«Søte sosialister» og farlig, veloppdratt ungdom fra høyre
Kristian Meisingset i Minerva tok seg friheten til å harselere med såkalte “søte sosialister” i forbindelse med Rødts landsmøte i helgen. Det han heller burde tatt seg tid til, er å se hva ungdommen fra Høyre foreslår: En brutal rasering av velferdsstaten.
Mens Rødt fastslår demokrati på partiprogrammet, ser Mesingset sitt snitt til å harselere med noe som ser ut til å være et mer moderne Rødt – et sosialistparti med grunntanke om demokrati, frihet og likhet.
«Før trodde vi at sosialistene og kommunistene faktisk ville prøve å realisere visjonene sine. Det tror vi ikke lenger. Prinsipprogrammene deres har gått fra å være sakprosa til å bli skjønnlitteratur. De fantaserer. Det betyr ikke at de er åndelig svekket, tvert imot. I år har forlaget Rødt! gitt ut bøker både av Ronny Kjelsberg, «Sosialisme på norsk», og Jorun Gulbrandsen, «Den skreddersydde skoen og kommunismen». Det er interessant å lese drømmene deres.»
Det er nesten slik at vi burde være fornøyde med Meisingsets harselering. Til nå er sosialistene beskyldt for å ikke ta oppgjør med historien sin, beskyldninger om romantisering av voldelige ideologier og regimer har kommet på rad og rekke fra Minerva og Civita, så for all del. Dette har ført til unødvendig krangel mellom boksosialister om hvem som romantiserer om hvilken død russer på venstresida, og vi har revet hverandre ned.
Jeg stemmer ikke Rødt. Men Rødt må være det siste jeg ser grunn til å harselere med i dagens Norge: Den reelle motvekta sammen med SV til det ene nåværende regjeringspartiets utopitanker om Poker-NM på Munkholmen og en regjeringsleder som er så lite tilstedeværende i den reelle verden at hun selv ikke forstår at Norges omdømme er svekket etter hennes egen regjerings fatale «velkomst» for Dalai Lama.
Det er hyggelig at “voldelige ekstremister” er byttet ut med “søt”. Men det er ikke her fokuset burde være hos Minerva nå. Fokuset burde være å se kritisk på ens egen ungdoms brutale forslag om velferdskutt som kommer til å ramme altfor mange. Eventuelt kan man også se ens egen regjerendes parti sin kneling for diktatorregimet Kina og tilbøyelighet for en leder av et nærmest apartheidregime; Shimon Perez i måneden som gikk. Det er det motsatte av søtt.
Jeg stemmer ikke Rødt. Men Rødt må være det siste å trenge å harselere med i dagens Norge: Den reelle motvekta sammen med SV til det ene nåværende regjeringspartiets utopitanker om Poker-NM på Munkholmen og en regjeringsleder som er så lite tilstedeværende i den reelle verden at hun selv ikke forstår at Norges omdømme er svekket etter hennes egen regjerings fatale «velkomst» for Dalai Lama.
Ikke begrunner Meisingset sin latterliggjøring av Rødts partiprogram heller. Ikke en eneste gang i teksten, plukker han partiprogrammet fra hverandre og beviser eller begrunner sin påstand om at dette er fantasi, med mindre han dømmer hele Rødt ut fra intervjuet han gjorde med Rød Ungdoms nyvalgte leder Linn-Elise Øhn Mehlen. Da må det være lov å spørre om hvem som egentlig lever i en fantasiverden. Vel. Vi skal ikke gå i Meisingsets spor og ikke begrunne når vi kritiserer.
Ifølge NRK har Unge Høyre bestemt seg for disse forslagene:
- Øke normalarbeidsdagen med én time fra 7,5 til 8,5 timer.
Mens realistene i samfunnet nå ser at det er mulig ha bevare en god velferdsstat med 6-timersdag, vil utopistene i Unge Høyre øke arbeidsdagen med enda en time, som fører til flere sykemeldinger og enda mer uføretrygd. Samme trygd vil de kutte i.
- Øke aldersgrensene for pensjonering og særpensjon.
