Skolekultur

Noen har forsket på skolekulturer, heldigvis. De har ikke bare synset om hvordan det var på sin egen skole da de gikk der. På lærerskolen studerte vi skolekulturer. Jeg ønsker å jobbe på en skole med en skolekultur som er samarbeidende, og der det er lærere som driver utviklingen. Jeg ser en helt annen retning gjennom skoledebatten i Norge og den nye arbeidstidsavtalen til lærerne.

skole 2

Jeg ryddet i notatene mine fra lærerhøgskolen i forrige uke. Der fant jeg pedagogikkeksamen jeg skrev på høgskolen i Oslo i 2011. Jeg ble nesten litt imponert over hva jeg kunne på det tidspunktet. Uansett, jeg hadde krevet om skolekultur.

Påtvungen kollegialitet. Det er et begrep brukt for å beskrive en skolekultur (av Andy Hargreaves). Det kjennetegnes ved at samarbeidet er fastsatt i tid og rom av skoleledelsen. Det er bestemt når og hva som det skal samarbeides om. I kontrast til dette står en samarbeidende lærerkultur. Det kan være spontane og korte møter når det er behov for dette. En samarbeidende lærerkultur er utviklingsorientert, i motsetning til en skolekultur med påtvungen kollegialitet. Der finner du en skole som er implementeringsorientert. En skolekultur som er utviklingsorientert, betyr at lærerne selv tar initiativ til endringer og utvikling i skolen, ofte ut i fra egne ideer og prosjekter. Er skolen implementeringsorientert, samarbeides det for å implementere pålegg og krav som kommer fra utsiden. Det fins det mye av i skolen. Noe må det være, med det er for mye. Et enkelt eksempel på at lærernes eget initiativ til utvikling ble overkjørt av kommuneledelsens behov for implementering er fra en skole i Bærum kommune jeg hadde praksis på under lærerutdanningen. Der hadde lærerne selv utviklet vurdering- og utviklingsskjema som de brukte for å gi en grundig tilbakemelding på elevens utvikling til eleven selv og foreldrene. Lærerne var fornøyde. Så bestemte Bærum kommune at alle skolene i hele kommunen skulle bruke samme skjema. Et skjema lærerne mente langt fra var bedre. Det betydde lite at denne skolen ikke ønsket de nye skjemaene, og kommunen var ikke interessert i å høre hva lærerne hadde å si. Skoleutvikling gjort av lærerne ble satt til side til fordel for det ledelsen i kommunen ønsket. Denne skjema-saken er ikke like kjent som den i Sandefjord, men viser noe av det samme.

Jeg ønsker å jobbe på en skole med en samarbeidende skolekultur. Der samarbeidet er omfattende, over tid og der lærerne og fagligheten til lærerne er det som driver utviklingsarbeidet. Det er ikke den retningen jeg ser at skolen med den nye avtalen tar. Den tar utgangspunkt i at lærere selv ikke ønsker å ta initiativ til samarbeid og utvikling. Men legger opp til at ledelsen skal kunne styre mer av tiden til samarbeid. Så er ikke fravær av bundet tid det samme som en samarbeidende skolekultur, men det er ikke KS opptatt av. De har fokus på å kunne styre mest mulig av tiden til skolene, ikke hvordan skolene skal kunne utvikle en god skolekultur.

Det var da, og er fortsatt, helt innlysende for meg at vi må strebe etter en skole som ikke kun er implementeringsorientert, men en skole som er utviklingsorientert.

Hva en god skolekultur er lærte jeg på lærerhøgskolen i Oslo. Det var da, og er fortsatt, helt innlysende for meg at vi må strebe etter en skole som ikke kun er implementeringsorientert, men en skole som er utviklingsorientert. Det er skummelt hvordan debatten om skolen er fullstendig robbet for faglighet. Alle kan og mener noen om skole. Alle har gått på skole. Alle er eksperter på skole. Alle har en nabo som er lærer. Alle vet hvor mye eller lite denne naboen jobber. Alle mener noe om ferieordningene til lærere. Alle har en anekdote, som bør være styrende for skoledebatten. Alle mener noe om hvordan jeg skal bruke tiden min.

Ikke alle har forsket på skolekulturer. Heldigvis har noen flere gått på skole og studert det, en del forskere har forsket på. Alle som har gått på lærerhøgskolen har studert ulike skolekulturer, hva som karakteriserer de, og lært om hvor stor betydning en skolekultur har for elevene. Vi som har studert skolekulturer kan se at med den nye arbeidstidsordningen for lærere nærmer vi oss en annen skolekultur enn den skolekulturen jeg ønsker meg. Den legger grunnlaget for en skolekultur med påtvunget kollegialitet og der lærerne er fratatt sin status som fagpersoner. Der lærere skal drive med implementering og ikke utvikling.

Når du sier at lærerne må være på skolen 7,5 timer hver dag, og ledelsen skal legge til rette for samarbeide er det første skritt bort fra en skole der lærerne selv tar initiativ til utvikling og samarbeid. Nå er det noen andre enn lærerne som skal bestemme hva vi skal implementere, samarbeide om og når vi skal gjøre det.

Bilde: Teaching controversial issues av Ian Cook (CC BY-NC-SA 2.0)

Om forfatteren

Åshild

Åshild

Jeg er 28 år og er lærer. Jeg bruker resten av tiden min på politikk, tacospising, blogger med bilder av antrekk og trimming på treningssenter.

Visit Website

Comments are closed.