Kvinner som slenger dritt om menn: det er åpenbart noen sure feminister ute og går her. Under overskriften ”Hemmelig kvinnekalas” skriver Dagens Næringslivs (DN) Mina Ghabel Lunde om hvordan menn ”får gjennomgå på facebookforumet Det Selskabelige Diskusjonsforening”.

Den Selskabelige er en av mange tusen lukkede grupper på Facebook. Gruppen har over 2700 medlemmer, og det eneste medlemmene har felles er at de er kvinner. Lunde refererer i sin kronikk i DN til en debatt og trekker frem usaklige kommentarer som henger ut journalisten Frank Rossavik. ”Jeg lurer på hvorfor kvinner som brenner inne med tanker og meninger om det å være kvinne ikke vil dele budskapet med alle som er interessert” spør Lunde. Vi støtter ikke angrep på menn som ikke kan forsvare seg, men det er viktig å understreke at dette forekommer ytterst sjeldent. Å sverte en hel diskusjonsgruppe fordi noen har gått over streken, er ikke rettferdig. Den Selskabelige er ikke på noen som helst måte mannsfiendtlig. I 99 prosent av tilfellene handler debattene om kvinner og kvinnesaker. Her foregår også en del samtaler om kvinnekroppen, basert på egne erfaringer, som er sensitive og som det antagelig ikke føles greit å skulle snakke om med menn tilstede.

Med Den Selskabelige har vi har opprettet vårt eget rom der vi får plass til å diskutere blant annet kvinnerollen, kvinnekroppen og feminisme  på egne premisser. Det er en kvinnegruppe med lav terskel, stor takhøyde, og respektfulle meningsutvekslinger mellom kvinner. Svært mange av de som er medlemmer skriver  at gruppen er veldig viktig for dem. Fordi utenfor dette rommet er store deler av den offentlige debatten dominert av menn som er journalister, politikere og tenketankere, som diskuterer på facebook, som mingler med hverandre, drikker øl sammen, som koseprater på tv og som tvitrer på tvers av  den politiske skalaen. Det er ingen tvil om at det er menn som i all hovedsak både tar og får mest plass i den offentlige debatten. I dag er det slik at 20 prosent av kildene i norske aviser er kvinnelige, mot 80 prosent mannlige.  Så la oss gjerne snakke om nettverk, kjønn og den offentlige debatten, men da kan vi komme på ganske mange problemstillinger som er langt mer prekære enn Den Selskabelige. 

Hva kommer det av at det er så mye lettere å gyve løs på kvinnenettverk? Vi har nå brukt vinter og vår på å kritisere sukkerspinn og damer som heier på hverandre på sosiale medier og kvinnemiddager. Hvorfor er det  kvinners måte å bygge hverandre opp på, og kvinners nettverk vi vier tiden vår til å rakke ned på og kritisere? Det er fristende å spørre om det er fordi det er mindre risikabelt og ubehagelig å angripe kvinners nettverk, enn innflytelsesrike mannsnettverk. Lunde har forklart at hun med sin kronikk påpeker problematiske konsekvenser av forumet. I serien ”problematiske konsekvenser av åpne og lukkede nettverk eller fora” er det nesten utrolig at denne facebookgruppen har fått tildelt en side i et av landets største aviser. En viktigere og mer relevant debatt hun kunne tatt er for eksempel åpne debattfora: hvem er det som deltar her, og hvem er det som ikke tør å delta? Her på Maddam har vi streng moderering i kommentarfeltet nettopp fordi at vi ser hvordan trakasserende kommentarer fra menn gjør at kvinner kvier seg for å delta i debatten.

Det er fristende å spørre om det er fordi det er mindre risikabelt og ubehagelig å angripe kvinners nettverk, enn innflytelsesrike mannsnettverk.

Lunde sammenligner forumet med den mye omtalte herremiddagen i Bergen, som har blitt mye kritisert blant annet fordi den har stengt kvinner ute. Sammenligningen er dårlig av flere grunner. Herremiddagen handler om arbeidsrelatert nettverksbygging, og den har ikke et formål som tilsier at det å utestenge kvinner burde være nødvendig. Herremiddagen kan gi mannlige ansatte i næringslivet et fortrinn fremfor kvinnelige gjennom nettverk og faglig input. Den Selskabelige har et formål som er direkte knyttet til kjønn, og skal bidra til erfaringsutveksling om det å være kvinne. Og da er det lite sjokkerende at forumet er forbeholdt kvinner.

Så hvorfor bruker kvinner tiden sin på å rakke ned på kvinnefellesskap, mens så mange av de mest innflytelsesrike nettverkene bestående av menn får gå fri? Det er dessverre ganske typisk, av hundrevis av tråder om et vidt spenn av kvinnesaker, alt fra barneklær til voldtekt, kvinner i film og arbeidsfordeling i hjemmet, så trekker Lunde frem fire sure sitater om en mann. Det er også klassiske fordommer om feminister: de er irrasjonelle og hater menn. Alle kvinner som på en eller annen måte har organisert seg har blitt møtt med samme nedlatende kommentarer. I sin tekst i DN scorer derfor Lunde billige poeng ved å bygge oppunder stereotypier om både kvinner og feminister.  Det tjener ingen, foruten antifeminister som får bekreftet sine fordommer.

Lunde har rett i at det er medlemmer i Den Selskabelige som allerede besitter makt; stortingsrepresentanter, næringslivstopper, journalister og redaktører. Men de aller fleste av de 2700 medlemmene i gruppen er vanlige kvinner som ikke har annen agenda enn erfaringsutveksling og bevisstgjøring. Gruppen er for dem en viktig møteplass.

Vi mener også at Lunde bagatelliserer de hindringene som kvinner møter og er ganske arrogant når hun mener at alle kvinner bør ta debatten offentlig, bare fordi hun selv syns det er komfortabelt. Det er lett å mene at alle debatter burde være åpne for alle, men det er også å underkjenne at det finnes etablerte maktstrukturer i samfunnet, og at vi sosialiseres inn i ulike roller.  Flere kvinner i Den Selskabelige skriver også om at man ofte sables ned, ignoreres eller blir direkte mobbet dersom man som kvinne skriver om feminisme, kjønn og likestilling i kommentarfelt eller på sosiale medier. Netthets og angrep er derfor en av grunnene til at kvinner vegrer seg for å delta og for å si det de mener i offentligheten. Hvis vi skal snakke om noe som er problematisk er det nettopp dette faktum. Møteplasser der kvinner kan utveksle erfaringer og støtte hverandre, er derfor fremdeles veldig viktig.

Så hva skal en kjønnsmur skåne for eller bidra til, spør Lunde. Vel, en kjønnsmur er den offentlige debatten og media. Eller som Marie Simonsen så godt har formulert det: «Mens resten av samfunnet har vært igjennom en liten revolusjon de siste 30 årene, later pressen fortsatt som det er menn som har de fleste svarene». Kanskje det er forklaringen på at man ønsker et kvinnefellesskap.

Av Solveig Tesdal, Malin Lenita Vik og Olivia Corso Salles – deltakere i Det Selskabelige Diskusjonsforening

Forsidebilde og bilde 2: Rose Beerhorst,  Rick&Brenda Beerhorst, you are not listening (CC BY 2.0)
Bilde 1: skjermdump hentet fra Det Selskabelige Diskusjonsforum på facebook.