Som om ikke arbeidere som har slitt helsa av seg i en alder av 63 år ikke har jobbet nok, vil Utopisk Høyreungdom la 63-åringene “velge fritt om de vil arbeide mer” – ved å frata dem pensjon de har jobba et helt liv for å ha krav på.
- Kutte i alderspensjon fra folketrygden, både grunnbeløpet og tilleggspensjonen, med 10 %.
Her er det bare å lese svart på hvitt hva Unge Høyre vil. De vil rane pensjonister. Et ran på 10 % er fortsatt et ran, selv om de ikke tok alt i veska.
- Avskaffe avtalefestet pensjon (AFP).
- Åpne for gradering av offentlig tjenestepensjon på lik linje med privat tjenestepensjon.
- Oppjustere pensjonsalderen til 70 år og fleksibelt uttak til 65 år.
- Endre IPS ordningen ved å avskaffe skattefradraget av innskudd og la uttak ved pensjonsalder være skattefritt
- Innføre egenandel for arbeidstakere ved de tre første fraværsdagene, også kalt karensdager. Dette er med unntak av kronikere og foreldre hjemme med syke barn.
Med andre ord: Unge Høyre vil at du skal betale for at du er havnet i en ulykke og/eller blitt syk. Og resten, kan du lese her:
- Nedjustere utbetalingene fra sykelønnsordningene til arbeidsledighetstrygdens dekningsgrad.
- La bedriften betale 10 % av ansattes langtidssykefravær mot at de kompenseres tilsvarende gjennom skattelettelser.
- Innføre normerte sykemeldinger på de de mest ordinære lidelser.
- Redusere fastlegenes sykemeldingsrett, fra 12 til 6 måneder. Videre utvidelse av sykemelding må foretas av spesialist eller annen enn pasientens fastlege.
- Pålegge fastleger å øke andelen som får gradert sykefravær.
Unge Høyre påstår at de er ansvarlige, og derfor vil kutte i velferdsordningene våre. Det de «glemmer» er at disse kuttene vil ramme de som sliter mest fra før. Å kutte alderspensjon, avtalefestet pensjon, sykelønn og heve pensjonsalderen vil ramme de som sliter seg ut i harde yrker, de som har en arbeidsdag som gjør dem syke eller har yrker som gjør at kroppen er utslitt lenge før de fyller 70.
Den blå ungdommen vil kutte til de som allerede har dårligst helse og lavest levealder. Det er både usolidarisk og hjerterått.
Unge Høyre vil la hjelpepleierne og renholdsarbeiderne ta regninga. Den blå ungdommen vil kutte til de som allerede har dårligst helse og lavest levealder. Det er både usolidarisk og hjerterått. Velferdsstaten skal være sikkerhetsnettet som gir oss alle en levelig hverdag, også når vi blir sjuke eller gamle. Hvis Unge Høyre får viljen sin, vil velferdsstaten ikke lenger ta vare på de som har lavtlønna jobber i tunge yrker.
Paul Joakim Sandøy i Unge Høyre hevder til NRK at mange i Høyre vil nikke anerkjennende til flere av forslagene Unge Høyre kommer med. Men ifølge Sandøy tør ikke «voksenpolitikerne» snakke høyt om det i frykt for å straffes av velgerne. Og sier like greit til NRK: «Det skyldes at man vet at det er upopulært, at man vet at det vil være tøft. »
Meisingset så vel som alle politikere i Høyre er fullt klare over den veloppdratte ungdommen i Unge Høyres forslag, da dette «ikke akkurat kommer ut av det blå». Derfor er det like greit å legge oppmerksomheten over på et 1%-parti fyllt med håp om fellesskap og bruke opp rosa spalteplass på det i Dagbladet, enn å stille seg kritisk til hva som skjer i egen leir: En ungdom som er veloppdratt til å starte en sakte, brutal rasering av en velferdsstat.
For meg og mange andre er ikke Rødts partiprogram bare drømmer. Det er noe vi trenger. Med en dose realsosisalisme fra SV, så klart.
