Lær å forhandle: Det lønner seg

money2 

Det er den tiden av året: Mange skrev sin siste oppgave og tok sin siste eksamen en gang i juni. Tusenvis av nyutdannede skal ut i sin første jobb og få sin første voksenlønn. Det er tid for å kvinne seg opp.

«YES! Jeg er innstilt som nummer én og nå har jeg fått jobbtilbud!» Venninnen min ringer meg midt i arbeidstiden. Hun har tydeligvis fått beskjed om at hun er vurdert som den best kvalifiserte i en av de mange jobbene hun har søkt siden hun ble ferdigutdannet i vår. «Jeg sa jeg tar jobben. Det er jo åpenbart at dette er en kremjobb for meg. Det handler jo om akkurat det jeg skrev avsluttende oppgave om!» Venninnen min er stolt og veldig glad. I frykt for å fremstå som tidenes kjipeste venninne med en gang så gratulerer jeg henne og understreker hvor sykt kult og bra dette er (hun fortjener dette!). – «Men sa du ja der og da over telefonen?» Spør jeg. «Forhandlet du ikke om lønnen»?

I gledesrus over å ha fått jobb er det mange som «glemmer» å forhandle.

Venninnen min er nyutdannet. Men hun har en annen utdannelse fra før i tillegg til flere år i arbeidslivet og i organisasjonslivet på nasjonalt nivå. Hun har gått bak parolen om likelønn på kvinnedagen, er feminist og ikke redd for å ta en høylytt diskusjon med folk høyt på strå. Men når det kommer til dette litt klamme rommet som handler om prisen for eget arbeid, da orker hun ikke.

Venninnen min blir stille i to sekunder. «Jeg orket ikke. Jeg regner med at de tilbyr meg det de mener er bra for min kompetanse. Dessuten er det sykt kleint å kreve mer i lønn enn det de anser som riktig» svarer hun litt brydd.

«Har du tenkt på at de er ganske heldige som kan huke inn deg som har sittet i over et halvt år og fordypet deg i akkurat det de jobber med?» spør jeg forsiktig.

Igjen blir det stille. Jeg ber henne spørre arbeidsgiveren om et skriftlig tilbud i det minste. Jeg ber henne se over dette og vurdere på nytt om hun faktisk kan forhandle litt på lønn.

 Dersom du vil påvirke lønnen, svarer du på arbeidsgivers jobbtilbud med å stille et lønnskrav.

Venninnen min forhandlet til slutt på lønnen og argumenterte med at hun hadde spisskompetanse om arbeidsplassens virksomhet. Hun gikk opp 30 000 i årslønn. Det tok én e-post.

Kvinner tjener dårligere enn menn

TNS Gallup gjennomførte en undersøkelse fra Universitetet i Agder tidligere i år om kandidatenes lønn og arbeid etter endte studier. Den viste at nyutdannede kvinner tjener i gjennomsnitt 70 000 kroner mindre enn menn med samme utdanning. På fakultet for teknologi og realfag tjener nyutdannede menn gjennomsnittlig 75 000 kroner mer enn sine kvinnelige medkandidater. Mye skyldes nok at menn i mye større grad tar jobber i privat sektor – som lønner høyere enn offentlig sektor. Men det sjokkerende er at man ser det samme blant lærerne. Menn som ble uteksaminert fra avdeling for lærerutdanningen tjener i snitt 40 000 mer i året enn kvinner fra samme fakultet.

Det er fortsatt slik at kvinner får dårligere lønn enn menn i Norge, bare fordi at de er kvinner

Avdelingsleder ved Likestillings- og Diskrimineringsombudet (LDO), Mona Larsen-Asp, sier til avisen E24 at statistikken fra TNS Gallup sin undersøkelse ikke er overraskende, men beklagelig.

