Norske kvinner er blant de beste i verden på i bidra til velferdsstaten. Vi er nemlig blant de aller beste i vårt bidrag i arbeidslivet. Dette gir ikke bare penger i statskassa i form av skattekroner. Vi gjør hver eneste dag en innsats for at våre barn og eldre skal ha det bra og lære det de trenger videre i livet. Vi gjør også en innsats for at syke og uføretrygdede skal få lov til å leve et verdig liv og for forvaltning av demokratiet. Kvinner i Norge, inkludert innvandrerkvinner, bidrar i verdenstoppen til et godt og produktiv samfunn.

Etter ni års rikelig finansiering fra statskassa til grunnskole og universitetsutdannelse kan jeg bare uttrykke en stor takknemlighet til velferdsstaten. Vi har utfordringer, ja. Det er forskjeller mellom kjønn – og det er enda større forskjeller basert på sosial bakgrunn. Og fortsatt har jeg ønsker om hvordan vårt samfunn skal se ut. Jeg skulle for eksempel ønske vi hadde gratis tannlege. Jeg skulle ønske vi hadde likelønn. Jeg skulle ønske vi kunne tilby barn av asylsøkere som har vokst opp i Norge et statsborgerskap. Jeg ønsker meg definitivt ikke et samfunn der barnefattigdommen øker.

Gitt at du sover 8 timer per natt og står i jobb i 45 år, så jobber du faktisk bare litt mer enn 1 av 10 timer av din våkne tilstand her på jorden.

Et årsverk regnes jamfør Statistisk sentralbyrå som 1750 timer. Et vanlig år har 8760 timer. Det betyr at med en fulltidsjobb, så bidrar jeg til velferdsstaten med under 20 prosent av min tid. Med en fulltidsjobb, null sykedager eller permisjoner, så har jeg altså allikevel 80 prosent av tiden min til å gjøre akkurat hva jeg vil. Jeg kan feste mye og sove lite, eller omvendt. Jeg kan se på tv eller dra på debatter. Jeg kan skrive på MadDam eller trene. Og jeg har god tid til å gjøre noe av det jeg liker aller best; dra på lange ferieturer.

Lange utdannelser, betalte permisjoner og pensjon gjør at totaltiden av livet som går til jobb faktisk er forbausende lav. Gitt at du sover 8 timer per natt og står i jobb i 45 år, så jobber du bare litt mer mer 1 av 10 timer av din våkne tilstand her på jorden. Og dette er dersom du aldri tar ut en eneste dag i permisjon eller har en eneste sykedag.

Jeg anerkjenner at mange har en opplevelse av tidsklemme. Jeg tror bare ikke det handler om de 20 prosentene med jobb i året, men hva man velger å fylle de resterende 80 prosentene med. Jamfør tidsbrukundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå, bruker kvinner i Norge i dag mer tid på husarbeid enn på inntekstgivende arbeide. Men aller mest tid går til fritid! Så hvorfor har da så mange en opplevelse av at tiden ikke strekker til? Jeg tror det handler om hva man regner som egne valg og hva man opplever at samfunnet oppfatter at man må gjøre. Barn er fritid. Trening er fritid. Arbeid i frivillige organisasjoner er fritid. Mange fritidsaktiviteter kan være krevende – men man velger stort sett selv hvordan man vil disponere tiden sin. Vil man være topptrent, så har man kanskje ikke tid til venner hver dag. Om man lett kan bruke to timer foran tven (slik som meg), så trenger man kanskje ikke lage middag fra bunn. Har man små barn, ja da er man kanskje ikke er kongen av verken utelivet eller reiseliv en liten stund fremover. Og det må være helt greit. Det er også greit å mene at fritid er vikigere enn jobb – men det bør høre sammen med en tanke og et levesett hvor man ikke er storforbruker av velferdsstaten.

Derfor er jeg glad for at arbeidstakerorganisasjonene er sitt samfunnsansvar bevisst – og prioriterer velferd foran økt frihet for den enkelte gjennom kortere arbeidsdager.

Vi kvinner trengs i arbeidslivet, både med varme hender og skattekroner. Det er en skam at vi har et arbeidsliv som er så lite fleksibelt at noen ikke får jobbe heltid eller opplever at de må jobbe deltid. Det er en enda større skam at sentrale yrkesgrupper ikke får en anstendig lønn for våre viktigeste samfunnsoppgaver som å ivareta sårbare medborgere. Løsningen på dette er dessverre ikke 6-timer-dag for alle. Tvert i mot, for med mindre penger i statskassen kan det for bli mindre penger i kommunekassa. Som igjen kan ramme de som allerede er lavest betalt. Lavere forbruk er både viktig for miljøet og mange av oss har noe å gå på der. Da er vel en bedre løsning å skattlegge de som har et overforbruk?

Jeg ønsker meg mulighet til engang å kunne gå av med pensjon. Jeg vil vite at den dagen jeg blir syk, så finnes det et sikkerhetsnett som gjør at jeg ikke må selge huset. Jeg vil vite at når kommunen privatiserer barnehagen, så skal det ikke være fordi jeg ville ha mer fri. Derfor er jeg glad for at arbeidstakerorganisasjonene er sitt samfunnsansvar bevisst – og prioriterer velferd foran økt frihet for den enkelte gjennom kortere arbeidsdager.

Bilder

Running with hight heels | Vestman | CC BY 2.0

Cornell University Library | Ingen kjente rettigheter til bildet