Kjære norske mann
Kjære norske mann
Det har i den siste tiden vært en liten debatt om hva du bør gjøre for å unngå utryddelse. Dar handlet mye om du faktisk leser Vi Menn eller ikke, og om du identifiserer deg med deres verdier. Mads Larsen er nemlig redd for at de verdiene Vi Menn fremelsker, ikke vil være til hjelp for deg i den fremtidige verden. Du burde heller omstille deg til en ressurskamp mot kvinnene, for det er jo de som har kontroll på sexen.
Jeg er til en viss grad enig med Mads i at Vi MEnn kanskje ikke er det beste stedet for etikk for fremtiden. Det er ingen spesiell god verdi å understreke at det ikke er aktuelt å gi seg som sponsor for Petter Northug fordi ”gutta må ta vare på hverandre” når nevnte fyr har klart å kjøre i fylla, krasje bilen sin og stukket fra en kamerat i bilen med kragebeinsbrudd. Det er ikke noe poeng å ta dette med seg videre i livet.
Det er kanskje heller ikke en kjempestor praktisk verdi å kunne veldig mye om andre verdenskrig, jakt og luksusbiler som du stort sett ikke har råd til. Du tjener jo strengt tatt ikke mer enn 43 700 kroner i måneden Du må likevel ikke la deg skremme av Mads Larsen til å ikke lese om disse tingene dersom du har lyst til det, det er jo bare koselig.
Det har seg nemlig ikke sånn at vi kvinner har en hemmelig konspirasjon om å elminiere deg ved å få deg til å fokusere på ting som tømmerhogst, poker og birkebeineren i stedet for på å tjene penger. Det er ingen umiddelbar fare for at når du til slutt hever blikket fra Vi Menn så har vi tatt over.
Vi kvinner vi har helt riktig en del felles fora. Men vi har feks ikke en stor kvinneorganisasjon i Norge. De foraene det er snakke tom i media er stort sett på så forpliktende steder som facebook. Vi tjener ikke noe mer enn deg, faktisk en del mindre og vi har helt seriøst ikke som til formål å sørge for at du aldri får deg noe. Faktiske så er det en hel del av oss som også strever litt med å få oss noe. Og i tillegg går vi mann av huse for å lese om hvordan Fotballfrue har kledd opp dattra si. Det er vel heller ikke en aktivitet for fremtiden, selv om Mads Larsen ikke har blitt beveget til å skrive kronikker om dette.
Jeg tror heller ikke at du trenger å bekymre deg for fellesskapsfølelsen. Når du tenker etter så har du kanskje også noen fora hvor du føler et fellesskap med det samme kjønn. Kanskje ringer det en bjelle når jeg nevner jakt, birkebeineren (eller mer ekstremt Norse Man), frimureren, offentlig debatter sånn generelt, universitetet, millitæret, byggmaker, og i hipster-musikkmiljøet for å nevne noen.
Vi kvinner liker nemlig ikke bare den andelen menn på toppen, vi liker dem som er bra folk. Bra folk er de som ikke blir redd fordi kvinner ikke lenger er undertrykt, de som ikke synes det er kult at du kan kjøpe deg tilgang til ei dame, de som behandler kvinner som samtalepartnere og ikke som objeker, altså rett og slett de som ønsker oss velkommen etter. Så i stedet for å bli redd for at vi kvinner blir mer likestilt deg, så kan du i stedet rekke ut en hånd å hjelpe oss helt inn til havn.
Hilsen
En norsk kvinne
Bilde: “Single man”, fotograd @Doug88888, Creative commons license
Om forfatteren
Ingrid
Jeg er en 30 år gammel jurist med mann, barn og hund. På mange måter veldig konvensjonell, på andre måter ikke. Er politisk rådgiver for SV på Stortinget og ellers interessert i friluftsliv og hundetrening.
Det skrives at kvinner ikke kun liker den andelen menn som er på toppen. Vel, det er imidlertid studier som antyder at kvinner er relativt selektive når det kommer til hvem de gifter seg og får barn med (Skrede 2004). Menn med lav utdannelse er f.eks langt oftere ufrivillig barnløse enn menn med høy utdannelse. Jeg skal ikke utelukke at det dette også er bra folk, men det er noe som alvorlig skurrer med argumentasjonen her. Slik jeg ser det, kan det her være snakk om en spuriøs sammenheng. Menn som innehar de egenskapene som her listes opp, altså menn som ikke er redde for at kvinner ikke lenger er undertrykt, de som ikke synes det er kult at du kan kjøpe deg til en dame og de som ikke ser på kvinner som objekt men samtalepartner, er med stor sannsynlighet overrepresentert blant menn på toppen (les høy utdannelse og lønn). Jeg kjøper således ikke argumentet om at kvinner bare vil ha bra folk.