«Når du har kontrollert for faktorer som sektor og makt så sitter du igjen med noe du ikke kan forklare. Det er fortsatt slik at kvinner får dårligere lønn enn menn i Norge, bare fordi at de er kvinner. Det er noe politikerne må se i 2014. Det er oppsiktsvekkende at det er slik», sier Larsen-Asp til E24.

 

Myter om jobbtilbud og lønn

1. Arbeidsgiver gir meg nok det beste lønnstilbudet hun kan.

FEIL. Mange ganger vil arbeidsgivers tilbud innebære den laveste mulige avlønningen i henhold til tariffavtalens bestemmelser eller det arbeidsgiveren har mulighet til. Uansett hva slags lønn du tilbys, så er dette tidspunktet for å være med å bestemme din egen lønn. Dersom du vil påvirke lønnen, svarer du på arbeidsgivers jobbtilbud med å stille et lønnskrav.

2. Å forhandle om mer lønn er kleint og nesten frekt. Jeg vil fremstå som positiv og som en gladlaks nå i første prat med arbeidsgiver. Å gå rett inn i en forhandlingssituasjon er ikke verdt det.

FEIL. Det er verdt det. Men husk at arbeidsgiver er på hjemmebane i sin egen virksomhet. Arbeidsgiver er den profesjonelle part, og er vant med at lønnsforhandlinger er en del av kontraktinngåelsen. Du som står med lua i hånden på dørterskelen inn et nytt sted har alt å vinne på å ikke forhandle muntlig. For arbeidsgiveren er det motsatt. Derfor bør all forhandling skje skriftlig – og kort.

Et svarbrev på et jobbtilbud bør ha to punkter:

  1. ”Jeg ønsker årslønn……”
  2. ”Jeg ber om svar på lønnsspørsmålet før jeg kan ta stilling til om jeg tar stillingen eller ikke. / Vennlig hilsen ……”. Du skal altså ikke la deg lokke (heller ikke muntlig) til å si ”at du tar stillingen uansett,”.

Det at arbeidsgiver tenker at du faktisk ikke vil ta jobben om du ikke får en ok lønn er et viktig forhandlingskort. Nettopp derfor er det ofte lurt å søke mange jobber samtidig. Kanskje er du så heldig å få flere tilbud som du kan bruke i lønnsforhandling mot den jobben du har mest lyst på. Dette er et pluss. Man absolutt ikke nødvendig.

 Ingen arbeidsgiver kan være bekjent med ubegrunnede lønnsforskjeller i sin virksomhet.

3. Det er umulig for meg å vite hva som er riktig prislapp på mitt eget arbeid. Jeg kan ikke forvente så mye nå i starten av arbeidslivet mitt.

FEIL. Det er ikke veldig vanskelig å få en oversikt over hva som er vanlig startlønn i ditt yrke og i virksomheten du skal jobbe i. Når du har fått tilbud om jobb du har søkt, bør du kontakte tillitsvalgte på arbeidsplassen og/eller ta kontakt med kolleger om hvordan de er lønnet. Jeg har selv vært tillitsvalgt i en virksomhet i flere år. Det er utrolig sjelden jeg har blitt kontaktet om dette. Det er veldig dumt, fordi jeg kan gi masse informasjon om hva andre med tilsvarende bakgrunn har i lønn hos oss.

Det er mye man kan forhandle om som ikke er ren lønn, som full lønn ved foreldrepermisjon, kurs- og etterutdanning. Det er lurt å være ydmyk, men kravstor.

 

4. Det er ikke så mye poeng i å forhandle. Man går ofte bare opp en liten prosentandel av årslønnen likevel. Etter skatt kommer ikke dette til å ha så mye å si.

FEIL. Mange jeg kjenner har forhandlet seg til betydelig bedre lønnstilbud enn de fikk i utgangspunktet. Men når det er sagt kan også en lønnsvekst på 3-4% være av stor betydning. Husk at lønnen du har i denne jobben kommer til å være det viktigste holdepunktet for lønn i den neste jobben du får – og den for den neste etter det. Å starte så høyt som mulig har stor betydning for den lønnen du har om 10-15 år.

