– Jeg har ikke noe imot å ende opp i et arrangert ekteskap
– Jeg har ikke noe imot å ende opp i et arrangert ekteskap. Nå trakk du den raske konklusjonen av at jeg er muslim, eller i hvert fall ikke norsk. Arrangerte ekteskap er det bare muslimer, arabere og indere som driver med… Feil! Jeg kjenner til få ekteskap der man setter seg på en bar og finner sin utkårede. Og det har ikke noe med at mine venner som gifter seg er arabere, men jeg vil påstå at arrangert ekteskap er langt mer vanlig – også blant etnisk nordmenn – enn det vi skal ha det til.
Arrangert ekteskap er langt mer vanlig – også blant etnisk nordmenn – enn det vi skal ha det til.
I samfunnsdebatten hives begrepene arrangert ekteskap og tvangsekteskap om hverandre, og det er svært få som forstår skille mellom dem. Men de fleste er sikre på én ting; de er i mot uansett hva det kalles. Mange har funnet sitt kall i livet gjennom å gjøre det til sin selverklærte feministiske kamp for å redde kvinner fra å havne i et arrangert ekteskap. Ofte er dette mennesker som egentlig ikke er feminister selv, men som bruker feminismen som en unnskyldning for å spre sine reaksjonære holdninger. Er det her slaget står? Før vi går videre må vi bli enige om begrepsbruken: Et arrangert ekteskap er et ekteskap der familie eller venner involveres i valget av ektefelle. Det være seg gjennom råd, hjelp til å introdusering eller lignende. Tvangsekteskap er et ekteskap som gjennomføres mot den ene eller begges ønske, gjerne med tvang gjennom trusler, psykisk terror, familiens ønske om å bevare ære osv. Et tvangsekteskap er alltid arrangert, et arrangert ekteskap er ikke nødvendigvis tvang.
Kjærlighetsekteskap regnes som motpolen til dette, det er et ekteskap der man finner hverandre uten hjelp av en tredjepart. Men vent litt, dersom kjærlighetsekteskap er en motpol til arrangert og tvangsekteskap, og det motsatte av kjærlighet er hat, vil det si at arrangert og tvangsekteskap er bygget på hat? Og er det ikke slik at i mange kjærlighetsekteskap så blir partnerne introdusert for hverandre enten gjennom bekjente eller matchmaking-steder? Når alt kommer til alt; er det ikke bedre å bruke begrepene tvangsekteskap og (frivillig) ekteskap?
Jeg vil argumentere for at arrangerte ekteskap ikke er uvanlig blant nordmenn heller. Rundt en halv million nordmenn har en profil på et datingnettsted eller er medlemmer i et matchmaker-forum. Datingsidene er til for å finne din rette gjennom programmerte algoritmer, ofte basert på geografi, utdannelse, politisk retning, favorittsitater osv. Det er mange du ikke møter fordi du krysset av at du ikke liker Game of Thrones eller at du synes Nugatti er bedre enn Sjokade. Ikke ulikt i miljøene der arrangert ekteskap er mer vanlig; familien eller vennene til ungdommen som ønsker å gifte seg lager en ”smørbrødliste” med kriterier til partneren, det kan være alt fra krav til utdanning, hvor vedkommende bor eller hvordan personen skal være. De bruker videre sitt nettverk for å komme i kontakt med folk kan passe kriteriene. Hva er forskjellen mellom når mine foreldre siler ut aktuelle partnere med sin liste og når en robot programmert til den samme oppgaven gjør det?
Den feministiske kampen handler om å hindre unge jenter fra å bli tvangsgifta. Ikke om å neglisjere jenter som velger å involvere familien i valget av ektefelle.
Den feministiske kampen handler om å hindre unge jenter fra å bli tvangsgifta. Ikke om å neglisjere jenter som velger å involvere familien i valget av ektefelle. Et frivillig ekteskap er et frivillig ekteskap, uansett metoden for å finne denne personen.
For feminister, politikere, nettdebattanter og andre som engasjerer seg i saken; den viktigste kampen å ta i denne debatten er kampen mot tvangsekteskap. Og spesielt i høysesongen av sommeren hvor mange jenter er redde for å bli med foreldrene sine til hjemlandet i frykt for å bli gifta bort. Kampen handler ikke om hvordan jeg finner den rette – så lenge det er frivillig kan han godt være en studiekamerat, en venninnes bror eller en profil på sukker.no.
Eller hva?