Hei Jo:) Er det et problem at kvinner velger menn som har gode holdninger til kvinner? er ikke det en bra ting at kvinner har blitt mer økonomisk selvstendige og velger menn som er greie mot dem og har gode holdninger? I et tradisjonelt kjønnsrollemønster har det vært slik at mannen forsørger og beskytter. Mitt inntrykk er at dette henger litt igjen, når menn og kvinner velger hverandre. Det finnes en del menn som ikke synes noe om å ha en kvinnelig partner som har høyere utdannelse, som tjener mer eller som har en brattere karrierestige enn dem selv. Dette er vel også grunnen til at en del av de aller mektigste og klokeste damene i storbyene har problemer med å finne seg en partner. Tilsvarende finnes det menn som foretrekker jenter som er yngre enn dem, og som tjener mindre. Og hvis vi skal få bukt med det, er vel løsningen å utvide kjønnsrollene slik at kvinner og menn ikke velger hverandre etter gammeldagse prinsipper? det er jo det feminismen forsøker å få til. Jeg vil samtidig understreke at jeg ser mer om mer at dette løses opp. I min vennekrets er det ikke uvanlig at kvinnen har høyest utdannelse, er eldst eller tjener mest. det ser ikke ut til at det plager verken mannen eller kvinnen. snarere tvert i mot.
Hei Malin,
Nei, det selvsagt ikke et problem at kvinner velger menn som har gode holdninger til kvinner. Et mulig sosialt problem oppstår imidlertid når det er svært høy korrelasjon mellom menn som besitter disse holdningene og menn som skårer høyt på sosioøkonomiske variabler som utdanning og inntekt. Det er her jeg argumenterer for at det er spuriøs sammenheng ved at sosioøkonomisk status både påvirker valget av partner direkte, men også gjennom at høyere sosioøkonomisk status bidrar til mer positive holdninger til kvinner generelt, som igjen påvirker kvinners valg av partner. En konsekvens av dette er at kvinners økte selvstendighet, for gjennomsnittsmannen (som kanskje er han som leser ViMenn), fortoner seg som et nullsumsspill, hvor det både blir hardere konkurranse om jobber, samtidig som disse mennene opplever å bli selektert bort fordi de ikke besitter de rette egenskapene.
Når det gjelder eksemplene fra vennekretsen din, hvor kvinner i mange tilfeller innehar den klassiske mannsrollen som eldst og med høyest inntekt er det en ting jeg kan komme på som mulige forklaring. Kan det tenkes at betydningen av utdannelse- og inntektforskjeller på valg av partner er relativ og avtagende? Altså, er det slik i din vennekrets at kvinnene stort sett kun har marginalt lengre utdanning og marginal høyere lønn? Jeg vil jo f.eks. anta at betydningen av inntektsforskjeller er mindre betydelig for valg av partner om begge ligger innenfor samme lønnsintervall eller om lønnsnivået hos begge er så høyt at forskjellen ikke har praktisk betydning for kjøpekraften.
Ja det er klart at menn ikke er en homogen gruppe. De er svært ulike, blant annet når det gjelder hvilket klassesjikt de tilhører, slik du trekker frem. Vi på venstresiden jobber selvsagt med å redusere klasseforskjeller. Men hva mener du vi skal gjøre med at noen menn selekteres bort? eksemplene fra min vennekrets er ikke nødvendigvis representative. Men jeg tror nok at det er avtagende som du sier; der kvinner blir mindre opptatt av å velge “oppover” (fordi de uansett vil ta utdannelse og forsørge seg selv), og menn blir mindre opptatt av å velge “nedover”. Tvert imot ser det ut til at en del menn setter stor pris på smarte damer de kan se opp til, og likestilte damer de kan være både kompis og kjæreste med. HUrra for likestillingen sier jeg lissom:)
Hei Ingrid,
jeg tror du bør opparbeide en bredere kontakt med ulike mannsmiljøer for å danne deg et mer representativt bilde av norske menn idag. merk at diverse undersøkelser påpeker at det viktigste for menn i norge er et godt forhold til barna. jeg jobber i en forening http://www.mannsforum.org, der en veldig stor andel av de aktive er menn som ikke får se barna sine fordi mor saboterer samvær etter samlivsbrudd. jeg er sosialist men synes det er pinlig for mitt parti at det var Venstre, Høyre og Frp som i 2012 tok til orde for å gjøre det straffbart systematisk å sabotere samvær.(I Sverige er det straffbart). Det kan selvsagt også være eksempler på at menn med hovedomsorg saboterer mors samvær, men siden barna i 80% av tilfellene blir hos mor ved samlivsbrudd er det ikke overraskende at mange skilte menn er opptatt av at samværssabotasje skal bli straffbart (de som stadig er gift har ofte ingen aning om hva som kan skje ved samlivsbrudd når konflktene kommer og mor har et velspekket arsenal av ideologiske og juridiske maktmidler).
