Kurert?

gina 2_forside

 Hva skal til for at kleskjedene og motebladene tar avstand og endrer forholdene i tekstilbransjen på samme måte som de tok avstand fra dyremishandling i høst?

I 2013 hadde jeg shoppestopp. Målet var å ikke kjøpe noe nytt hele året. Det hele startet egentlig med at jeg var drittlei meg selv og mine egne håpløse shoppingvaner. Tanken på produksjonsforhold og lidelse for min skjønnhet gjorde meg ganske kvalm av hele opplegget. Fra 1999 frem til i dag har prisene på klær halvert seg.

Likevel, jeg er jo ikke en person som tror på individuelle løsninger på enorme problemer (som tekstil- og forbruksindustrien tross alt er). Hvert tredje plagg som selges i Norge er sydd av noen som ikke kan fagorganisere seg. Bare i India er det registrert 300 000 arbeidende barn i industrien. Ikke nok med det så kastes  130 000 tonn tekstiler hvert år  bare i Norge. At enkelte überbevisste urtefolk begrenser forbruket en kort periode, er ikke en varig løsning. Så hvorfor gadd jeg å pisse i havet gjennom et helt år?

Jeg ville sjekke om jeg klarte det. Etter å ha handlet alt for mye (jeg handlet mer enn vanlig, vet jeg) i årevis, var jeg også ganske lei rot og fjas og billige klær som raknet.  Underveis i shoppestoppen blogget jeg en del om det jeg opplevde. Dagens Næringsliv  skrev også om meg og prosjektet mitt. Det ble visstnok en liten trend å ha shoppestopp. For meg gikk det ganske bra, siden jeg kunne handle brukt. Og det ble jeg kjempegod på. Jeg fikk masse fint til en brøkdel av prisen gjennom forhandling på finn.no.

4224051183_439cd0f9f8_z

Jada, det var også noen utfordringer i løpet av året. Og ja, jeg gikk på en smell (jeg kjøpte en treningstights, men som jeg returnerte rett etterpå), og jeg kjedet meg veldig  i Oxford Street i London mens de andre løp fra butikk til butikk etter skatter på Zara og Topshop. Men alt i alt gikk det bra. Jeg følte meg fin, og jeg fikk mer tid til andre ting, tror jeg.

Da jeg var ferdig med shoppestoppen, kunne jeg lese i Aftenposten at jeg ikke var alene. Flere tusen nordmenn er visstnok shoppingavhengige. I oppslaget fulgte en test utviklet av Universitet i Bergen. Etter hundrevis av spørsmål fikk jeg svaret: Jeg var kurert! Testen sa:

Selv om du av og til kan ta deg i å shoppe eller kjøpe ting mer enn du kanskje burde, har du fortsatt rimelig god kontroll. Det er tvilsomt om dine shopping- og kjøpevaner er så omfattende at de går utover din økonomi, helse, jobb, skole og/eller sosiale relasjoner.

 

Bransjen som kastet seg rundt i avsky

Tekstilbransjen kan ikke omtales uten å snakke om de store klesgigantene vi kjenner så godt. Kleskjedene er verstingene. Man skulle tro at de forferdelige dødsulykkene i Bangladesh fikk bransjen til å steile og granske seg selv. Men svært lite er gjort fra bransjehold på produksjonsnivå. Prisene fortsetter å synke, og varene pumpes ut i butikker som «får inn nye varer nesten hver dag».

detnyeangora

Skjermdump fra detnye hentet fra minmote (VG)

Synet av kaninenes lidelse var nok

Parallellen er grell når man ser hvordan store deler av bransjen reagerte etter avsløringene om angorakaninenes lusne behandling. Ullen som blir benyttet i fine pusegensere og luer viste seg å bli revet av levende kaniner. Bransjen bråstoppet og tok nærmest kollektiv avstand fra angoraproduksjonene. Det Nye illustrerte sitt standpunkt mot uetisk produksjon av angoraull med en uvanlig magasinforside. Redaktøren i Det Nye, Mari Midtstigen, poserte uten genser , med en søt og lodden kanin på forsiden av sitt eget blad.

