For 50 år siden fikk Martin Luther King fredsprisen fordi han drømte om at alle innbyggere i USA skulle bli bedømt etter personlige egenskaper og ikke etter hudfarge. Samme år fikk USA på plass loven om borgerrettigheter som forbød diskriminering. Men har det egentlig blitt noe bedre for afroamerikanerne i USA siden den gang?

Martin Luther King

Nei, mener et panel av eksperter som snakket i Washington D.C. forrige uke, fordi strukturene som skaper diskriminering fortsatt ligger fast. Forskeren Sheryl Cashin mener at det på mange måter faktisk har blitt verre.

Og ja, statistikken ser dårlig ut. 6 av 10 svarte lever med stor eller ganske stor økonomisk utrygghet, mens det til sammenligning gjelder 4 av 10 hvite. Er du svart mann er det 6 ganger større sjanse for at du havner i fengsel enn om du er hvit.

Det handler om klasse
Etnisk ulikhet eksisterer fortsatt 50 år etter borgerrettighetene kom fordi svarte fortsatt er fattige, mener forsker Vesla M. Weaver:

Byene er delt inn i rike og fattige bydeler, skoler er segregerte og det er fattigdom, ikke store pengesummer, som går i arv blant de svarte.

Forskjellene har økt mye i USA. I 1970 bodde 65% av alle amerikanere i middelklasseområder. I dag er det kun 42%.

Flere hevder at borgerrettighetslovene var verktøy for middelklassen. Inntekten har økt for afroamerikanere som allerede hadde penger, mens økonomien til folk i lavere klasser har stått stille.

“Før ble alle svarte diskriminert, nå er det i størst grad de fattige svarte som blir diskriminert,” Vesla M. Weaver.

Med andre ord, man trenger borgerrettlover som går på tvers av farge og etnisitet. Lovverket bør gå rett på de gruppene som faller mest i fra.

Hvite, rike menn har makta
Samtidig som svarte er den gruppa som gjør det dårligst på levekårsundersøkelser er det også dårlig representert der makta ligger. 90% av USAs 40 000 folkevalgte på lokalt og nasjonalt nivå er hvite, selv om hvite utgjør bare 63% av befolkningen som helhet. Og 65% av de folkevalgte er hvite menn.

Mangel på kompetanse, bakstreverske velgere og lav politisk deltakelse er ofte vanlige forklaringer både på hvorfor det er få folkevalgte kvinner og minoriteter. Ikke alle tror på disse forklaringene, fordi:

• Minoriteter og kvinner er representert i andre kompetanseyrker, se bare på leger, journalister og advokater.
• Når kvinner og minoriteter først står på stemmeseddelen, stemmer folk på dem.
• Ved hvert valg siden 1996 har flere kvinner enn menn brukt stemmeretten sin. Den gruppa som faktisk i størst grad stemmeretten sin er afroamerikanske kvinner.

Folket vet hva som må gjøres
Hvorfor er det da så få kvinner og minoriteter i politikken? Svaret er: Ubalansert politisk makt og det politiske systemet som opprettholder dette.

Det positive er at velgerundersøkelser viser at flertallet av velgerne er bekymret over den skjeve maktfordelinga og vil gjøre noe med det. Folk trekker fram mangel på tilgang til politiske kontakter og nettverk, rekrutteringspraksis og mangel på bygging av kvinnelige og minoritetskandidater i partiene og begrenset tilgang på pengedonorer til de steindyre valgkampanjene som hindre. Folk er smarte.

Drapet i Ferguson
De siste par månedene har det vært enorm debatt i USA etter at en hvit politimann skjøt og drepte den ubevæpnede afroamerikanske Michael Brown i Ferguson. Folk er lei av at politi skyter og dreper ubevæpnede, svarte menn, og de høylytte protestene pågår fortsatt.

Minoritetenes majoritetsparti
Mangel på representasjon for USAs afroamerikanske befolkning er ikke bare et arbeidsuhell. Det er et resultat av langvarig mangel på vilje til å gjøre noe med det.

4. november er det kongressvalg i USA, – en mulighet til å stemme fram politikere som vil endre dette.  Og velgerundersøkelser viser at afroamerikanerne er lojale til Obama uansett. Faktisk sier 9 av 10 svarte vil stemme på demokratene. La oss håpe at det gir dem valuta for pengene.

Å igjen ha en drøm
Det er kanskje ikke så rart at kun 31 % av svarte amerikanere tror på den amerikanske drømmen. Men kanskje de igjen vil tro på Martin Luther Kings drøm, dersom USA makter å fordele rikdom og makt litt jevnere.

Og som Women Donors Network sier:

”Historien vår har vist oss når makta ikke er fordelt, vil ting bryte sammen. Våre folkevalgte må se ut som oss, og leve som oss.”

Forsidebilde: “Obama Health Care Speech to Joint Session of Congress” by Lawrence Jackson – whitehouse.gov. Licensed under Public domain via Wikimedia Commons.
Bilde 2: Protecting the Voting Rights Act rally at the SCOTUS by SEIU. (CC BY-NC-SA 2.0)
Bilde 3: Protester ferguson, MO by Youth Radio. (CC BY-NC-SA 2.0)
Bilde 4: And Still We March by G Laury. (CC BY-NC-SA 2.0)