du treffer meg/oss tirsdag 3 juni kl 1730 ved fontenen ved Nationaltheateret T-banestasjon i Oslo. Det vil være hyggelig å se deg.Ta med deg både ektemannen og hunden. Vi har appell første tirsdag i hver måned,og opplever veldig mye positivt og praktisk talt aldri noe negativt fra de forbipasserende. vi er del av et større nettverk av grupper som tar opp urettferdighet mot menn, fra krav om endring av likestillingsloven (foreslått av LDO i årevis, videre av skeieutvalget og Reform og andre utvalg, og over til samværssabotasje. vi har grupper som “Besteforeldre som ikke får se barnebarna sine” og har en god del kvinnelige medlemmer. søstre og mødre og venner som har sett på nært hold hvordan mange menn rævkjøres ved samlivsbrudd
hei Mslin,
enig i at det er et spørsmål hva disse marginaliserte mennene skal gjøre.For det første er jo organisering et standardsvar. Men vi har jo eksempler på at når svake grupper slår seg sammen blir resultatet bare felles sutring. Derfor har jeg som maksime at dersom menn skal organisere seg må det være fordi de opplever urettferdighet akkurat slik kvinner har opplevd. utover dette er det viktig å finne frem til virkemidler mot ensomhet, eksistensiell og seksuell. Seksualitet er kanskje viktigere for menn enn for kvinner. Jeg synes en bør ha forståelse for at menn søker seg partnere fra utlandet,og at menn som er ensomme kjøper sex sålenge de har et ansvarlig forhold til sexarbeidernes problemer.
Avslutningsvis: jeg er enig i at man må ha et skjerpet blikk for sterotypier, enten det er mot menn eller mot kvinner. Siden vårt samfunn er mer opptatt av negative stereotypier om kvinner og om kvinners offerposisjon snarere enn menns, vedlegger jeg denne videoen som illstrasjon:
http://www.trueactivist.com/this-is-what-happens-when-the-public-sees-a-woman-abusing-a-man/
Malin, du er veldig rask med å skrive “vi kvinner”, altså å sette alle kvinner i en “bås” fordi du tilfeldigvis ble født kvinne.
Det samme gjelder når du skriver om “menn”. Det er langt større individuelle forskjeller som spiller inn i temaer som f.eks valg av partner, lønn, karriere o.l.
Videre blir det også skrevet (her på maddam) at feminismen er i vekst, spesielt da på internett. Vil også minne om at tallene ikke er like grønne når det gjelder trender for kvinnehat og diskriminering av kvinner generelt i senere tid, og da spesielt på internett. Vil absolutt ikke si at det går riktig vei på alle fronter slik det blir fremstilt her. Når man jobber for en sak, som dere gjør, er det viktig å undersøke fremgangen noe mer nøye enn det jeg føler blir gjort. Observerer stadig vekk kvinnehat og diskriminering på kommentarfeltene på ellers ålreite nettsider som f.eks VG og Dagbladet, også spesielt i forhold til kvinnefotball.
“Vi kvinner liker nemlig ikke bare den andelen menn på toppen, vi liker dem som er bra folk. Bra folk er de som ikke blir redd fordi kvinner ikke lenger er undertrykt, de som ikke synes det er kult at du kan kjøpe deg tilgang til ei dame, de som behandler kvinner som samtalepartnere og ikke som objeker, altså rett og slett de som ønsker oss velkommen etter. Så i stedet for å bli redd for at vi kvinner blir mer likestilt deg, så kan du i stedet rekke ut en hånd å hjelpe oss helt inn til havn.”
BAM!
Ingrid,
Først og fremst synes jeg du bommer i tittelen på kronikken. “Kjære norske mann”… Som om “den norske mann” er ett enkeltstående vesen, hvor alle individer innenfor “rasen” tenker, føler og reagerer på akkurat samme måte. Du har tydeligvis et problem med kronikken til Mads Larsen, og da burde du kanskje henvendt deg til Mads Larsen og ikke den “norske mann”.
Nuvel…
Jeg lurer litt på hva formålet med kronikken egentlig er. Å påpeke at menn og kvinner har forskjellige fora hvor de kommuniserer med andre av samme kjønn? Her synes jeg forresten at du bommer ganske kraftig i listen din over “mannefora”… tror du menn går på Byggmakker for å skravle med andre menn? De gangene jeg er der så er det like mange kvinner som menn innom, og de gangene jeg er der alene så er det for å kjøpe noe som jeg og min samboer i fellesskap har bestemt at vi skal fikse eller ordne… Både Birkebeineren og Norseman har sin andel kvinner, og igjen er det ikke akkurat et sted menn møtes for å prate og diskutere… Vel er menn generelt sett mer konkurranseinnstilt enn kvinner, men det betyr ikke at konkurranser der det deltar flest menn er et “manneforum”. Nå skriver du riktignok “føle fellesskap” når du snakker om menn, mens kvinner har “fora”. Med andre ord: menn gjør ting sammen, kvinner snakker sammen, er det slik å forstå?
Det siste avsnittet i kronikken din synes jeg imidlertid er bra. Det er der jeg selv føler jeg er som mann, og synes det burde være helt naturlig at alle andre menn burde føle det på samme måte. Jeg har dog forståelse for at det ikke alltid føles slik, når enhver “maskulin” mannegreie stort sett blir sett ned på i det offentlige Norge generelt og av feminister spesielt. Som en ganske så maskulin norsk mann lurer jeg vel bare som sagt på hva formålet med kronikken er… Er det å gi et tilsvar til Mads Larsen, eller har du noe du faktisk ønsker å formidle til oss norske menn? Uten å generalisere…