Norges tronarving skal ikke lenger gå på en offentlig skole i Asker, men skal begynne på en privat skole i Oslo for å bli bedre i engelsk.  Lillebroren skal også slutte, og begynne på en Montesorriskole.

Prinsessens skole koster foreldrene rundt kr 100 000 i året for et barn, Montesorriskolen har ikke samme store prislapp.

Denne saken bidrar til å illustrere inkonsekvensen i det norske samfunnet, fordi vi elsker kongefamilien vår – tydeligvis uforbeholdent.

Kongefamilien lever på et rykte om at de er som oss, resten av den norske befolkning. Den dag i dag kan vi skryte av at vi har en kongefamilie som tar offentlig transport.  Bortsett fra at det bare skjedde en gang.  I 1973!

Den nasjonale historien er at vi har en kronprinsfamilie som liker å dra på festivaler, men det de rent faktisk gjør er å arrangere egne festivaler for å feire seg selv.  De nye arvingene  skal også få den samme oppveksten som oss, med brunost på brødskiva og melk i glasset.  Det å vokse opp i kongefamilien er jo noe annerledes enn i familien Hansen, men likheten – og det normale – har vært etterstrebet i form av at de får samme skolegang som oss. Dette er det nå slutt på.

Den norske kongefamilien er fjern fra den norske hverdagen, det har de alltid vært. Det er ikke noe poeng i å lure oss selv til å tro at de ikke er det. Og kongefamilien selv gjør heller ikke så mye for å få oss til å tro dette. Det er noe vi åpenbart bare gjør helt av oss selv.

Når kronprinsparet velger en privat skole, så velger de vekk det resten av landets innbyggere har skapt sammen.  De velger vekk de offentlige løsningene, det som må fungere og være godt nok for resten av barna er rett og slett ikke tilstrekkelig for deres.  De har valgmuligheter som regelrett er gitt de av det norske folk, og de benytter seg av de på tross av at de færreste av oss andre kan gjøre det.

Den samme tendensen ser vi også bak valget om å ta ut barna fra skolen for å dra på dannelsesreise. Igjen valgte de å gjøre det motsatte av hva regelen er for alle andre –  å ikke ta de ut av skolen.  De trenger rett og slett ikke følge de samme reglene, verken faktisk eller som rollemodeller.

Begrunnelsen for å overføre Ingrid Alexandra er at hennes fremtidige rolle krever bedre engelsk. Ingrid Alexandra har åpenbart ikke noe hun selv skulle ha sagt i spørsmålet. Dersom en imam hadde overført sønnen sin til en islamsk skole med begrunnelsen er at hans fremtidige rolle som imam krever det ville det blitt opprop.

Hvorfor er det slik at vi godtar en slik ordning på toppen av samfunnsstigen? For vi gjør det, i en (sikkert kort, men dog) undersøkelse er det store flertallet støttende til kongefamiliens overføring til privatskoler. Med påfølgende bruk av statens penger – på å undergrave statlige løsninger.

Er det en del av den norske folkesjela å alltid ønske å ha en egen slekt som er litt over oss andre? La de få bade i luksus slik at vi kan sole oss i glansen de oppnår på den internasjonale arenaen, men samtidig fortelle oss selv at de er som oss – at de er “våre”.

Familien er både hevet over kritikk – journalistene får omtrent bare stille spørsmål om de synes det er fint vær og lignende. De svarer ikke på kritiske spørsmål, og de tillater ikke økonomisk innsyn. Debatten rundt det danske kongehusets økonomiske anliggender som har gått friskt i nabolande ble forsøkt dratt i gang i Norge, men her virket ingen interessert i den delen av statsregnskapet.

Saken om overføringen av kongehusets barn til private skoler viser bare at kongehuset rett og slett ikke kan gjøre feil. Selv om de sier at det tilbudet vi andre har er ikke verdt nok for de, de er bedre – og de bruker våre penger på å finne andre løsninger så synes vi de er storflotte. Det er uforbeholden kjærlighet det.

Bilder: Offisielle pressebilder fra slottet