Det er ikke søtt. Det er brutalt og hjerterått. Det vi kan håpe på, er at dette er og blir fantasi. For å være sikre på at Unge Høyre-forslagene forblir i fantasiverden, bør vi ta et moderne Rødt seriøst. I likhet med SV er Rødt et parti med beina planta på jorda hos arbeiderne og de andre som trenger dem mest. Kristian Meisingset burde få ned egen ungdom på jorda før han kritiserer andres utopitanker. Med mindre det er nettopp disse forslagene han ønsker. For meg og mange andre er ikke Rødts partiprogram bare drømmer. Det er noe vi trenger. Med en dose realsosisalisme fra SV, så klart.
Om forfatteren
Kari
Kari ble født i går, men var oppe hele natta (32 år på papiret). Stemte Harding, ikke Kerrigan i 94. Skrev særoppgave om Anja Andersen i 6. klasse. Tidligere medlem av BOING-klubben. Evig dyrker av det middelmådige.
Related Posts
-
De desillusjonerte
For kort tid siden postet jeg denne videoen på Facebook-profilen min som en treffende oppsummering av 2016. For de fleste av oss ble dette et […]
Stem på en Maddam!
Snart er det kommune- og fylkestingsvalg, og i år er det i mulig å stemme på flere av MadDam-bloggerne. Under valget har vi muligheten til […]
Hei,
takk for svar. Vi er nok enige om å være uenige :)
Jeg har bare lyst til å replisere på en ting. Du skriver:
“Ikke begrunner Meisingset sin latterliggjøring av Rødts partiprogram heller. Ikke en eneste gang i teksten, plukker han partiprogrammet fra hverandre og beviser eller begrunner sin påstand om at dette er fantasi, med mindre han dømmer hele Rødt ut fra intervjuet han gjorde med Rød Ungdoms nyvalgte leder Linn-Elise Øhn Mehlen. Da må det være lov å spørre om hvem som egentlig lever i en fantasiverden. Vel. Vi skal ikke gå i Meisingsets spor og ikke begrunne når vi kritiserer.”
Vel. Hvis du leser kronikken om igjen, ser du at jeg kommenterer Kjelsbergs bok, Gulbrandsens bok, begge de to foreslåtte prinsipprogrammene og i tillegg de tre intervjuene jeg gjorde med Kjelsberg, Gulbrandsen og Øhn Mehlen.
Beste hilsen,
Kristian
Hei!
Jeg angrer meg litt for at jeg ikke delte dette opp i to poster: Et om forslagene til Unge Høyre som burde vært iscenesatt for å se ringvirkninger. Og et der jeg faktisk tar tak i prinsipprogrammet til Rødt, der jeg er grunnleggende enig i mye. Men kunne faktisk Minerva tatt seg tid til å plukke litt på egen veldressert ungdom som foreslår en ren rasering av velferdsstaten?
Jeg skal prøve å forsvare så godt jeg kan prinsipprogrammet til Rødt ila kvelden/morgendagen i kommentarfeltet.
For: hvor utopisk er det å avskaffe eiendomsretten? Hvordan hadde landet sett ut om Høyre ikke hadde fått gjennomslag i boligpolitikken på åttitallet?
Interessant lesning, men jeg skjønner ikke hva SV og Rødt har med hverandre å gjøre. SV vil forsette på lappeteppet de fleste av oss er dritlei av, mens Rødt representerer en en idé, en åndelig kraft(ikke ulikt kristendommen – de burde slå seg sammen).
Om man stripper bort krigsretorikken og malende adjektiver så virker det som det kritikken dreier seg om Unge Høyres forslag for å bedre velferdsstatens bærekraftighet. At vi som samfunn står overfor utfordringer med å finansiere statens fremtidige forpliktelser tror jeg de fleste er enige om; Perspektivmeldingen som ble skrevet under den rødgrønne regjeringen konkluderer med et inndekningsbehov i statsfinansene på 6% av fastlands-BNP i 2060. Det er nok med dette i tankene Unge Høyre foreslår tiltak som vil stimulere til økt arbeidsinnsats og redusere statens forpliktelser.
