Hva er så farlig med rosa prinsesseklær?
Jeg kjøpte nylig en blå pysj til datteren min på fem måneder. Da jeg kom hjem oppdaget jeg at det sto «pyjamas, gutt» på kassalappen. Dette skjedde like etter at jeg hadde hatt en diskusjon på facebook om hvor ille jeg syntes det var at flere butikker solgte rosa bodyer med teksten «hjerteknuser» og blå bodyer med teksten «adm.dir». Jeg fikk flere kommentarer fra folk som mente at dette ikke var noe å bry seg om, og ingenting å hause seg opp over. Andre mente at en løsning var å kjøpe den blå til jenter, så var problemet løst.
Dessverre er det ikke så enkelt. Babyklær med kjønnet tekst er et eksempel på hvordan vi produserer forskjeller mellom jenter og gutter fra levedag nummer én. Det har nærmest gått inflasjon i å kalle små jenter for prinsesser. Er det egentlig så farlig når de titter ned i vogna og sier- for ei nydelig prinsesse?
Ja. Kjønnsroller begrenser livene våre. Når vi kaller jentebabyer for prinsesser eller hjerteknusere og guttebabyer for tøffinger med teksten «adm.dir» på brystet lærer vi dem at de har forskjellige egenskaper. Mange vil hevde at det er rett og riktig å behandle jenter og gutter litt forskjellig, siden vi er forskjellige fra naturens side. Men også vi som er uenige i et slikt standpunkt, og heller mener kjønnsforskjellene er sosialt konstruerte, behandler jenter og gutter forskjellig helt ubevisst. En barnehagestudie viser for eksempel at personalet snakker annerledes til gutter enn til jenter, og dette til tross for at de mente de var bevisste på slik forskjellsbehandling.
Før jeg begynte å jobbe med likestilling som fagfelt ante jeg ikke at det var så store kjønnsforskjeller innenfor utdanning og arbeidsliv.
Hvor kommer kroppspresset og skjønnhetstyranniet fra?
Uansett om vi bedriver forskjellsbehandling av jenter og gutter bevisst eller ubevisst, får dette en rekke uønskede konsekvenser senere i livet, på flere områder. Små jenter som får velmenende kommentarer på utseendet sitt lærer tidlig at et søtt ytre er måten å få positiv tilbakemelding på. Jeg har kjent utallige småjenter og voksne kvinner som måler sin egenverdi i alt for stor grad etter hvor populære de er blant det annet kjønn. Samtidig vil mange jenter på et eller annet tidspunkt i livet synes at de selv er stygge og tjukke. Mange sliter med komplekser resten av livet, og er i konstant i en eller annen slankeperiode. Jeg tror ikke at det er tilfeldig at det er flere jenter enn gutter som har et dårlig kroppsbilde.
Vi blir opplært til å dyrke ulike egenskaper. Og noen egenskaper får man mer betalt for enn andre.
Store kjønnsforskjeller i utdannings- og arbeidsliv.
Før jeg begynte å jobbe med likestilling som fagfelt ante jeg ikke at det var så store kjønnsforskjeller innenfor utdanning og arbeidsliv. Jeg har jobbet med statistikk som viser hva kvinner og menn utdanner seg til, hvor de jobber, hvor mye de jobber, og hvor mye de tjener. Det var overraskende å se hvor store forskjeller vi har i Norge, og hvor lite endring det har vært de siste tiårene. For eksempel er ni av ti studenter som studerer til å bli førskolelærer kvinner, mens åtte av ti på informasjons- og datateknologi er menn. Slike skjevheter innenfor flere fagområder bidrar til at store yrkesgrupper rekrutterer kun fra halve delen av befolkningen. Et kjønnsdelt arbeidsmarked er delvis en forklaring på lønnsgapet mellom kvinner og menn. I 2013 tjente kvinner tjente i gjennomsnitt 87 kroner for hver hundrelapp en mann tjente.
Kvinner jobber mindre enn menn. I diskusjoner med venner og bekjente blir folk ofte overrasket over å høre at så mange som 4 av 10 kvinner jobber deltid. En del av de deltidsansatte ønsker å jobbe mer, og har altså ikke valgt det selv. Men mange ønsker deltid, ofte for å ha mer tid hjemme med familien. Da velger de samtidig vekk økonomisk selvstendighet. Det at enkeltmennesker velger slik er helt ok. Men jeg tror ikke disse forskjellene verken er tilfeldige eller naturgitt. Vi blir opplært til å dyrke ulike egenskaper. Og noen egenskaper får man mer betalt for enn andre.
