Silikonlykke og kroppspress
Inntil nylig levde jeg i den tro at silikon og botox var et nittitallsfenomen. Jeg trodde (oppriktig) at det nå var forbeholdt Hollywood, bloggere og visse miljøer der Playboyjentene har overlevd som skjønnhetsideal. Jeg kjenner få som vil se ut som Pamela, og trodde derfor silikon ville forbli et snevert fenomen. Så feil kan en ta.
En lørdagskveld ble jeg og en venninne sittende å se på American Idol. Jennifer Lopez var en av dommerne, og så som alltid smashing ut. Vi ble snart mer opptatt av hennes utseende enn de mer eller mindre talentfulle sangerne. Hvordan kan hun forstatt se så bra ut? Vi lette etter tegn på operasjoner eller botox. Hadde hun fortsatt mimikk? Heldigvis for oss gjorde TVNorge det lett for oss. Filmen som fulgte etter programmet var en gammel film med J-Lo i hovedrollen. Og da ble operasjonene tydelige.
Hun så nemlig betraktelig eldre ut for ti år siden.
Det som facinerte oss var at det som har vært et typisk estetisk argument for å velge bort operasjoner, har vært det unaturlige utseende som følger med. Hvem vil ha et ansikt uten mimikk liksom? Jeg tror ikke det har vært det avgjørende argumentet for de som ikke tar operasjoner, men det har vært et særlig befriende argument. Jeg kan nevne at det er dyrt, smertefullt, kan være farlig eller helseskadelig og at jeg ikke vil leve i et samfunn der skjønnhetspresset er så sterkt at alle legger seg under kniven. Jeg kan nevne at jeg tror jeg har viktigere trekk ved meg enn hvordan jeg ser ut. Jeg kan nevne at det jeg mener, det jeg kan, hvordan jeg er mot venner og familie er viktigere. Men det har vært fint å også kunne ta avstand fra estetikken.
For vi har alle dager der vi ikke liker det vi ser i speilet, og tanken på en quick fix kan friste.
I samtaler med venninner de siste ukene har det vist seg at de fleste kjenner flere som har tatt silikon og botox. Min vennekrets er neppe representativ. Jeg, og en stor andel av mine vennner er selverklærte feminister. De fleste av disse opererte jentene har universitetsutdannelse på masternivå og godt lønnede akademikerjobber. For meg stemte de dårlig med min stereotype oppfatning av hvem som legger seg under knvien. Men de velger heller ikke de heftigste inngrepene.
Der en på nittitallet virkelig slo til når en først skulle ta en operasjon, virker det nå som flere går for mer moderate inngrep.
Trenden er mindre og mer naturlig utseende operasjoner. Inngrepene blir ikke påfallende, og reaksjonen fra omverden at hun ser bra ut om dagen heller enn spørsmål om operasjoner. Tendensen er også at såkalt kosmetiske light behandlinger har økt kraftig. Botox er et eksempel. Fra 2006 til 2010 ble salget av Botox doblet (SSB, tall fra Apotekerforeningen). Antall leger som spesialiserer seg i plastisk kirurgi har økt med 60 prosent fra 2006 til 2009. Aktører som tilbyr plastisk kirurgi har økt fra 49 i 2003 til 76 i 2011. Om plastiske operasjoner, altså mer omfattende inngrep, finnes det lite kunnskap. SSBs levekårsundersøkelse finner at rundt 7 prosent av norske kvinner har tatt slike inngrep, men tallene er usikre siden denne typen operasjoner er betalt av egen lomme og ikke blir registrert.
I en undersøkelse gjennomført i Troms og Finnmark finner forskerne at halvparten av kvinnene mellom 18 og 35 år kunne tenke seg å ta en plastisk operasjon.