Nisrin El Morabit er 21år, student og bor i Trondheim.Bilde: Bride walking through gates – Holiday Cottage – Brookgreen Gardens av Ryan G. Smith (CC BY-NC-ND 2.0)
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Bryllupsnerver
Jeg skal gifte meg i mai, og mantraet mitt nå er: Det er bare en fest. Det spiller ingen rolle hvilke farger det er på […]
Hei,
Ahh, så bra at du tok opp dette temaet. Det er utrolig mange som assosierer arrangert ekteskap med tvangsekteskap. Jeg personlig synes mange tenker så firkantet at de ikke vil forstå hvordan det egentlig fungerer en gang. Mange lever i dag den drømmen om å møte prinsen/drømmejenta slik det vises i filmene, men ærlig talt- get over it! Thats not gonna happen. Det er i grunn litt morsomt, de som er så sterkt imot arrangert ekteskap ender opp med det selv, selv om de ikke innrømmer at det var kind of arrangert.
Et arrangert ekteskap er et ekteskap arrangert av familie og slekt, og det er ikke slik at den som skal giftes er med på notene av den grunn. Det blir valgt av familie og slekt den som skal giftes med. Å linde inn begrepene i arrangert ekteskap og tvangsekteskap blir ikke helt riktig i slike tilfeller fordi et arrangert ekteskap kan godt være et ekteskap der blir brukt tvang fra slekten. Tvanget går kanskje i at du blir en outcast om du nekter.
Folk lager egnw definisjoner av slike begreper. VELDIG bra du skriver om dette.
Hei Annelie,
Takk for kommentar,
Jeg mener nå at et arrangert ekteskap, der det bruke noe som helst form for tvang, det være seg trusler om vold, æreskrenkelse eller utestengselse er tvangsekteskap.
Av de ekteskapene jeg veit om som er arrangert, er de fleste gjennomført slik at familien/venner introduserer de som skal gifte seg for hverandre, men at avgjørelsen til syvende og sist taes av ungdommene som skal gifte seg.
Med det sagt skal jeg ikke legge skjul på at det sikkert finnes mange familier som gir klart å uttrykk for hvem av de “aktuelle kandidatene” de foretrekker.
Synes du har noen veldig gode poenger her! Tvangsekteskap er et onde man burde kjempe imot i ethvert tilfelle, mens arrangert ekteskap er et mye mer komplekst kulturelt fenomen. Jeg vet ikke så mye om dette i Norge, men jeg vet mye om hvordan det er i Kina. Der skjer arrangert ekteskap på den måten at foreldre og øvrig familie er veldig involvert i din sivilstand, og kommer med forslag til potensielle partnere du burde treffe. Dette er ofte barn av mennesker i deres nettverk, som er i samme sosioøkonomiske sfære som deg, når det gjelder utdanning, inntekt o.l. (det er mer akseptert at en kvinne har lavere status enn menn når det gjelder disse kriteriene). Jo eldre du blir, jo mer intens blir foreldrenes partnerjakt.
Dette er fordi mye av familiens ære består i at du som deres avkom skal gifte deg og få barn, og dermed videreføre familien (det er veldig sett ned på å få barn utenfor ekteskap). Jeg har aldri møtt noen i Kina som har blitt tvunget til å gifte seg med noen de ikke ville, men jeg har møtt flere som har gjort det slutt med en partner de egentlig ønsket å tilbringe livet sitt med. Men fordi familien ikke aksepterte partneren de hadde funnet, valgte de å følge familiens ønsker. Ikke fordi de var redde for æresdrap eller lignende, men fordi at i valget mellom familien eller partneren, valgte de familien. Hvis man tar et utradisjonelt valg i ekteskap går ikke det bare utover deg selv, men utover hele familiens ære og hvordan de blir sett på av sine venner og sitt nettverk. Det er en veldig tung byrde å skulle bære.
Så jeg synes det blir litt for lettvint å sammenligne arrangert ekteskap (som begrepet som oftest blir brukt) med matchmaking på internett eller å få noen anbefalt av venner. Den store forskjellen er at en venn gjerne kan si “du burde treffe venninna mi, hun er kjempesøt!”, men vennen kommer ikke til å gi deg kraftig sosial sanksjonering hvis du velger en partner han/hun ikke godkjenner (med mindre partneren er en drittsekk). Du tar valget bare på vegne av din egen lykke, ikke på vegne av hele familien. Når det gjelder valg som å ønske å leve med en av samme kjønn, ønske å ikke få barn eller rett og slett ikke gifte seg, tror jeg at dette også er vanskeligere i kulturer hvor arrangert ekteskap er vanlig.
Dette ble litt rotete: Jeg mente ikke at en familie *nødvendigvis* kommer til å sanksjonere et valg av en partner de ikke liker, men jeg tror dette kan skje lettere i en kultur hvor familien i utgangspunktet er veldig involvert i jakten på en passende partner.
Et ekte forhold bør vokse frem over tid med ekteskap i enden. Man skal skape noe sammen som er ekte, ikke arrangert.