Denne helgen er jeg på Nordisk Forum i Malmø, hvor et stappfullt program byr på mange spennende Innlegg, debatter og nye vinklinger. Jeg kom over et norsk bidrag om aktivt likestillingsarbeid i barnehagen som fikk meg til å tenke. Kan vi alle se oss selv litt mer utenifra?

KUN, Senter for kunnskap og likestilling, som driver aktive likestillingsprosjekter på lokalt nivå, fortalte om et spennende likestillingsprosjekt i barnehagen. Prosjektet går ut på å gå inn i helt vanlige barnehager og observere hvordan de ansatte behandler barna og om det foregår forskjellsbehandling etter kjønn.

For å finne dette ut bruker KUN filmkamera i barnehagene. Materialet analyseres blant annet ved å måle tid brukt med barn i konkrete situasjoner som påkledning og måltid.

Se film fra prosjektet her!

Jeg synes de ansatte som var med i prosjektet er utrolig tøffe.

Resultatene fra prosjektet viste at de ansatte brukte mye mer tid med guttene enn jentene. Dette skjedde helt ubevisst

Har jeg forskjellsbehandlet gutter og jenter i barnehagen?

Opp gjennom årene har jeg jobbet som barnehageassistent i flere perioder. Innlegget til KUN fikk meg til å tenke over mine egne erfaringer fra barnehagen. Hvordan jobbet jeg med barna? Brukte jeg navnet til guttene mer? Forventet jeg mer orden og lydighet fra jentene?

Jeg liker å tro at jeg ikke gjorde det. Men da jeg så filmen fra prosjektet til KUN kjente jeg meg igjen. Også de ansatte i denne barnehagen som ble filmen var overrasket da de så filmene og analysene.

Forskjellsbehandlingen utarter seg ulikt, og kan nok slå begge veier. Men forsøket fra KUN viser at det brukes mer tid på samtaler med guttene og at de barnehageansatte henvender seg til guttene med navnet deres mye oftere enn jentene.

Vi lever i et samfunn hvor gutter og jenter ofte blir behandlet ulikt helt fra før de blir født. Ubevisst, men ganske gjennomgående foregår det kjønnet forskjellsbehandling.

Med denne bevisstgjøringen har vi kanskje en kjempemulighet til å påvirke barna til å bli friere fra kjønnsroller?

Å se seg selv utenifra

Jeg synes de ansatte som var med i prosjektet er utrolig tøffe. Å bli filmet i en hektisk arbeidsdag i barnehagen er i seg selv en kjempeutfordring. I barnehagen skal mange behov dekkes av relativt få ansatte. Å stoppe opp og bokstavelig talt se seg selv utenifra gir rom til ettertanke. Med denne bevisstgjøringen har vi kanskje en kjempemulighet til å påvirke barna til å bli friere fra kjønnsroller?

Endringsvillige barnehager

Barnehagen er en av de institusjonene som visstnok er mest endringsvillige og åpen for forandring. Er skolen og SFO klare for samme analyse? Jeg tror vi trenger konkrete likestillingstiltak nettopp der vi lever livene våre og utvikler oss, som for eksempel i skolen. Det er her endringen kan være størst.

Disse små, men kontinuerlige og ubevisste mønstrene som vi reproduserer bidrar til å styre måten jenter og gutter utvikler kjønnsroller og sine identiteter.

Vi har altså mulighet til å bli bevisst et uheldig mønster som starter allerede i barnehagen. Her på Nordisk Forum har jeg møtt Svenske og Islandske fagpersoner som har yrker og stillinger som ikke finnes i Norge. De jobber med konkret likestillingsarbeid i barnehager, skolen, og i lokalsamfunnet. Våre naboland har funnet metoder og midler til å arbeide aktivt og kontinuerlig med likestilling.

På tide at vi følger etter?

Forsidebilde: Broager Børnehave maler manifestet i Sonderborg.dk-Porten til Sønderborgs Photostream CC BY 2.0

Bilde 1: Børn i Broager havde mobning på programmet i Sonderborg.dk-Porten til Sønderborgs Photostream CC BY 2.0

Bilde 2: Broager Børnehave maler manifestet 2 i Sonderborg.dk-Porten til Sønderborgs Photostream CC BY 2.0

Dagens gjesteblogger:

Marie Rydland er tekstildesigner og feminist fra Oslo.  Marie er medlem av Kvinnefronten og deltaker på Nordisk Forum 2014 i Malmø.