Jeg burde sikkert bare tenke «dem om det», og stå fjellstøtt på min egen motvilje mot sånne operasjoner. Problemet er bare, at selv om jeg har en lang liste over hvorfor jeg ikke ønsker å legge meg under kniven, blir valget tyngre om alle andre «fikser litt» på utseende. Jeg synes det er helt greit å bli eldre. Det er også greit (selv om det ikke er en fest, akkurat) med flere rynker, slappere hud og en kropp som ser eldre ut. Men jeg har alltid tenkt at det skal jo gjelde alle. Om aldring blir avvik føles det også som et større problem. Om alle andre, ved hjelp av litt botox, noen «oppstrammende» operasjoner og litt «påfyll» av silikon ser fantastisk freshe og opplagte ut når de er 45, blir det tyngre å være de som velger det bort.
Merking av retusjert reklame har blitt trukket frem som viktig for å minske det enorme skjønnhets- og kroppspresset mot unge. Selv om jeg er helt enig i at merking er en god ide, vil jeg påstå at den retusjeringen mange vanlige folk gjør av egne kropper er et større problem. De færreste tenker tross alt at de skal bli modeller. Jeg sammenligner meg med venninner og andre jenter på egen alder jeg møter på jobb, på fest og på kafe. Om mange av dem har operert seg til sitt perfekte utseende, legger det også et press på hvordan vi andre bør se ut.
Jeg har lyst å ta til orde for merking av retusjerte folk.
Jeg har lyst å be dem gå med buttons der det står «Jeg opererte meg til dette utseendet». Imidlertid innser jeg at det ikke er et særlig sympatisk forslag (og selvsagt hverken ønskelig eller mulig i en liberal rettsstat). Det å påføre skam for dem som har foretatt inngrep vil heller ikke løse det underliggende problemet. Det vi kan gjøre, er å ta debatten om kroppspress og operasjoner. For det blir mer og mer utbredt å omtale operasjoner som om det, slik som sminke, trening eller kosthold inngår i de en helt alminnelig innsats for å se bra ut. Normaliseringen av det å legge seg under kniven for å fikse på alle slags komplekser er skremmende, og det er ingen grunn til å tro at det stopper ved litt botox. Veksten i intimkirurgi illustrerer det ganske godt. Jeg vil ikke at døtrene mine skal vokse opp i et samfunn der alt ved kroppen kontinuerlig skal fikses på. De bør få rom til å bruke tid og tanker på andre ting enn et evig og smertefullt skjønnhetsjag. Det er både de og samfunnet tjent med.
Tall fra SSB
Bilde plastic – surgery av madelingeyoki (CC BY-SA 2.0)
Om forfatteren
Solveig
Jeg er 29 år og bor på Trasop i Oslo med mann, barn og bonusbarn. Jeg er i gang med en mastergrad i sosiologi, og jobber i en interesseorganisasjon for funksjonshemmede.
Det finnes flere måter å motarbeide denne syke industrien. Én av dem er å hylle den naturlige kvinnekroppen. Den største årsaken til at kvinner kaster seg under kniven og underholder en kynisk industri er kvinnenes manglende selvfølelse. Vi må komme oss tilbake til et samfunn der det å være naken sammen på et ikke-seksuelt vis blir vanlig igjen. Badstu, strender, dusjen etter gym-timene med mer.
Bra!
Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
:-)
Hvis jeg kunne operert meg til mer sex for 30 000 kroner så hadde jeg gjort det i stedet for å kjøpe moped for konfpengene. Men for kvinner som får sex uansett så er det litt mer enn det. De kan bruke skjønnhet for redebygging, lokker til seg en rik make og blir forsørget. Det er veldig sjelden du ser stygge jenter uten utdannelse med rike menn, dama kan være stygg, men da må hun ha utdannelse/penger som kompensasjon. Men pene jenter uten utdannelse blir som regel ikke foretrukket før i runde nummer 2 av rike menn…
Så Oscar-utdelingen i går og fikk sjokk. Kim Novak var der og operasjonene hennes var jo helt overkill. Null mimikk og det virket som stemmen var fordreid også som følge av innstrammingene. Slik jeg ser det er dette med aldring håpløst – man taper uansett. Pricilla Presley og Cher er eksempler på vellykkede operasjoner, men de fleste andre ser bare rare ut. Det er lite å få gjort med hender, hals, åreknuter etc. Heldigvis er jeg lykkelig gift og ergo betyr det ikke så mye for meg lenger å se at det som en gang var en kjekk mann er i ferd med å forsvinne – elsker man noen høyt blir partneren heldigvis desillusjonert – man synes partneren er verdens flotteste uansett alder og alderstillegg.