Man kan selvsagt være uenig i disse tilakene, men bare å avfeie det med at det er brutalt og raserende blir for enkelt. Det eneste reelle argument som fremheves i denne kommentaren er strengt tatt en link til NRKs omtale av SSB/Holmøys rapport som viser at man kan innføre 6-timersdag mot at man øker skatteinngangen med 11,2% av Fastlands-BNP i 2060. Dette tilsvarer ca 250 milliarder 2013-kroner. Altså mer en staten tar inn i skatt på formue og inntekt i dag. Dette kommer riktignok ikke veldig klart frem i NRKs omtale av rapporten, og jeg tviler strengt tatt på om Kari er klar over dette, men det må likevel være lov å spørre seg hvem som er utopistene her. Man snakker altså om å øke skatteinngangen fra dagens 45% til 56-57% av Fastlands-BNP. Et nivå ingen adre land i verden er i nærheten av i dag. Et nivå som i Sverige på 90-tallet medførete en anvorlig finanskrise og en påfølgende kraftig nedskjæring i velferdsstaten. Det er bra at bloggere tar opp disse problemstillingene, men det hadde vært fint om man kunne diskutere realitetene og ikke bare avfeie andres argumenter med “rasering” og “brutalisering”. Det blir for simpelt.
Savner for øvrig forsvaret for det kommunistiske partiprogrammet. Det er alltid interessant å sette seg inn i hvordan også de med perifere/ekstreme politiske synspunkter tenker.
Hei Kristin.
Jeg liker formuleringen “bedre velferdsstatens bærekraftighet” i denne sammenhengen. Spesielt når poenget til Kari (slik jeg leser det) er at de ønsker å svekke velferdsstaten for de som trenger den, slik at vi som ikke trenger velferdsstaten kan få 200 kroner i skattelette.
Syntes uansett det er er helt unyttig og utrolig kjedelig å lese partiprogrammene, så skal ikke engang late som jeg har tatt en titt disse. Mine forslag til forbedringer:
Høyre (og høyresida): Skattelette for alle, mest for de rikeste.
Rødt (og vensresida): Skattesmell for alle, spesielt for de rikeste.
Enough said.
Susanne: Det er nok ikke slik at dine politiske motstandere primært ønsker å svekke velferdsstaten. Denne debatten dreier seg om at staten, slik det nå ser ut har større forpliktelser enn inntekter frem i tid. Dermed må noe gjøres. Vi ønsker vel alle at velferdsstaten også skal kunne komme fremtidige generasjoner til gode? Man trenger nok ikke være kyniske kjekkaser i UH for å være opptatt av dette, slik man kan få inntrykk av her.
Det er for øvrig helt fair å ønske et høyere skattenivå for å bøte på problemet, men da må man ta en reell debatt om hva det innebærer. Synes du f.eks. det ville være fornuftig å øke skattene med 250 milliarder 2013-kroner for å jobbe litt kortere atbeidsdag (6-timersdag)? Hva viser historien om samfunn som har hatt så høyt skattenivå? Hva er implikasjonene for konkurranseevne og fremtidig vekstevne? Dette er relevante spørsmål, og langt mer ingeressant enn å konstruere stråmenn og nedsettende karakteristikker av meningsmotstandere.
Kristin: For det først er jeg ikke med i et parti og har dermed ingen politiske motstandere utover de jeg til enhver tid syntes oppfører seg som tåkefyrster. Og det er jo ganske mange på begge sider av skattedebatten :-)
Derimot så syntes jeg det er latterlig å tro at skattelette for de med mest penger gjør det bedre for de med mindre penger.
Og nei, jeg syntes det vil være tåpelig å øke skattene for å få 6-timersdag. Lavere lønnsvekst for høyinntektsgrupper bør løses på helt andre måter. Det er feks veldig stor forskjell på å jobbe turnus med lite felksible arbeidstider og ha en fleksijobb på kontor. Da bør ikke en slik ordning innføres for alle, men for de som trenger det. Personlig tror jeg altså det er andre områder som er viktigere, men jeg har ikke lest SSB-rapporten.
Historien viser at samfunn med små forskjeller klarer seg bedre enn de med store forskjeller målt i omtrent alt. Og uansett så syntes jeg anstendighet og at alle barn skal få en fair sjanse er vikigere enn økonomisk vekst. Til alt overmål tror jeg faktisk det lar seg kombinere. Når det gjelder ulikhet, trenger jeg dsv ikke å sloss med stråmenn ettersom det både er innført skattelette og det foreslås kutt i velferdsgoder som kommer de med minst økonomiske muskler til gode. Jeg tror helt oppriktig at mange på høyresiden, og spesielt i Oslo-gryta, virkelig tror at det store flertallet som mottar ytelser er late og dumme.
