Jeg har lært at man har en munn og to ører, så i dag lytter jeg til endel andre. De har rett. 

1. Erling Borgen har rett. Jeg er mot krig i Irak (igjen). Det er feil å bombe Irak for å bli kvitt. Fordi vi vet at å bombe en nasjon mot terror, er å skape større og verre terror i framtida. Men jeg synes Erling Borgen forklarer dette med ord mye bedre enn meg i dagens Dagsavisen: 

«I forbindelse med 13-årsmarkeringen for 9/11, opplyste Obama i en tale til nasjonen at USA ville finne og drepe terrorister hvor de enn måtte være. Han brukte begrepet «hunt down». Akkurat det samme begrepet som George Bush brukte i 2001: «We´ll hunt them down.» Siden den gang har USA gjennomført 94.000 luftangrep. Flesteparten av dem mot Irak og Afghanistan, men også mot Libya, Pakistan, Jemen og Somalia. I Obamas første presidentperiode gikk USA til luftangrep 20.000 ganger i Afghanistan. Sammen med Norge og andre alliansepartnere ble det sluppet 7.700 bomber over Libya i 2011. Opp mot 15.000 mennesker er drept under bombeangrepene ifølge en talsmann for FNs menneskerettighetskontor. Hundretusener er drept i Irak og Afghanistan.

Da de flirende amerikanske soldatene med sigarettsneipene i munnviken, sto der og pekte på genitaliene til nakne torturerte fanger i Abu Ghraib-fengslet, styrket det knapt den vestlige sivilisasjonens krigstokter i Irak. For ikke å snakke om da soldater urinerte på afghanske lik, mens de skrek: «Have a nice day, Buddy.» De avskyelige drapene og halshoggingsaksjonene til IS har også vokst ut av krigsforbrytelsene i Irak, Afghanistan og Libya. Ved å analysere situasjonen i de landene som er angrepet, er det helt åpenbart at bombingen, krigen og menneskerettighetsbruddene ikke har skapt stabilitet, sikkerhet og mer demokrati. Det er blitt mer terror, flere flyktninger og menneskelige tragedier. Det enkleste er ikke bomber.»

2. Madeleine Schultz har rett. Jeg er interseksjonell feminist. Men dette forklarer Madeleine Schultz bedre enn meg i Under Arbeid:

«Historisk sett har vestlig feminisme møtt mye kritikk for å være for opptatt av hvite middelklasse-problemer, slik at kvinner (og menn) som ikke er hvite, ikke middelklasse, ikke cis-kjønnet, ikke heterofile eller som har en funksjonsnedsettelse tidvis har følt at deres erfaringer ikke høres. Nå skal det sies at store deler av den feministiske bevegelsen i USA på 60-tallet ble dratt i gang av afroamerikanske kvinner, men det var allikevel ikke disse damene man så i media, bevegelsen ble missrepresentert. Med interseksjonell feminisme forsøker man å imøtegå dette problemet, og skape en feminisme som anerkjenner at samfunnet utgjør et komplekst vev av strukturer som gjør at individer erfarer ulike typer privilegier og ulike typer diskriminering.

Interseksjonell feminisme handler rett og slett om å anerkjenne at det å være jente med minoritetsetnisitet er forskjellig fra å være hvit jente, fordi man møtes av samfunnet på ulike måter og dermed høster ulike opplevelser og erfaringer. Å være farget arbeiderklassekvinne er forskjellig fra å være farget middelklassekvinne. Å være heterofil mann er forskjellig fra å være homofil mann – og fra å være hvit, eller farget, eller muslimsk, eller funksjonsnedsatt, eller ung eller voksen, eller lesbisk kvinne. Eksemplene på hvordan vi er like og ulike er utallige.»

Ingrid Hødnebø har forøvrig også rett om samme tema. 

3. Feministene har rett. Feminismen lever i aller beste velgående. Jeg har etterlyst takhøyde og slingringsmonn innen den norske feminismen. Forbausende nok ble det mottatt med åpne armer, bredere og sterkere feminisme. At feminismen er voksende, gjør at den må forvente juling. Det har den takla mildt sagt godt. At den har turt å kritisere seg selv i offentligheten som den har gjort i det siste, viser også styrke.

4. De svenske kvinnene har rett.  Stakkars Sverige. Eller? Hadde man gått ut fra hva kvinnene stemte, hadde de nå hatt en regjering bestående av Sossarna, Vänster, Miljöpartiet og Feministisk Intiativ. Om jeg hadde stemt FI? Nei. All ære til FI for å få feminisme på agendaen, men Vänster har alltid vært og vil alltid være et feministparti. Og jeg liker rødt bedre enn rosa.

5. Desmond Tutu har rett. Desmond Tutu mener Israel er et apartheidregime.  http://tv.nrk.no/serie/nyheter/NNFA41008914/22-09-2014

6. Emma Watson har rett. «Emma Watson sier blant annet i sin FN-tale: – Because the reality is that if we do nothing it will take 75 years, or for me to be nearly 100, before women can expect to be paid the same as men for the same work. 15.5 million girls will be married in the next 16 years as children. And at current rates it won’t be until 2086 before all rural African girls will be able to receive a secondary education.»

6. Emilie Nicolas har rett. Her er den rykende ferske debutplata til Emilie Nicolas – “Like A Warrior”. Ute på Spotify fra og med i dag! Siden Fail og Pstereo har “rotert” hyppig i form av soundcloud-strømming, trekker jeg heller fram “Let You Out”  denne gang. Stemmen til Nicolas er noe av det sterkeste som er kommet fra Norge noengang, men tekstene. De er til tider ufine. På den bra måten. Hun er en kriger.

Infografikk om det svenske valget fra SVT.se

Forsidebilde: Skjermdump fra youtubeklippet med Emma Watsons FN-tale.