Hvorfor blir Divergent hele tiden sammenlignet med Hunger Games. Er det kun fordi det er kvinner i hovedrollen, eller har anmelderne helt glemt Star Wars og Harry Potter? 

På fredag har Divergent premiere i Norge. Det er en science fiction film basert på første bok i triologien til Veronica Roth, også kjent som en såkalt ”young adult” serie.

Uten å gå inn på historien så er konseptet at verden nå er begrenset til et inngjerdet Chicago, hvor samfunnet er inndelt i fem ulike fraksjoner som fremelsker fem ulike dyder, eller egenskaper om du vil. Hovedpersonen er ei jente i fraksjonen abnegation (de uselviske), men som i stedet velger å bytte fraksjon, noe du kun kan gjøre en gang i livet, til dauntless (de fryktløse).  I forkant av dette valget så blir 16-åringene testet for å finne ut hvilken av de fem ulike egenskapene de er best skikket for.

Tris er en av de som ikke passer inn i en av de fem boksene, men derimot i tre og hun blir derfor en avviker. Resultatet blir deretter skjult av hun som gjennomfører testen ettersom avvik er en trussel mot samfunnet.

Det er en klassisk historie individ med noen spesielle egenskaper mot de rådende kreftene i samfunnet som har noen skumle hensikter. Det er en helt vi alle liker å tro at vi er, den som ikke dras med massene og som klarer å stå opp i mot overmakta og forbedre oss.

Det er lov å påstå at dette verken er en spesielt unik eller oppfinnsom historie.  Harry potter brukte hele 7 bøker på at hovedpersonene vokste opp og ble i stand til å kjempe mot Voldemort. Hele X-men konseptet er bygget rundt dette, Jane Eyre har et lignende tema – men er i større grad knyttet opp mot en mann. Alle superheltfilmene har dette temaet, fra Spider man til Superman. Zorro som ”vokser” opp under Anthony Hopkins beskyttende vinger er heller ikke langt fra dette (selvfølgelig Antonio Banders versjonen). Og la oss ikke glemme Star Wars serien  – tematikken er nesten 100 % lik.

Likevel, på tross av at dette er et gjennomgående tema i roman så vel som filmhistorien, er det en film Divergent blir sammenlignet med: Hunger Games serien (se min omtale av denne filmen her).   Med unntak av at de er nærme hverandre i tid, og er basert på ungdomslitteratur kan jeg ikke se noen annen åpenbar grunn til det enn at det er en ung kvinne i hovedrollen.

Misforstå meg rett, jeg elsker at den handlende hovedpersonene i filmer er kvinner. I tillegg er kvinnene i begge filmene svært fysiske og de verken stoler på sine superegenskaper, eller blir reddet av menn i enhver situasjon (mye likt masse mannfolk i en masse action filmer altså).

Men for guds skyld, det er ikke slik at tematikken i noen av filmene er helt ny eller unik. Dersom anmeldere ikke haddde vært så opptatt av å jage i flokk, så hadde kanskje flere enn unge jenter fått opp øynene for disse filmene. Med sitt ensidige fokus på at disse filmene kun kan sammenlignes med hverandre slås fremdeles fast det vi alle til enhver tid veit: en mannlig hovedrolle er for alle, en kvinnelig er for kvinner.

 Ikke helt ulikt tema når man tenker etter. 

Bilder: faksimile fra Entertainment Weekley