Jeg syntes også det er helt fair å mene at skattelette for den enkelte er viktigere enn fellesskapet. Men å skyve en bærekraftig velferdsstat foran seg blir litt vel billig. Historien må nok skrives om langt bedre dersom det skal være troverdig.
Susanne:
Jeg tror de aller fleste mener at anstendighet og sjanselikhet er viktig. De idealene deles nok over hele det politiske spektrum og er på ingen måte noe særegent ved deg og dine meningsfeller.
Det er likevel ikke det denne diskusjonen dreier seg om; det handler om hvordan fremtidens velferdsstat skal finansieres. Slik det nå ser ut er det altså et betydelig inndekningsbehov i statsfinansene. Hvorfor ikke ta tak i det utgangspunktet uten hele tiden å konstruere en motsetning mellom de som har mye og de som har lite? Dette minner mest om populisme og er ærlig talt ikke spesielt konstruktivt i en debatt. Tilsvarende synes jeg det er uredelig å påstå at de som presumtivt er politisk uenig med deg mener at personer som mottar trygdeytelser er late og dumme. Mange er faktisk opptatt av at velferdsstaten, som dagens nordmenn nyter svært godt av også skal komme fremtidige generasjoner til gode; i et slikt perspektiv er det usolidarisk å bygge opp underdekning og sende regningen fremover.
Å argumentere for politikk fra et perspektiv om bærekraft i statsfinansene er overhodet ikke billig; det vitner om omtanke også for de som kommer etter oss. Se bare på hva som har skjedd med det offentlige velferdstilbudet i land rundt oss som ikke har tatt manglende bærekraft i statsfinansene inn over seg før de må. Tvert imot vil jeg hevde at personer som argumenterer imot velferdsreformer uten engang å ha satt seg inn i grunnleggende problemstillinger (f.eks. ved å lese Perspektivmeldingen) fremstår som billige og dogmatiske.
Avslutningsvis: Du skriver at skatteøkning er “tåpelig” for å innføre 6-timersdag. Jeg leser det dermed slik at du dermed er motstander av 6-timersdag? Om ikke, forklar gjerne hvordan staten skal dekke inn inntektsbortfallet dette vil medføre. Å lese SSB/Holmøys rapport kan være en grei start. En “selektiv” løsning som du skirver om har vi jo allerede innført; kvinner jobber i dag knapt 31 timer/uke.
Kristin:
Jeg mener fremtidens velferdsstat skal finanisere av de som trenger det av de som har råd til å finanisere det. Det er både bærekraftig, realistisk og ikke minst noe jeg faktisk mener (så jeg trenger ikke en egen strategi for å snakke om det, slik som Høyre). Fordi vi får flere eldre og har en regjering som ønsker å kutte i skattene, er det ikke tilstrekkelig å snakke om dagens finanser. I tillegg er det mye som tilsier at vi vil få høyere arbeidsledighet og at de med lavest omstillingsevne er de som mister eller ikke får jobben. Derfor vil verferdsstaten både få en utfordring med økte klasseforskjeller og lavere inntekter per innbygger. Dersom de med mest penger ikke vil eller må bidra, er veldferssamfunnet slik vi kjenner det i dag historie.
Jeg tror faktisk ikke alle i Høyre mener sjanselikhet er viktig. Om man mener det er viktig, og viktigere enn hvert enkelts individs rett til å bygge seg selv, så ville man prioritert annerledes. I fordelingspolitikk er det jo veldig ofte Høyresiden som mener at den enkelte skal beholde mer av både egne opptjente midler, men også midler og eiendom man ikke selv har bygget opp. Når det gjelder kvinners arbeidstid, så er vel ikke akkurat kutt i pappaperm en inngang for å bedre det. I tillegg syntes jeg Høyresiden – rett nok med noen flotte unntak – jevnt over tar mer til orde for at det er helt ok at kvinner er mer hjemme og gjerne at det er noe biologisk som gjør at kvinner bør være mer hjemme. Andre velger den mer passive tilnærmingen – ikke-politikk i form av at alle skal få statlige midler, men velge selv hvordan det brukes. Selv om det for alle praktiske formål betyr færre kvinner i arbeidslivet.
