Jeg har aldri brydd meg om klær og sminke, men jeg møter stadig mennesker som mener jeg jobber hardt for å være moteriktig. Jeg er bifil. Eller i en «prøve ut»-fase, som andre har påstått. For om ti år er sannsynligheten stor for at jeg har mann, barn og hund. Det er ikke så rart. Jeg unngår bevisst å gå inn i forhold med jenter på grunn av at det er en påkjenning. Over tid blir det for mye.

Jeg har måttet finne meg i mye dritt når jeg har vært i forhold med kvinner. Både fra venner og fremmede. Venner har beskrevet i detalj hvordan de vil ha sex med kjæresten min. De tror dette er helt greit å fortelle meg, men jeg har vanskeligheter med å se for meg dette bli sagt til et heterofilt par. Jeg overreagerer når jeg blir støtt, for det er jo bare humor. Ikke griseprat – humor. Det er bra at heterofile ikke bare antar, men stiller spørsmål når de lurer på hvordan lesbiske forhold fungerer. Jeg prøver å skape forståelse og svarer etter beste evne. Et spørsmål som går igjen er «Skal dere ha trekant?». Det sjokkerer meg ikke lenger at mange har en forestilling om at sex uten penis ikke er fullverdig sex. Når man derimot har en holdning om at forholdet vårt ikke er seriøst av den grunn blir jeg sint. Jeg erfarte i en lunsjpause på videregående å få slengt i trynet at jeg kysset en jente kun for å få oppmerksomhet. Hele forsamlingen nikket i stillhet, og forsvarstalen min var det ikke plass til. Når et heterofilt par kysser hverandre farvel på trikkestasjonen er det søtt, men når jeg gjør det med en av samme kjønn har jeg fått kjeft av forbipasserende for å spille på sex.

Venner har beskrevet i detalj hvordan de vil ha sex med kjæresten min.

Det begynner å bli noen år siden jeg gikk ut av grunnskolen. På den tiden ble ikke seksuell trakassering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner nevnt med et eneste ord. Vi lærte ikke hva seksuell trakassering var engang. Når jeg 16 år gammel skulle møte verden hånd i hånd med en jente visste jeg ikke hvor grensene gikk. Jeg trodde noen måtte klå på meg for at jeg kunne sette ned foten. Vi trenger seksualundervisning allerede på barneskolen. Jeg mener ikke forplantningslære, men å gjøre både gutter og jenter sikre på sine egne grenser.

Det falt seg aldri naturlig å fortelle foreldrene mine om mitt store irritasjonsmoment når jeg fester. Å kline med samme kjønn tiltrekker seg så mye oppmerksomhet at jeg lar være. Hvorfor vil alltid heterofile jenter skape en klinesirkel med oss involvert? Og nei, jeg lager ikke show, så slutt å stirre. Jeg har aldri opplevd noe lignende når jeg kliner med gutter. Til tross for at foreldrene mine er unge, liberale og fordomsfrie snakket jeg aldri om legningen min med dem. Jeg vekslet mellom heterofil og lesbisk annenhver uke, og puberteten gjorde det ikke enklere. Det var derfor heller ikke aktuelt å fortelle dem om drittslengingen på Grønland, eller om episodene hvor fremmede menn spurte om trekant. Jeg hadde få å snakke med om problemstillingen, og behovet for å snakke med en voksen var stort. Det var aldri et alternativ å snakke med helsesøster. Jeg visste ikke at seksuell trakassering var så utbredt, og var redd for å ikke bli tatt seriøst. Redd for at hun skulle fortelle meg at det var et kompliment, noe som i seg selv er skrudd. Hvordan forteller man mamma om den streite mannen med stresskoffert som spurte om vi ville ha trekant med ham? Jeg var 15 år, ble flau av alt og kniste av ordet sex.

Jeg mener helt oppriktig at lesbeporno er med på å fremme et seksualisert syn på bifile og lesbiske kvinner. Lesbesexen er først komplett når alfahannen inntar akten. Jenter kan eksperimentere med hverandre, men til syvende og sist er det en mann de vil ha. Når jeg har vært kjæreste med en av samme kjønn blir vi ikke sett på som et par, men som to seksuelt tilgjengelige kvinner. Det vil trolig alltid finnes heterofile jenter som kliner med hverandre på dansegulvet. Objektivisering av kvinner er ikke greit av den grunn. Vi trenger en seksualundervisning som legger vekt på seksuell trakassering og som knebler fordommer allerede tidlig på barneskolen. Jeg kan selv huske at «lesbe» ble brukt som skjellsord. Ikke bare om jenter som ble sett på som mindre pene, men også når jenter gikk utfordrede kledd. Skjellsordet ble ofte nevnt i samme setning som ordene «hore» og «billig».

Lesbesexen er først komplett når alfahannen inntar akten.

Det er viktig at prosjekter som Rosa kompetanse skole får støtte av staten, men er virkelig noen timer med skolering av lærere, skoleansatte og skoleadministrasjon nok? Jeg tror ikke det. Det legges mye ansvar på mor og far. Jeg kommer fra et hjem hvor det ikke er fordommer mot homofile, men selv for meg har det vært vanskelig å snakke åpent om legningen min. Hvordan er det da hvis man har konservative foreldre uten nok kunnskap, som i verste fall er homofobe? Det er derfor viktig at skolen er med på kunnskapsbygging, for barn har ulikt grunnlag for forståelse i bagasjen. De må tidlig få respekt for andres seksualitet, og få en forståelse av at forelskelse mellom to kvinner eller to menn er lik som mellom heterofile. Det er viktig at barn blir godt rustet til å møte fordommer og trakassering. Seksualundervisningen må lære dem å sette grenser for seg selv, og hvordan man skal håndtere situasjoner hvor voksne eller andre barn retter uønsket seksuell oppmerksomhet mot dem. Vi trenger ikke flere barn som sitter alene med vonde opplevelser, for dem er det for mange av.

Gjesteblogger Kaisa Halvorsen er 21 år, feminist, støttemedlem i SU og filmentusiast.

Bilder:

Sharing love and happiness makes life more beautiful |Purle Sherbet Photography|Some rights reserved

Happiness can be found in the simplest of things |Purle Sherbet Photography|Some rights reserved