Et uvanlig samarbeid

Vi tar lokaltoget fra Murmansk en varm sommerdag i juli. Uten videre annonsering og kun som resultat av egen årvåkenhet og reaksjonsevne, kaster vi oss av toget fire timer senere i Imandra.

Nye fire timers gange oppi fjellet fra dette lille, fraflyttede stedet på Kola-halvøya, ankommer vi målet. Her, hvor den iskalde fjellelven danner en naturlig badekulp, og ørnen titter ned fra sitt rede litt oppi fjellveggen, har russiske miljøaktivister valgt å arrangere sin årlige sommerleir. Leirplassen ligger idyllisk til i fjellkjeden Khibini – et stort fjellområde og nasjonalpark et stykke sør for Murmansk by. Aktivistene tilhører organisasjonen Priroda i Molodezh (PiM) – Natur og Ungdoms (NU) samarbeidspartner i Murmansk gjennom 15 år.

 Krydre det hele med atomreaktorer av Tsjernobyl-årgang som kjøres 15-30 år på overtid og du har det vi kan kalle en skikkelig utfordring.

Norske og russiske miljøaktivister i Khibini-fjellene i Murmansk

Oppe i fjellheimen har de russiske naturentusiastene holdt på med forberedelser i en måned allerede. I en uke skal russiske og norske miljøvernere lære om russisk miljøpolitikk, menneskerettigheter, miljøsaksarbeid og organisasjonsutvikling. Ekspertene har som alle andre tatt bena fatt fra Imandra. De springer fra sjefen for Bellona St. Petersburg via Amnesty til den russiske miljøorganisasjonen Ecodefense. Ecodefense kjemper for øyeblikket i rettsystemet mot å bli stemplet som «utenlandske agenter». PiM står potensielt foran liknende grunnløse anklager.

Store miljøutfordringer i nord

Miljøproblemene i Nordvest-Russland er flerfoldige og mange av dem svært alvorlige. De spenner fra forurensende nikkelproduksjon, som på varme sommerdager bryter norsk miljølovgivning, via avfallet fra atomprøvesprengningsfesten på Novaya Semlja, til en enorm og lekkende kirkegård for atomubåter – rett ved grensen til Norge. Krydre det hele med atomreaktorer av Tsjernobyl-årgang som kjøres 15-30 år på overtid og du har det vi kan kalle en skikkelig utfordring.

NUs Russlandsengasjement begynte på nittitallet, nærmere bestemt rett etter Sovjetunionens fall. I følge legenden begynte det hele med at noen ivrige sjeler fra lokallaget i Kirkenes skal ha leid en buss, og kjørt et lass med unge miljøvernere over grensen for å «se hva som foregikk». I Murmansk skal de ha møtt en gjeng likesinnede unge russere. Kort etter ble PiM stiftet, opprinnelig som et lokallag i Natur og Ungdom. Siden da har Natur og Ungdom vært engasjert i miljøproblemene i Nordvest-Russland.

Seminar i Oslo i September 2014

Det overordnede målet er at det skal eksistere uavhengige og demokratiske ungdomsorganisasjoner som jobber med miljøvern i regionen. I år 2000 ble prosjektet også utvidet med enda en samarbeidspartner – Aetas i Arkhangelsk. Felles aktiviteter som arrangering av sommerleire på begge sider av grensen som arena for ide- og erfaringsutveksling utgjør kjernen i samarbeidet.

En ulykke på Kola vil føre til et alvorlig forurensningsproblem i nærområdet.

Når PiM ikke arrangerer seminarer på fjelltopper, så jobber de aktivt med flere av de overnevnte miljøproblemene. Særlig aktive har de vært i arbeidet med atomkraft – den viktigste energikilden som produseres i Murmanskregionen.

Den store saken er Kola atomkraftverk. Det gamle kjernekraftverket ligger snaue 200 km fra norskegrensen. Både PiM og Natur og Ungdom ønsker at anlegget skal stenges.

Ingen av reaktorene på Kola tilfredsstiller vestlige sikkerhetsstandarder. De regnes derimot som potensielt svært farlige. En ulykke på Kola vil føre til et alvorlig forurensningsproblem i nærområdet. Prekære værsituasjoner kan også medføre kort transporttid av radioaktiv forurensning til norske områder. I en konsekvensanalyse gjort av Statens Strålevern hvor utgangspunktet var en ulykke hvor både utslipp og værsituasjon var verst tenkelig, fant man at transporttiden for radioaktivitet til Norge kunne komme ned i under tre timer.

Informasjonsflyten rundt tidligere, uheldige «hendelser» på russisk side har ved flere anledninger vist seg å være ganske dårlig.

Disse tingene i sammenheng gjør oss mildt sagt lett urolige med tanke på at kommunikasjonen landene imellom potensielt blir forverret ytterligere.

Norske deltakere på fjellseminar i Russland

Stat mot stat skaper folk mot folk

Den norske regjeringen fremhever stadig folk til folk-samarbeid som kjernen i det unike naboforholdet med Russland. Den ukritiske deltakelsen i Vestens sanksjoner i forbindelse med situasjonen i Ukraina rimer imidlertid dårlig med dette.

Atskillelse, anklager, sanksjoner, fremmedgjøring og isolasjon skaper fiendebilder, stereotypier og fordommer.

Det er selvsagt at Norge skal være frontkjempere for menneskerettighetene og fremme folkeretten som naturlig grunnlag for all internasjonal samhandling. Selvsagt skal vi reagere når Russland bryter så fundamentalt med denne plattformen. Men Vi stiller spørsmål ved formen for denne reaksjonen.

Det er fare for at Vestens sanksjoner med påfølgende mottiltak vil kunne utløse en endeløs spiral av fiendtlige reaksjoner. Vi ønsker å synliggjøre at en slik utvikling kan skade både de robuste samarbeidene, og de skjørere alliansene mellom Norge og Russland. Dette merkes allerede på myndighetsnivå på den ene siden, og i sivilsamfunnet på den andre.

For uansett om det foregår på en fjelltopp i Murmansk, eller i offisielle, bilaterale og internasjonale fora, så er bildet klokkeklart: Atskillelse, anklager, sanksjoner, fremmedgjøring og isolasjon skaper fiendebilder, stereotypier og fordommer. Og det samler stater og folk i opposisjon til hverandre. Det skaper folk mot folk.

Dialog, utveksling og samarbeid gjør nøyaktig det motsatte. Det reduserer fremmedgjøring og skaper forståelse. Både stat til stat og folk til folk.

Til syvende og sist er det faktisk dette som bringer verden fremover. Kall det gjerne idealisme, men det er ikke naivt. Det er fakta.

Dagny Ås Hovind jobber som koordinator for Natur og Ungdoms Russlandsprosjekt.

Forsidebilde: Climate change: Russian art contest i United Nations Development Programme in Europe and CIS` photostream (CC BY-NC-SA 2.0)

Bilde 1: Natur og ungdom ved fotograf Tora Johanne Turøy

Bilde 2: Natur og ungdom ved fotograf Dagny Ås Hovind

Bilde 3: Natur og ungdom ved fotograf Gleb Paikachev