Takk for lesetips – jeg er godt kjent med både Perspektivmeldingen og innholdet i SSB-rapporten. Jeg mener bare det er mange, mange andre SSB-rapporter som er mer interessante å bruke tid på å lese. 6-timersdag er ikke urealistisk – men jeg syntes pengene skal brukes på å bedre arbeidsforholdene til de som jobber skift eller andre mindre fleksible løsninger. Lønnskuttene SSB presenterer at skal tas fra alle mener jeg skal tas fra de av oss som ligger over snittet. Jeg syntes mindre vekst i lønn er uproblematisk uavhengig av 6-timersdagen – forutsatt at det ikke øker forskjellene. Personlig syntes jeg også 6-timersdag er for lite – igjen forutsatt at det nåværende overskudd går til velferd fremfor skattelette.
Hvorfor gnåler jeg om skatt? Fordi hittil har jeg ikke hørt noe fra Høyre om tiltak mot vold mot kvinner (og andre), bedringen av psykiatrien og dramatiske kutt i helsekøene – hittil har det vært fokus på skattelette. Faktisk skulle Stortinget ikke lenger “gå på tomgang” – men det har aldri blitt levert færre saker til Stortinget. Når det i tillegg kjøpes vei på avbetaling, så er jeg ikke mindre bekymret for velferdsstatens fremtid.
Susanne:
Du slår inn åpne dører. Selvsagt skal fremtidens velferdsstat finansieres av de som har råd til det. Hvem ellers? Dagens skattesystem er sterkt progressivt, og det kommer det nok også til å være i overskuelig fremtid. Lavtlønte betaler svært lite skatt, både absolutt og relativt, mens høyt gasjerte bidrar mest. Ser du på SSBs skattestatistikk ser du f.eks. også at kvinner i sum mottar betydelig mer i overføringer fra staten enn de betaler inn, mens det er tilsvarende motsatt for menn. Slik vil det nok være i overskuelig fremtid. Her er det bred politisk enighet.
Videre skjønner jeg ikke hvor du har forutsetningen om fallende inntekter per innbygger fra. Finansdepartementet legger i Perspektivmeldingen en årlig realvekst i BNP/capita på 1,6% frem til 2060, drevet av en produktivitetsvekst på 1,8% og et negativt bidrag fra arbeidsinnsats på -0,2%. Litt avhengig av om du mener den lavere vekstbanen skyldes lavere arbeidsinnsats eller dårligere produktivitetsutvikling vil dette selvsagt også påvirke inndekningsbehovet i statsfinansene. Jobber vi mindre enn antatt, vil som tidligere påpekt, inndekningsbehovet bli større. Lavere produktivitetsvekst vil slå rett inn på velstandsutviklingen, men i mindre grad på statsfinansene.
I diskusjonen rundt likhet ser det ut som om du blander sammen begrepet sjanselikhet med utfallslikhet. Ved å ønske å gi mennesker like muligheter til å lykkes må man samtidig akseptere at noen lykkes bedre enn andre, og altså akseptere at man til en viss grad beholder fruktene av egen innsats. Uten denne muligheten forsvinner incentivene til å yte. Hvem orker å legge inn en ekstra innsats om utfallet blir det samme uansett?
Hvilke SSB-rapporter mener du for øvrig man skal lese? Hører gjerne dine tips.
Avslutningsvis tror jeg nok du leser Høyres politiske platform litt som fanden leser bibelen. Her finner du aller temaene du tar opp omtalt, foruten skattepolitikken. Litt redelighet synes jeg også Høyre har fortjent i omtalen av partiets politikk.
Kristin:
1) Hvis du er medlem i Høyre, så syntes jeg det er veldig fint at du syntes det jeg skriver er å slå inn åpne dører.
2) Hvis du hadde lest hva jeg skrev, så syntes jeg altså det er meningsløst å lese parrtiprogrammer nettopp fordi det står mye fint og flott, men det er altså når man skal gjennomføre politikk at det blir interessant, ikke hva man sier at man skal gjennomføre. På den måten er det jo veldig fint for oss som ønsker å beholde velferdsstaten slik den er i dag at Høyre og Frp virker langt mindre handlekrafitge enn de varslet i valgkampen. Som sagt – mindre saker levert til Stortinget enn tidligere. Fra to partier som klagde og søyt over et Storting på tomgang.
