke helt som jeg vil. Partiet jeg stemte på fikk ikke flertall. Derfor må jeg godta storstilt privatisering, økt kontantstøtte og kutt i avgift på campingvogn. Jeg er heller ikke overrasket over at kvinneorganisasjonene får enda mindre å rutte med enn før. Vi står ved stupet nå. Derfor velger jeg å se bort fra alle de sakene vi er uenig i.

Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett der det straffer seg å være syk, kvinne og fattig.

Det er alvor nå.

Ansvaret ligger på deres skuldre.

Bilde: Baby Thought Bubble i Peter Kirkeskov Rasmussens photostream CC BY-SA 2.0