Aldri for sent

Er du en av dem som ikke forhandlet da du fikk din første jobb og merker at du ligger litt bak lønnsmessig sammenliknet med de andre på jobben? Fortvil ikke. De fleste arbeidsplasser har årlige lønnsforhandlinger. Finn ut hva andre som er vanlig å tjene i din stilling, med din ansiennitet på din arbeidsplass (spør tillitsvalgt/klubbleder). Ingen arbeidsgiver kan være bekjent med ubegrunnede lønnsforskjeller i sin virksomhet. Husk å forberede deg godt før  de interne lønnsforhandlingene. Det er viktig å snakke nøye med klubblederen og de andre i klubben din i god tid før forhandlingene starter. De fleste av din kollegaer vil se poenget ditt og være enig i at du har behov for å løftes opp mot de andre.

Det er selvsagt noen sektorer og bransjer der det er mye lettere å forhandle enn i andre. Noen yrker har standardiserte lønnsnivåer – det er viktig å gjøre research på hvilke muligheter man har.

likelønn

Maddam-skribenter for likelønn

 

Store kjønnsskjevheter må løses av sentrale parter

Disse rådene er ikke ment som en quick fix for å fjerne all urettferdig avlønning basert på kjønn. Ofte settes slike løsninger om at kvinner må «stå på krava» og ta ansvar for egen lønn (gjerne i form av endrede yrkesvalg) opp mot løsninger om sentrale tiltak for å motvirke lønnsforskjeller mellom menn og kvinner. Det er åpenbart en for lettvint analyse. De store lønnsforskjellene mellom mannsdominerte og kvinnedominerte yrker handler om historisk ulik verdsetting av kvinners og menns arbeidskraft.

Dette handler i hovedsak om undervurdering av kvinnedominerte yrker. Store lønnsforskjeller mellom sykepleiere og en ingeniører er ikke bare kjipt og urettferdig for den enkelte, men det bidrar til å opprettholde et mindre likestilt samfunn. Det er noe som må løses gjennom tiltak som likelønnspott og et trepartssamarbeid for likestilling i arbeidslivet.

Som feminist må det likevel være lov å ha to tanker i hodet samtidig: Vi kan både kjempe for de store strukturelle endringene for økt kvinnelønn, og jobbe for bevisstgjøring om lønnsforhandlinger og pushe både oss selv og andre kvinner til å tørre å stille krav i tøffe lønnsforhandlinger. Jeg utfordrer deg. Og lover det lønner seg.

Lykke til!

 

Noen artikler med tips om lønnsforhandling:

Her er flere tips om hvordan du bør gå frem.

Og enda noen råd her (doc)

 

Bilde 1: poverty wage? i jez s sin photostream (CC BY-NC-ND 2.0)

Bilde 2: Likelønn nå! i SU sin photostream (CC BY-NC-ND 2.0)

 

 

 

Om forfatteren

ane

ane

Jeg er 28 år. Er statsviter med forkjælighet for juss. Opptatt av en bred likestillingsdebatt og en politikk som evner å ta inn over seg flere dimensjoner ved folk flest. Etter å ha kastet diverse flink-pikenykker på havet har jeg blitt en en livsnyter. Det anbefales!

Visit Website

3 Comments

  1. Karen Golmen
    Karen / Frøken Flink 08/09/2014

    Takk for en utrolig god kronikk – den inspirerte meg til å ta litt mer grep, og jeg lærte dessuten mye. Og fint at du peker på det dobbelte ansvaret ved å både jobbe for å endre de overordnede strukturene samtidig med at man tar personlig ansvar.

  2. ane Author

    Takk for hyggelig tilbakemeldig! Og husk: stå på krava!
    Hilsen Ane

  3. Klara 13/09/2014

    jeg leverte inn individuelt lønnskrav på grunn av denne artikkelen :)