3) Jeg vet ikke om du er arrogant eller bare mistforstår, men nei, jeg vet veldig godt forskjellen på sjanselikhet og utfallslikhet. Derimot kan det hende vi to vil definiere sjanselikhet veldig ulikt (det er forskjell på å ikke forstå og være uenig). Jeg syntes feks at de som trenger det skal få mer støtte og hjelp fordi vi har svært ulike forutsetninger for å lykkes både i arbeidsliv og samfunnet forøvrig. Om man blir født i en familie med leilighet i Oslo pluss kanskje et par hytter, så har du veldig mye større sannsynlighet for å lykkes økonomisk enn om familien din har hus i en (snart) fraflyttet bygd. Å fjerne arveavgiften vil forsterke dette. Samme prinsipp gjelder egenskaper ved personer og familier. At små barn har dårligere helse, inkludert dødlighet, på bakgrunn av familiens SES, ja, da spiller det egentlig ingen rolle for meg om man definerer det slik eller sånn, bare man forsøker å gjøre noe med det. Og jeg syntes det er en grov overforenkling å si at folk ikke gidder å gjøre en innsats om resultatet blir det samme. For det første så er det veldig sjelden resultatet blir det samme med økt innsats. Om man definerer resultater kun som individuelle goder, er jeg dessuten ikke enig. Det er mange som gjør en innsats som man ikke selv tjener på. Frivillig arbeid, en ekstra innsats for en kollega eller nabo osv.
4) Det er et uttall rapporter både nasjonalt og internasjonalt som tar opp antall arbeidere per pers. Dette er en en trend i hele verden, det finnes masse fra OECD (jeg gidder ikke lete de frem, de finner du lett selv) og for mer hjemlige tall er det første jeg kommer på Normod-rapporten om befolkningsendringer og de nordiske velferdsstatene (tror det er delrapport 2) og befolkningsprediksjoner med aldersvariabel ligger i den nordiske statistikkbanken. Det er altså relativt stor enighet om at andelen arbeidere (og primærskatteytere) vil bli lavere. Gitt at vi skal betale mindre skatt med færre personer som skal forsørge flere eldre, så sier det seg selv at det blir mindre velferd. Jeg er helt med på at det sikkert er både rom for forbedring og effektivisering, men ikke i så stor grad at vi kan tillate både færre andel arbeidere og skattelette. BNP predikeres å øke pga produktivitetsvekst. Men om du sammenstiller produktivitetsveksten med hvor de som da mister jobben ender opp, er det langt mer usikkert om den veksten vil tas ut i så stor grad. Jeg er enig i at Norge foreløpig ligger godt an gitt vår lave ledighet sammenliknet mer Europa. Samtidig er det ikke sikkert vi kan ha en slik forventning fremover, ref morgenyhetene i går. I tillegg det er jo veldig mye som taler for at vi heller ikke kan ha en forventning om et arbeidsliv hvor det er plass til alle – spesielt ikke dersom effektivisering og lønnsomhet skal være hovedmålene være fremover. Og Perspektivmeldingen tar også opp at det vil bli behov for betydelige innstramminger i offentlige budsjetter dersom vi ikke klarer å opprettholde dagens nivå på andel sysselsatte i befolkningen.
5) Jeg er litt usikker på om du er ironisk eller ikke når du ber om lesetips, men legger godvilja til og kommer med det jeg syntes er spennende. Primært liker jeg ting som er relatert til fagfeltet mitt, men det diskuterer jeg ikke på denne bloggen. Av andre ting syntes jeg ofte Samfunnsspeilet er veldig bra, feks det om innvandring fra i fjor. Valgundersøkelsen som kommer til sommeren blir jo en høydare og er etterlengtet siden det nærmer seg fire år siden sist. Blir sannsynligvis hyggeligere lesning for deg enn for meg :-) Ellers ser jeg iblant både på tidsbruksundersøkelsene og likestillingsindikatorene i kommunene. Aller best er jo statistikkbanken, men der savner jeg ofte andelene (syntes det er mye antall der).