Sint feminist? – Ja visst!
De siste dagene har debatten rast angående rap og sexisme og hvordan man skal tolke halvnakne kvinnekropper uten hode. Tonje Haabeth og Ingvild Mangseth Gjul beskriver i VG hvordan de oppfattet Outkast-showet under øya som sexistisk, og stilte spørsmål ved hvorfor denne opptredenen ikke ble plukket opp av norske musikkanmeldere.
Så svarer Martin Bjørnersen i Klassekampen på en smart måte, med mange gode poeng. Han viser at han har kjennskap til uttrykket, kan sette de nakne kroppene i kontekst, og minner om at alle kulturuttrykk bør forstås på sine egne premisser, og at Atlanta er et annet sted enn Skandinavia.
Så da tar de altså feil, disse feministene? Typisk feminister å tenne på alle plugger og å slenge rundt seg med begreper som objektivering og sexisme og det som verre er: kvinnehat! Hva er det egentlig sånne som meg hisser seg opp over?
For meg er det et bilde på en – beklager den dramatiske språkbruken – sexisme som jeg har vokst opp med.
Når jeg, på tross av påminnelsen om at Outkast tilhører en bestemt musikktradisjon, blir støtt av måten mange artister bruker kvinnekroppen i sitt utrykk på, så er det fordi det er personlig. Denne typen uttrykk oppstod kanskje på strippeklubber i Atlanta (hva vet vel jeg), men kvinnesynet det refererer til opererte i Lofoten da jeg vokste opp der, og er virksomt i dag i Oslo der jeg bor nå – ja, i hele den vestlige verden. Derfor er slike kulturuttrykk noe jeg ikke klarer å trekke på skuldrene av eller bare “ta det for det det er”. For meg er det et bilde på en – beklager den dramatiske språkbruken – sexisme som jeg har vokst opp med. Kanskje bare som små uskyldige kommentarer om puppene mine av en ukjent mann på gata eller på et utested. Eller som å bli tatt (uskyldig?) på rumpa av klassekompiser. Eller som at venninna mi som jobba som servitør på en fin restaurant til slutt måtte si opp fordi kommentarene om pupper og rumpe fra de mannlige gjestene ikke bare gjorde henne irritert og oppgitt, men ydmyka og såra.
det er med på å reprodusere et kvinnesyn som er virksomt i store deler av verden
Et sceneshow med elementer basert på et fornedrende kvinnesyn kan gjerne forklares som en referanse til et bestemt miljø, og det er jo god og grundig musikkjournalistikk. Men en slik forklaring gir meg ikke noe mindre å hisse meg opp over. Dette kulturutrykket refererer ikke bare til miljø i USA tilbake på 1990-tallet, men er med på å reprodusere et kvinnesyn som er virksomt i store deler av verden, og som jeg har levd med så lenge jeg kan huske. Jeg blir personlig støtt og sinna fordi det handler om meg. Det handler om å bli fratatt hode og verdighet og makt på bakgrunn av kjønnet mitt. Og det gjør meg så uendelig forbanna.
Av gjesteblogger Åshild Husjord Selboe, Lofotværing, feminist og sosiolog.
Foto: Outcast – Øyafestivalen 2014 av NRK P3 (CC BY-NC-SA 2.0)
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Hvit, velformet vintage
Titter du inn vinduet mitt skulle du tro at jeg hadde en romkamerat på nittifire. Ser du inn i skapet mitt ville du trodd jeg […]
Bilar, barn og bransjefolk
Kva er det eigentleg med bilar som gjer at både barn og bransjefolk veit at kvinner alltid køyrer kjerra og dessutan ikkje veit att og […]
” Jeg blir personlig støtt og sinna fordi det handler om meg. Det handler om å bli fratatt hode og verdighet og makt på bakgrunn av kjønnet mitt. Og det gjør meg så uendelig forbanna.”
Nei, det handler ikke spesifikt og personlig om DEG fordi du har samme kjønn. Skulle man tolket alle handlinger i hele verden som personlig på bakgrunn av kjønn, hadde ikke verden vært et bedre sted.
Skal menn rundtom i hele verden bli “FORBANNA” hver gang en mann blir skutt på TV? Eller hver gang en mann er “the bad guy” i en tvserie, film eller annet skuespill? Nei, de fleste menn tenker ikke over det engang.
Skal menn rundtom i hele verden bli forbanna over alle kampanjene om “stopp vold mot kvinner”, selvom det er flest menn i verden som blir utsatt for vold, og flest menn som blir drept i krig o.l?
Hvor ofte hører man om dette?
Feminisme handler om likestilling, sier “dere”, men jeg ser da inderlig lite om temaer som dette. Tviler på at feminister bryr seg spesielt mye om det andre kjønns rettigheter så lenge ikke ordet “kvinne” er inne i bildet.