Skjønner godt at folk opererer seg til et yngre utseendet. Hvem vil se sliten og dratt ut? Alder er blitt til noe negativt som folk unngår siden vi lever lengre og lengre. Og jo eldre vi blir desto større sjanse er det til at vi blir tregere i toppen og senile. Og det vil ingen bli. Så det er ikke så rart at folk vil se unge, spreke og våkne ut.
@OVE KRISTIAN
Om ei bestemor på 73 hr lyst å stramme opp sviskehuden sin så kunne jeg ikke brydd meg mindre. Men, når det som ikke kan omtales som gjennført dritlekre jenter på 18 er hellig overbevist om at de må svi av titusner på å fikse på ting som er latterlig flott og fantastisk til å begynne med, da renner det litt mer enn over for meg. Da er det VIRKLEIG på tide å stille en del spørsmål til hva slags samfunn vi lever i hva slags kynisk råskap vi tillater fra plastkirurger.
En liten håndfull med naturlighet er mye, mye, myyyye flottere enn to ekle gelé-klumper! Det å ta en “service” når man kommer i 50-årene er kanskje ikke galt for noen. Men vær så snill unge jenter, la alt gro og forme seg på en naturlig måte frem til det går motsatt vei.
Atle, 26.
Crvena. Skjønner. At unge kvinner gjør det mener jeg er helt feil og gir signaler om at man ikke er bra nok. Har sett eksempler der hvor jentene som har en pen nok kropp og et friskt ansikt går under kniven. Og det er teit.
Akk ja,skjønnhetsoperasjoner er vestens burka tenker jeg. Men nå er det ulike grunner til at kvinner og noen menn går til dette skrittet. En gruppe er de unge vakre,som ikke trenger det i det hele tatt,som bare har et forvrengt negativt bilde å seg selv påvirket av filmer og Hollywood fjas. De vil nok om noen år angre seg,når de ser seg tilbake og tenke at den gang trang jeg ikke mascara engang. Så har inngrepene satt sine spor i unge ansikter,og unge kropper. Så er det mange kvinner som etter å ha fått et barn eller flere mister sin kjente kroppsfasong,og man kan ikke trene opp overflødig hud fra hengemage eller ødelagte henge bryster. Detter er mer forståelig ,og akseptert kirurgi vil jeg påstå. Det burde være helt greit å være som man er,men når muligheten er der,hvorfor ikke? Om man føler på det selv. Det handler ikke alltid om å ta seg ut for andre,men å føle seg vel med seg selv. Får man fjernet et bryst pga av brystkreft,er det viktig for kvinner å få bygd opp brystet igjen,slik er det faktisk for noen kvinner etter barnefødsler også. Vi kan ikke stoppe denne utviklingen tror jeg,men vi får vel prøve å ha et åpent sinn og akseptere folks egne motiv for å la seg operere. Men likevel mener jeg det er vestens burka…
@ANN
Når muligheten er der, så trør industrien disse mulighetene som “krav” nedover hodet på usikre unge mennesker. Vi har et samfunn der det ikke lenger er aksept for å hylle det naturlige. Det er ødeleggende for både sjel og sinn.
Å blande brystkreftopererte inn i samme diskusjonen som unge usikre mennesker sin totalt unødvendige skam over sin naturlige kropp er en uting og legger totalt feile premisser for debatten.
http://www.mindreermer.com/myten-om-det-perfekte-liv