Illustrasjonsbilde: Dan-Morris, “Hide and seek”, (CC BY-NC-ND 2.0)

Som kvinne og mor kan jeg holde meg til morsrollen og realisere meg selv gjennom ungene. Det er sosialt akseptert. Ingen letter på øyelokket hvis jeg velger meg bort fra samfunnsdebatten, for der er det allerede aksept for at kvinner ikke mener noe.

Jeg må innrømme at det provoserer meg. Det er ikke riktig at kvinner skal gjemme seg vekk på egne blogger og tenke protestene, men aldri skrive dem. Det er ikke riktig når kvinner fremstilles, og fremstiller seg selv som tause, støttende, sokkestrikkende mødre. Vi er mer enn det!

Kvinner er ikke eksperter

Det er en kjent sak at det er mangel på kvinnestemmer i samfunnsdebatten. Mediene bruker oftere kvinner enn menn når det kommer til saker som omhandler foreldrepermisjoner og andre saker som tradisjonelt er mer forbundet med kvinner enn menn, fedre er annenrangs foreldre. Mediene bruker kvinner når det kommer til private valg og personlig erfaringsbasert kunnskap. Når Dagsrevyen skal  ha ekspert-uttalelser, inviteres menn og ikke kvinner. Kvinner er representanter for sitt kjønn, menn er representanter for sak. Kvinner er altså ikke like viktige som menn, vi er kulisser og bare eksperter på oss selv. Noe skurrer.

Kresne kvinner

Det sies at kvinner er kresne på sin tid og derfor skeptiske til alt som kan stjele tid fra kjøkkenbenk og unger. Tilliten til menns bidrag på hjemmebane er lav. Det sies at kvinner er utsatt for hets og kjønnskrenkende trusler og at det er grunnen til at kvinner er fraværende i debattene. Noen hevder også at kvinner ikke er politiske aktive fordi det ikke legges til rette for deltakelse. Sekstimers-dagen er visstnok løsningen på det.

Sokker og identitet

Det kan være mange grunner til at kvinners røst er mindre attraktiv enn menns. Noe av grunnen kan være at kvinner vurderer risiko og er mindre spontane. Når vi kvinner uttaler oss gjør vi oss sårbare fordi uttalelsene er oss. Å skille mellom sak og person, synes mer naturlig for menn enn kvinner. Antakelig er det derfor kvinner blogger om håndarbeid, barn og estetikk i ulike former, for da viser vi frem en ting, et produkt. Vi distanserer oss og blir mindre sårbare.

For hvem kritiserer vel en sokk?

Kvinner støtter ikke hverandre. Vi er opplært til å tro at kvinner alltid støtter kvinner, men det stemmer ikke. Som artikkelen fra forskning.no viser, så sank kvinneandelen blant kildene til Dagsrevyen dersom kvinner var journalister. Kvinner velger altså vekk kvinner. Menn velger inn kvinner. Det slår beina under forestillingen om at kvinner støtter hverandre. Det viser også at kvinner i større grad bør søke til hverandre og danne nettverk. Kvinnenettverk er en bra ting.

Strikkepinner og pjatt

Selv kjenner jeg motstand mot rene kvinnenettverk og -kvinnefellesskap. Jeg ser for meg strikkepinner og pjatt. Jeg ser for meg kvinner som snakker om «oss» og ikke ser individer. Eller som kommer med anekdoter og ikke setter det i sammenheng med samfunnsstrukturer. Jeg har ikke noe positivt bilde av kvinnefellesskap, det kjennes klamt. Det handler kanskje om selvjustisen, om janteloven, om kompleksene jeg forestiller meg at preger slike fellesskap. Motstanden min er basert på følelser og fordommer. Artikkelen fra forskning.no viser at jeg burde legge fordommene mine til side og heller ta tak i dem – ikke holde avstand.

Kvinnemakt og selvgransking

Det er vanskelig å godta at menn gir nyheter større autoritet og gjennomslagskraft enn kvinner. Det er vanskelig å godta at kvinner ikke står for objektivitet, men bare er ekspert på seg selv og sitt levde liv, for det teller egentlig ikke. Det er eksempler som bare er relevante der og da – de lange linjene uteblir.

Jeg er kanskje selv skyldig i et splittet kvinnefellesskap, jeg kritiserer mine medsøstre i deres fraværenhet i samfunnsspørsmål, ser litt ned på dem som aldri mener noe om samfunnsforhold. Hva er de redde for?

Kvinners identitet

Kanskje lav kvinneandel blant eksperter, skyldes at kvinner står alene når det stormer og før stormen starter. Kvinnefellesskapet er der ikke. Vi rakker ned på hverandre, minner hverandre på at barn er det som betyr mest, og den kvinne som ikke prioriterer barna er en Dårlig Mor. Ingenting er viktigere enn å forsvare sin morsrolle, selv ikke viktige politiske posisjoner, viser en fersk doktorgrad gjengitt i Dagsavisen. Når kvinner rammes på sine såreste punkter, trekker vi oss.

Hvis vi skal gjøre kvinners stemmer relevante, må vi slutte å holde hverandre nede og slutte å spørre oss selv hva en mann ville gjort. Vi må gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger, ta hverandres ambisjoner på alvor og ikke gjøre høyrøstede menn til årsaken til tausheten vår.

Hvis kvinner skal bli tatt på alvor, må vi ta oss selv på alvor – vi må selv sørge for at vi blir hørt!

Av gjesteblogger Anne-Helene Ose-Johansen, også kjent som Lammelåret. 

Illustrasjonsbilde: Dan-Morris, “Hide and seek”, (CC BY-NC-ND 2.0)

Kilde: Færre kvinnelige eksperter i nye Dagsrevyen, forskning.no