Menn som er opptatt av likestilling og som ikke ønsker å ha en tilværelse og kjønnsrollemønster som på 50-tallet, er feminister, sier “dere”, men utifra både denne nettsiden og andre feministiske nettsider er det vel strengt tatt kun kvinnenes rettigheter som blir tatt opp.
Derfor, er jeg -ikke- en feminist.
@Petter: Når det gjelder kjønnsroller vil alle tjene på at rammene blir mindre trange. Også menn. Jeg som feminist blir ikke “forbanna” hver gang en kvinne blir skutt på TV, men jeg setter pris på gode, realistiske kvinne- og manneroller. Som for eksempel Orange is the new black, hvor kvinner også er “bad guys”. Den er det skrevet om på maddam. Men, det er et helt annet tema enn det Åshild har skrevet om, dette innlegget handler om debatten rundt Outcast-showet på Øya, vet ikke om du leste hele innlegget hennes?
Jeg leste innlegget, og er fult klar over hva innlegget omhandler, og kommentarene mine var siktet mot de linjene jeg siterte som ble skrevet i innlegget. Tok meg forøvrig friheten til å gå inn på enkelte ting som ikke ble skrevet om i innlegget.
Uansett;
” Jeg blir personlig støtt og sinna fordi det handler om meg. Det handler om å bli fratatt hode og verdighet og makt på bakgrunn av kjønnet mitt. Og det gjør meg så uendelig forbanna.”
Poenget mitt var at dersom man skal ta seg personlig nær av hendelser på bakgrunn av hvilket kjønn man har, og hvilket kjønn personene hendelsene involverer har, så er man med på å forhindre likestilling mellom kjønn ved å differensiere hva som er greit og ikke på bakgrunn av kjønn.
Om jeg river av hodet på en Barbie-dukke, går jeg tydeligvis personlig til angrep, frarøver makt og verdighet og støter feminister.
Gjør jeg det av en Ken-dukke, tviler jeg personlig på at det skaper spesielt sterke reaksjoner.
Gjør jeg det av en dukke uten noe spesielt kjønn, vil jeg heller antakeligvis ikke skape sterke reaksjoner.
Dette er selvsagt kun for å sammenligne, men poenget er det samme.
På den måten blir hele greia feil, ved å allerede på et så lavt nivå differensiere mellom kjønn, noe mange (meg selv inkludert) trodde at feminister aktivt jobbet i mot.
det er noen koplinger her som ikke er intuitivt riktige. jeg har lest innleggene til haabeth og gjul og likte dem fordi de gav uttrykk for at de ikke likte outkasts oppsett. jeg ville trolig heller ikke likt det. men det er noe med å kople et artistisk uttrykk sammen med det faktisk å få kommentarer på puppene sine eler bli klådd på rumpa. Det ene er et uttrykk på en scene, det andre er en negativ personlig opplevelse som gjelder en selv i møte med andre mennesker. det mangler en begrunnese for at denne typen kunsneriske oppsett reproduserer et negativt kvinnesyn. I første omgang er det rett og slett ikke begrunnet. for det andre har vi mange andre kulturuttrykk som avbilder handlinger vi ikke liker, men dette betyr ikke uten videre at de legitimeres. i en kriminalroman for eksempel beskrives ofte mord og man setter seg endog inn i morderens situasjon. men dette er jo ingen legitimering av mord. Dette er jo også enda fjernere i forhold til en kritikk av outkasts for de viser jo bare nakne kvinnekropper og ikke noe overgrep. For det tredje -og her tror jeg uenigheten mellom meg og Selboe er størst – så er det ikke gitt at seksuell oppmerksomhet er fornedrende. den blir fornedrende når det er tvang inni bildet og hvis en samtidig med seksuell interesse markerer en nedlatende holdning overfor kvinnen. Jeg opplever at feministisk tenkning – eller deler av den feministiske tenkningen for det finnes mange slags feminisme – fastholder koplinger her som ikke er selvfølgelige. det er ikke noe i veien for at jeg kan bli kåt på en dame samtidig som jeg blir imponert av doktorgraden hennes – eller hennes intelligente replikker.snarere tvertimot. nå finnes det trolig menn som ikke får til å bli kåt om damen ikke er “dum og deilig”. Dette er et negativt og kvinnefornedrende syn. og bunner trolig i menns engstelse for å bli seksuelt avvist av en kvinne. Er hun dum er det trolig lettere å ta avvisningen. men omvendt kan kan en ikke slutte at en seksuell interesse – det være seg i levende live eller i forhold til et kunstprodukt i vid forstand – også et pornografisk et – at en seksuell interesse overfor en kvinne i seg selv innebærer noen slags fornedrelse av henne. prøv å begrunne det bedre, Åshild Husjord Selboe!!!