Skadelege narrativ og feigt fokus
Foto: Født i feil kropp, TV2
Tv2’s dokumentarserie «Født i feil kropp» som starta forrige mandag blei sett av 650.000 nordmenn og sprengte alle forventningar. Den handlar om menneske som opplev kjønnsdysfori, det vil seie ubehag ved at kroppsleg kjønn ikkje passar overeins med kjønnsidentitet. Personane i dokumentaren fortel på ein åpen og kjenslefull måte om sine livshistorier. Det er viktig at slike historier blir fortalt, men serien har valt å utelate historier som serieskaparane kan ha oppfatta som meir kontroversielle. Historier som illustrerar mangfaldet som fins blant menneske med kjønnsdysfori har blitt ekskludert frå dokumentaren.
Om ein opplev at kroppsleg kjønn og kjønnsidentitet ikkje samsvarar kan ein få diagnosa «transseksualisme», som gir rett til medisinsk behandling på Rikshospitalet i Oslo. Dei fleste i serien har enten denne diagnosa eller ønsker å få den. Dokumentaren nemner ikkje at rundt 70 prosent av dei som ønskjer kjønnsbekreftande behandling i Norge ikkje får tilbod om behandling. Serien kunne ha tatt opp at om ein i dag vil endre juridisk kjønn i Norge må ein kastrere seg – noko blant anna Amnesty International slår fast som eit klart menneskerettsbrot. Serien kunne også ha tatt opp den massive diskrimineringa på arbeidsmarknaden – men velgjer å ikkje gjere det. Serien velgjer i staden å ta for seg historier med narrativ som er påfallande like, spesielt med tanke på den store variasjonen i korleis menneske som opplev kjønnsdysfori sjølvforklarar.
Det er ikkje slik at ein på magisk vis flyg ut av eitt kjønn og inn i eit anna.
Å ”skifte kjønn”
Eit omgrep som går igjen i serien er «å skifte kjønn». Det er litt uklart for meg kva som blir lagt i dette omgrepet, då kjønn i andre delar av serien har blitt gjort synonymt med å følgje kjønnsnormer, men eg tar utgangspunkt i at det blir referert til å gjennomgå kjønnsbekreftande medisinsk behandling. ”Å skifte kjønn” er ein ekstremt problematisk ordbruk som mange opplever støtande. Det er ein sak at enkeltpersonar velgjer å sjølvforklare slik. Men når det blir ein konsekvent språkbruk, som nokon gongar virker påfallande konstruert, sender det eit signal om at alle som gjennomgår kjønnsbekreftande behandling «bytter kjønn». Det er ikkje slik at ein på magisk vis flyg ut av eitt kjønn og inn i eit anna. Ideen om å «bytte kjønn» bekreftar tokjønnsmodellen og synleggjer kun to alternativ: maskuline menn og feminine kvinner. Omgrepet reduserar menneske til å bli determinert av kroppen sin, når ein i staden kunne slå fast at det er identitet som er avgjerande for kjønnskategorisering.
Serien reproduserar heilt klare bilde av korleis personar som opplev kjønnsdysfori skal føle om kroppen sin.
Omgrepet ”født i feil kropp” er også problematisk. Det å bli født i ein anna kropp enn sin eigen er ikkje mogeleg. Å sende ut eit konsekvent signal til menneske som opplev kjønnsdysfori om av kroppen deira er feil, er ekstremt skadeleg for dei av oss som er usikker på sin eigen kjønnsidentitet. Kroppshat er allereie eit stort problem blant menneske som opplev kjønnsdysfori. Serien reproduserar heilt klare bilde av korleis personar som opplev kjønnsdysfori skal føle om kroppen sin. «Tanken på min eigen kropp er avskyeleg», fortel seriedeltakar André, utan at det på noko tidspunkt blir fortalt at menneske som gjennomgår kjønnsbekreftande behandling også kan ha eit godt forhold til kroppen sin. Ved å kun fortelje negative historier om kropp reproduserar ein idear om at for å få medisinsk behandling eller for å få kjønnsidentiteten sin respektert må ein hate kroppen sin.
Produsentane har ansvaret
Serien bekreftar heller enn å utfordre kjønn som fenomen. Kjønn blir gjort synonymt med normer for korleis jenter og gutar skal oppføre seg – at Emma leikte med dukker blir tatt til inntekt for at ho er jente. Ein får vite at å kle seg i blonder som gut er feil, og at gutar sitt breidbeint og ikkje går med kjole. I dei to første episodene har vi blant dei som uttrykker seksualitet kun møtt menneske i heterofile parforhold, mens det også blant menneske som opplev kjønnsdysfori fins alle mogelege seksuelle orienteringar.
Det er ikkje enkeltpersonane i serien sitt ansvar å gjere serien meir mangfaldig eller representativ. Seriedeltakarane har viktige historier å fortelje om livet sitt, og er tøffe som står fram offentleg. Ansvaret her ligg på produsentane – det er dei som velgjer ut kven som får fortelje si historie og kva delar av historiene som blir vist. Mange med andre historier har blitt ekskludert frå prosessen med å lage serien. Serien skaper dermed eit lite representativt bilde av kjønnsdysfori og kjønnsbekreftande behandling, samtidig som den tar bort ansvaret storsamfunnet har for diskrinimering og menneskerettsbrot.
–
Gjestebloggar Kai Eidsvik jobber som rådggjevar for Skeiv Ungdom på skule og antidiskriminering.
