Kan kinesisk filosofi være løsningen på vår manglende tro på demokratiet?

15018272220_649b66ea50_z

Som del av grunnlovsjubileet arrangerer Litteraturhuset en foredragsrekke som tar for seg universalisme som konsept. Har alle mennesker noe til felles som er overordnet nasjonalitet? Finnes det et sett felles menneskelige verdier som vi kan handle ut fra? Wang Hui, Ziba-Mir Hosseini, Binyavanga Wainaina, Gayatri Spivak, Tara Smith og Slavoj Žižek er invitert til å diskutere begrepet og vurdere dets betydning i en moderne internasjonal kontekst. Wang Hui er professor ved Tsinghua-universitetet i Beijing og forsker på kinesisk litteratur, språk og idéhistorie.

 

Wang Hui og demokratiets krise

Tiden etter Berlin-murens og Sovjetunionens fall preges (i både den vestlige og den østlige vernde) av svekket politisk integritet. Samtiden vår er i en sosialpolitisk krise: Folk tror ikke at politikk kan forbedre samfunnet.

Dagens menneske overveldes av en verden preget av store utfordringer. Gjennom massemediene blir vi bombardert med problemer knyttet til blant annet etnisitet, tilhørighet, kjønn og miljø. På grunn av globaliseringen ser vi at handlingene våre har konsekvenser også utenfor vår egen lille sfære, og de sosiale utfordringene vi møter framstår som mer komplekse og uoversiktlige enn før. Mange har mistet troen på at vi kan klare å løse disse utfordringene, og stiller seg enten tvilende eller apatiske til det politiske systemet og den demokratiske prosessen. Dette vises gjennom lavere velgeroppslutning og mangel på engasjement.

Mistet troen på demokratiet

I opplysningstiden, universalismens storhetstid, kombinerte politiske spørsmål det formelle og det sosiale. Det var en tid da den sosiale urettferdigheten man så rundt seg ble endret gjennom nye rettigheter. Endringene var tydelige og synlige, og demokratiet i praksis vokste ut av folkets tro på demokratiet som prinsipp.

Slik er det ikke lenger, hevder professor Wang Hui. Strukturelt sett lever demokratiet i beste velgående – frie valg og parlamentarismen og flerpartisystemet og de andre store demokratiske begrepene er like viktige som for 200 år siden. Men politikken er ikke lenger, eller oppfattes ikke lenger som om den er, til for å løse sosiale problemer. Det sosiale og det politiske har blitt skilt fra hverandre, noe som har gjort mange skeptiske til partipolitikk og politikere. Dette svekker den demokratiske prosessen.

Praktiske utfordringer

For å møte denne sosialpolitiske krisen må vi tenkte nytt. Wang tar utgangspunkt i den indiske filosofen Amartya Sens foredrag «Equality of what?» fra 1979, som har etablert seg som en klassisk tekst innenfor utviklingsteori. Sen mener at for å måle likhet innad i et lands befolkning, bør man se på de praktiske utfordringene, ikke på formelle rettigheter. Det er ikke alltid mangelen på rettigheter som hindrer oss i hverdagen, og det kan være tilsynelatende uviktige småting som står i veien for en konkret handling. Man fokuset fra teoretisk frihet til frihet i hverdagen. Det som betyr noe er hva slags muligheter man har i det livet man lever.

Et eksempel på dette er at den offentlige debatten i Kina foregår nesten utelukkende på mandarin. Det har naturligvis en logisk og praktisk forklaring, men det er likevel et faktum som utelukker visse grupper fordi de ikke har tilgang til riktig språk. Tilsvarende har flere kvinner, for eksempel Virginia Woolf, påpekt at kvinner tidligere ble utelukket fra intellektuelle kretser ikke i utgangspunktet fordi de var kvinner, men fordi de ikke kunne gresk og latin. Her er altså likhet i praksis noe annet enn likhet i juridisk forstand: Det er ikke et formelt krav at man skal kunne et visst språk for å delta i fellesskapet, men i praksis får man ikke tilgang til fellesskapet uten språket.

I en norsk sammenheng kan man for eksempel peke på at grunnene til at kvinner oftere jobber deltid enn menn er praktiske utfordringer knyttet til lønn, logistikk og forventninger – ikke fordi de ikke har samme rett til arbeid som menn.

Det komplekse mennesket

Det viktigste ved idéen om alle tings likeverd er at den forsøker å bevare kompleksiteten ved menneskene. Minoriteter har ofte argumentert med at man har likt krav på grunnleggende rettigheter selv om mennesker er forskjellige, og det har vært en viktig kamp. Faren er at når man fokuserer på én egenskap er det bare dette ene kjennetegnet som blir viktig, men mennesker er forskjellige og sammensatte. Én kvinnes situasjon er ikke den samme som naboens, selv om de begge er kvinner. En kvinne med innvandrerbakgrunn vil møte andre typer utfordringer enn en lesbisk kvinne, og en lesbisk kvinne med innvandrerbakgrunn vil igjen møte andre og flere problemer enn begge de andre gruppene. Det kan finnes store forskjeller og ulike behov innenfor en spesifikk gruppe.

Fra kinesisk filosofi går det altså an å trekke linjer til et viktig begrep innenfor dagens kjønnsforskning, nemlig interseksjonalitet. Det innebærer at flere felt virker på den samme personen, og at de ikke er nok å se på de feltene hver for seg, man må se hvordan de virker sammen. Man kan bli diskriminert på flere måter samtidig, og denne typen overlappinger krever informerte analyser og skreddersydde taktikker om situasjonen skal kunne forbedres.

En ny sjanse for politikken?

Vi lever individualismens tidsalder, og på mange måter er det forskjellene våre som definerer oss i dag. Samtidig risikerer dette fokuset på forskjeller å videreføre en altfor rigid forståelse av mennesket. Vår tids politiske utfordring ligger i å ikke gjøre hverandre til endimensjonale typer. En politikk som fokuserer på praktiske heller enn formelle rettigheter kan kanskje gi et nytt samsvar mellom politikk og sosial rettferdighet, og gi oss troen på politikken tilbake.

 

Innlegget er skrevet av Madeleine Gedde Metz. Hun har en mastergrad i allmenn litteraturvitenskap fra UiO og jobber på Litteraturhuset og for tidsskriftet Fett.

Foto fra World Economic Forum (CC BY-NC-SA 2.0)

 

Om forfatteren

Gjesteblogger

Gjesteblogger

Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.

Visit Website

Comments are closed.