Av Gjesteblogger Elisabeth Løland, sentralstyremedlem i KrF og tidligere leder av KrFU

Det regner bomber på Gaza. Mer enn hver fjerde syrer og seks millioner irakere er på flukt. Øst-Ukraina har blitt en slagmark. For en gangs skyld har avisene nok å skrive om i juli. Sagt på en annen måte: for en gangs skyld er verdens væpnede konflikter mer spennende enn badetemperaturer og snåle sommerjobber.

Jeg skulle ønske det skjedde oftere. Ikke fordi jeg liker å lese om andres lidelse, men fordi det er spiller en rolle at historiene fortelles. Det spiller også en rolle hvem sin historie som fortelles.

 Alt for ofte blir krig menns historie og kvinners skjebne.

Historien handler om menn og fortelles slik den er sett gjennom menns øyne. Vi regner slutten på slaveri som den dagen menn ikke lenger kunne regnes som eiendom, selv om mange  kvinner fortsatt var (og er) eid av sine menn. Vi sier at vi fikk allmenn stemmerett fra den dagen alle menn kunne stemme, selv om kvinner ikke fikk samme rettigheter. Vi må ikke gjøre samme feilgrep. Vår generasjon må fortelle og lytte til også kvinnenes historie. Spesielt kvinner i konfliktområder.

Krig rammer hele samfunn. Det er vanskelig å i si at frykt, vold og matmangel er vondere for en (kvinne) for en annen (mann). Allikevel er kvinner doble ofre i krig. De taper både på konsekvenser av selve krigen og utvikling av kvinners rettigheter som stagnerer. Da første verdenskrig brøt ut diskuterte kvinnebevegelsen i europeiske land om man skulle legge uenigheter til side mens krigen pågikk. Noen la ned kampen for en tid, men mange kvinner hadde nok måttet vente lengre på sine rettigheter hvis ikke kvinnebevegelsen kjempet for sin like rett til å påvirke sine lands politikk i både freds- og krigstid.

Kvinner sitter ofte med nøkkelen til en bedre fremtid for hele samfunn.

De har ansvar for familien, og det er anerkjent at å hjelpe kvinner er noe av det mest effektive vi gjør for å bekjempe den globale fattigdommen: en kvinne som arbeider seg ut av fattigdom, løfter hele familien med seg. Å satse på kvinner og likestilling er derfor en målrettet og effektiv utviklingsstrategi.

Hvis du har noen dager igjen av ferien vil jeg derfor oppfordre deg til å bruke noen kroner og litt tid på kvinner i konflikt – noen kroner på de som lider nå, og litt tid på de som har en historie å fortelle. Her er tips til hva du kan gjøre:

Du kan gi: 

• Et lån til en kvinne i et konfliktområde (for eksempel gjennom Kiva, som lar deg gi lån på 25 dollar gjennom kvalitetssikrede utlånere).
• En latrine for 20 personer gjennom Kirkens Nødhjelp. Dårlige sanitærforhold rammer kvinner hardt, fordi de risikerer overgrep eller kidnapping hvis de forlater landsbyen for å bruke buskene som toalett.
• Støtte til Plans jentefond, som fremmer likestilling og gir jenter skolegang.Du kan lese/se: – Hva som egentlig skjer med kvinner i Kongo, og problemet med begrepet «voldtekt er et våpen i krig».- En bok som lar deg se en konflikt gjennom en kvinnes øyne.

Her er noen historiske romaner jeg kan anbefale, og som på ulike måter forteller kvinners historie:

•  «Kjempenes fall» av Ken Follet. En bok om første verdenskrig som forteller både om sivilbefolkningens skjebne og om diplomatiets strategier, begge deler delvis med kvinners stemme. Flere av hovedpersonene er kvinner.
• «Ville Svaner» av Jung Chang. Tre kinesiske kvinners historie om de store omveltningene i Kina på 1900-tallet.
• «Between Shades of Gray» av Ruta Sepetys. Historien om den Sovjetiske okkupasjonen av Litauen, fortalt gjennom en ung jente som sendes i konsentrasjonsleir.
• «Huset ved Moskeen» av Kader Abdolah eller «Det som ventet meg» av Parinoush Sainee. Begge bøker om kvinners skjebne og kamp under opprør og omveltninger i Iran.Ikke tid til en hel roman?

Prøv noen av Anna Akmatovas dikt, en sovjetisk dikter som var kritisk til det sovjetiske regimet og fortalte kvinners historie i mange av sine dikt. Min favoritt er «Lots kone». Historien i diktet kommer fra første mosebok i Bibelen, der Lots kone, som ble til en saltstøtte fordi hun snudde seg tilbake da familien flyktet fra hjemmet sitt, får to korte setninger.

Det finnes mange flere bøker man kan lese og gode aktører man kan støtte, legg gjerne igjen forslag i kommentarfeltet!

Foto: Relief effort for Syrian refugees in Syria-Lebanon border, March 2012, Photography by Mustafa Öztürk