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Om trans og kink
TW: Denne artikkelen diskuterer eksplisitt seksuell tematikk. Jeg har opplevd at mange som ikke selv er trans har en holdning om at det å være […]
En kvinne i rekken: Refleksjoner om slektstilhørighet og kontinuitet fra et transkvinneperspektiv
Min prosess med å komme ut som trans begynte i november 2017. 24. februar 2018 var dagen da jeg bestemte meg for å komme ut […]
Jeg ble ganske matt av dette innlegget…det er så skivebom at jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Hvorfor prøve å nedgradere denne flotte serien fordi den ikke er sånn som DU synes den burde være ?? “Historier som illustrerar mangfaldet som fins blant menneske med kjønnsdysfori har blitt ekskludert frå dokumentaren.” Dette er en serie om de menneskene som er med – ikke noen andre. Det er millioner av mennesker som er `ekskludert` fra denne serien, fordi det ikke er _de_ den handler om. Det du savner, må bli en annen dokumentar – og for all del – den er hjertelig velkommen.
Serien prøver ikke å lage noe slags monopol / fasit på noe.
Den forteller historiene til dem det gjelder, og det må den da få lov å gjøre, synes du ikke ? Hvert menneske i serien har sitt liv og sin genuine eksistens,og jeg synes denne serien formidler dette på en praktfull måte.
Hilsen seer.
Takk Kai. Jeg er helt enig, flott serie, men den forenkler og viser et ganske ensidig bilde. Føler også de problematiserer for lite. Mye fokus på hvor heldige dem er med fantastisk støttende foreldre og omgivelser , som er flott, selvfølgelig, men det er ikke alle som er så heldig . Men de vises ikke.
Hei Kristin!
Eg syns ikkje alt er negativt med “Født i feil kropp”. Eg syns det er kjempeflott at menneske blir gitt arenaar til å fortelje om livet sitt. Det eg er kritisk til er signala serien sender unge menneske med kjønnsdysfori. Om vi samanliknar med homofili, hadde du synes det var uproblematisk om nokon hadde laga ein dokumentarserie om homofili, og intervjua 14 veldig maskuline homofile menn? Det signaliserar jo at alle homofile menn er veldig maskuline, og gjer det dermed endå vanskelegare å vere ein feminin eller androgyn homofil mann. Mange opplever at denne serien gjer det vanskelegare å for eksempel ha kjønnsdysfori og samtidig bryte med kjønnsroller eller å ha blitt avvist frå behandling på Rikshospitalet. Når mange menneske med kjønnsdysfori føler at dei blir misforstått på grunn av denne dokumentaren, forverrar det livskvaliteten deira.
Her er ein anna kritikk av serien som går på mykje av det samme:
http://www.blikk.no/index.php?option=com_k2&view=item&id=11775%3A–-ja-til-mer-kjønnsmangfold&Itemid=164
Mine reaksjoner på Madam artikkel “Skadelige narrativ og feigt fokus”
Jeg kjenner jeg blir litt oppgitt over at “definisjoner” skal skape en negativ vinkling på en fantastisk flott og viktig serie som virkelig setter fokus på noe som er så viktig å skape forståelse rundt, og som er et modig og stort skritt mot å skape forståelse rundt dette. Dette er en gruppe som kanskje ikke står øverst på barrikadene og gjør så mye ut av det, men prøver å få leve sitt liv som de vanlige menn og kvinner de er, men med en litt annen historie en de fleste andre.
Det serien handler om er å være født i feil kropp og ikke å skulle kunne “definere” seg frem til noe som helst. Her snakker vi om at det er helt feil i fra vi er små, ikke litt, men helt motsatt av hva “normen” er. Dette “begrepskaoset” som dessverre har ført til at alle slags identitetsforstyrrelser er havnet i en stor “sekk” og er blitt ristet godt sammen til å omhandle det samme er tragedie. Begrepet født i feil kropp er jo egentlig ganske avklarende i så måte og trans begrepet som dette er blitt lagt inn under kjenner jeg meg ikke igjen i. Det har ikke noe med min legning å gjøre, det handler ikke om å “bytte” noe som helst kjønn, det er heller ikke noe jeg kan definere meg frem til. Jeg kan for så vidt bare snakke for meg selv, men jeg har på ingen måte opplevd dette som å ha blitt kastrert. Sannheten er at det å våkne opp den dagen jeg endelig ble “hel” som menneske ikke opplevdes som noe annet en at det var helt naturlig og alltid hadde skulle vert sånn, som kvinne, helt og fullt som jeg faktisk har opplevd meg som alltid. Skulle bare ønske jeg hadde fått hjelp som barn og kunne få levd slik helt fra jeg var ung, det å kunne våkne hver morgen og ta som en selvfølge att kropp og følelser hører sammen er en helt fantastisk opplevelse. For meg så blir det denne artikkelen omhandler mer som diskusjonen om likestilte ekteskap, alle bør ha rett til den samme respekt og behandling selv om det er noe som regnes som “normalt” og noe ikke. Det denne artikkelen omhandler er mer mangfoldet som serien Jentene på Toten belyste litt om, Født i feil kropp handler om å være født inn i et skall som er det helt motsatte av det kjønnet vi mentalt er født med. Er bare så imponert over de som står frem på denne måten å forteller om det og Petter Vennerød som har laget denne flotte serien.
Marianne Nytveit
PS, sån til informasjon til vg så var je deltager i Serien Jentene på Toten
Kort innpå: Folk i “andre kjønnskategorier” ble portrettert i “Jentene på Toten”. Jeg tenker da på (i hovedsak) menn som kler seg og tildels lever som kvinner, uten at de dermed tenker på å gå helt over.
Denne serien så langt har på en redelig måte vist hva folk med kjønnsdysfori er for slags folk, og hva de går gjennom for å bli seg selv. Ta den for hva den er, ikke for hva du ønsker den skal være. Slutter meg ellers til Kristin Kjærviks innlegg.