Det svenske hipstermerket Acne trakk tilbake alle sine angoraplagg fra butikkene sine kort tid etter angoraullavsløringen. Også Gina Tricot og H&M stoppet umiddelbart sin produksjon av angoraprodukter. Stella McCartney, en kjent dyrevenn, snudde også i angorasaken, og sluttet med all produksjon som inneholdt angoraull.

På få dager snudde en hel bransje. Handelsavtaler ble stanset og gjennomgått. Produksjonsmåtene ble gått etter i sømmene. Synet av kaninenes lidelse var nok. Selv har jeg aldri vært noen dyreelsker, men jeg ser jo at dyrene på avsløringsfilmen lider, og at det umulig kan være annet enn profitt som bidrar til slik produksjon. Likevel kan jeg ikke la være å stille spørsmålet: Hva skal til for at kleskjedene og motebladene tar avstand og endrer forholdene i tekstilbransjen på samme måte som de gjorde i angorasaken?

protest

Protester mot forholdene i tekstilindustrien

Politisk vilje?

Den politiske viljen har heller ikke vært sterk nok til å gjøre noen konkrete reguleringer eller stille krav til kleskjedene. Riktignok var det enkelte sentrale politikere, deriblant Inga Marte Thorkildsen (SV), som startet en dialog med klesbransjen i Norge. I 2013 bevilget Thorkildsen penger til  Grønn Hverdag for å kartlegge etikken i bransjen. Kartleggingen skal ta for seg forhold som barnearbeid, levelønn, miljøfarlig avfall og hvorvidt de er åpne for innsyn

Den gang ganske ukjente stortingsrepresentant Solveig Horne (Frp)  sa hun var skeptisk til hele ordningen, som hun mente kan være bortkastede penger.

– Jeg tviler ikke på at Inga Marte Thorkildsen og Grønn Hverdag har gode intensjoner, men jeg synes det er veldig merkelig at det skal gjøres med en spørreundersøkelse. Når svarene ikke skal etterprøves er det liten vits i å bevilge så mye penger til et slikt prosjekt, sa Horne til VG i fjor.

Nå blir det spennende å se hva slags etterprøvbare tiltak som igangsettes fra forbrukerminister Solveig Horne. Når bransjen og forbrukere ikke makter å ta avgjørende grep, er det egentlig en stille bønn om hjelp. Vi trenger retningslinjer og pålegg. Vi trenger dialog om forbruk og verdien av ting i livene våre. Vi trenger tøffe politikere som tør å gå foran.

Hva nå?

Universitetet i Bergen sier jeg ikke er shoppoman lenger. Jeg har heller ikke shoppestopp lenger.  Men kjøpene sitter ganske langt inne, og jeg kjenner jeg må vurdere nøye før jeg tar med et plagg eller et par sko til kassen. Jeg har også prøvd å finne ut litt av hva som er ok å kjøpe når det kommer til etisk handel (uten at klærne ser etiske ut). Her har jeg kommet veldig til kort.

Håper denne debatten ikke var en 2013-blaff men en reell levende og prioritert politisk sak.

 

Les om hvorfor jeg startet her shoppestopp i 2013

Forsidebilde: Gina Tricot AW12 i Barbro Andersens photostreamAttribution 2.0 Generic (CC BY 2.0)

Bilde 1: Uten navn i Carlos Bryants photostreamAttribution 2.0 Generic (CC BY 2.0)

Bilde2 : sales, stumayhew`s Photostream, CC BY NC ND 2.0 

Bilde 3: 6.30.06 Protest i Derek Blackadders photostream Attribution 2.0 Generic (CC BY 2.0)

Bilde 4: Skjermdump Det nye hentet fra Minmote her

Om forfatteren

ane

ane

Jeg er 28 år. Er statsviter med forkjælighet for juss. Opptatt av en bred likestillingsdebatt og en politikk som evner å ta inn over seg flere dimensjoner ved folk flest. Etter å ha kastet diverse flink-pikenykker på havet har jeg blitt en en livsnyter. Det anbefales!

Visit Website

Comments are closed.