Joda. Vi har kommet langt i likestillingslandet Norge. Men vi er ikke i mål. Utfordringene står i kø, jeg har nevnt noen her. De frie valgene vi tar er ikke så frie som vi liker å tro. Så tilbake til prinsessehysteriet, den rosa bodyen det står «hjerteknuser» på og den blå med «adm.dir». Kjønnsdelte klær for babyer er selvsagt ikke alene skyld i alle utfordringene som gjenstår på likestillingsfronten. Men mitt poeng er at slike klær bidrar til at vi henger igjen i gammeldagse mønstre som begrenser livene våre.
Datteren min er ingen prinsesse, selv om mange rundt oss kaller henne for det. Hun er heller ingen gutt, selv om det står på en kassalapp som for lengst er kastet i søppelkassa. Hun er et lite menneske som er seg selv, og det holder i massevis.
Agnes Aaby Hirsch er statsviter og kommer fra den minst likestilte landsdelen: Sørlandet. Hun har tidligere jobbet som utreder for Likestillingsutvalget, som leverte NOU Politikk for likestilling. Agnes har også jobbet som likestillingskoordinator i Statistisk sentralbyrå (SSB). Nå jobber hun med helt andre ting i Riksrevisjonen.
–
Illustrasjonsbilder: maddam.no (CC BY 4.0)
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Maddam anbefaler: La meg bli med deg
Forfatterdebutanten Rita Paramalingam, presenterer seg med romanen «La meg bli med deg» (Oktober forlaget) hvor hovedkarakteren, 15-åring Lara blir alene en sommerferie og får tid […]
Faktisk frihet
Skrevet av Marianne Marthinsen, Stortingrepresentant Arbeiderpartiet. På ungdomsskolen hadde jeg en lærer. En voksen og myndig dame som man helst ville unngå å havne i klammeri med, […]
Takk! Som mamma til ei lita prinsesse på 3,5år setter jeg umåtelig stor pris på dette innlegget.
Men…Det som slår meg er at vi syns det er mer provoserende at jenter skal assosieres med prinsesser enn at gutter skal assosieres med batman og superman. Når min lille fyr på tre (nå fire) gjerne ville gå i storesøstras knallrosa ballettdrakt med stutteskjørt i barnehagen fikk han selvfølgelig lov til det. Mer det gikk selvfølgelig ikke upåaktet hen. Han måtte tåle mer kommentarer enn hvis venninna hadde troppa opp i batmandrakt. I går skulle han ut å leke og han trengte vanter. De eneste jeg fant var de lilla “My little pony” vantene (med glitter) som han forelska seg i og insisterte på å kjøpe da han var tre. Men nå, når han er fire, sier han; Nei mamma, jeg må ha guttevanter….Som både gutte- og jentemamma er det ganske opplagt for meg at gutta har et mye snevrere handlingsrom enn jentene i forhold til hva som sømmer seg for en jente og hva som sømmer seg for en gutt. Og jeg er altså her i Geneve og diskuterer likestilling med verden. Og jeg konstaterer at likestiling i verdens øyne er å få damene til å bli som menn. Hvis bare kvinner kan jobbe like mye som menn og helst med manneting vil mye være løst. Da kan vi få bukt med ulikhetene i lønn og tilgang til de posisjonene som gir makt i samfunnet. Det er selvfølgelig viktig. Men det er ingen som snakker om menn og likestilling…! Men i verdenssammenheng har Norge kommet et skritt lenger enn verden. Jeg tenker derfor at det er vår oppgave å fokusere mer på guttenes likestillingsutfordringer fremover (uten å glemme jentenes).
Jeg er fullstendig enig Kristin ! Jeg synes verken kvinner skal bli som menn eller menn skal bli som kvinner. Poenget mitt er at det ikke er bra å forvente forskjellig ting av folk ut fra hvilket kjønn man har. Prinsessehysteriet retter seg for eksempel utelukkende til jenter. Dette begrenser sønnen din også, siden han ikke kan gå med hva han vil. Og det er nok litt verre for gutter å bryte med kjønnsstereotyper enn for jenter. Guttejente er liksom litt kult, mens en prinsessegutt vil få flere negative tilbakemeldinger. Hva angår arbeidstid må folk gjerne jobbe deltid, men hvorfor er det stort sett bare damer? Dette henger nok sammen med kompliserte saker som et kjønnsdelt arbeidsmarked, offentlig vs. privat sektor. Og kjønnsdelte arbeidsmarkeder kan delvis spores tilbake til tradisjonelle kjønnsroller. Videre henger menns likestilling ofte sammen med kvinners likestilling. Og menn kommer mer og mer på banen når det gjelder omsorg for barn. Her har fedrekvoten gjort underverker på kort tid. Stå på i Geneve!
Jeg leser den svenske boka “Rosa – den farliga färgen” av Fanny Ambjörnsson nå – den diskuterer rosas betydning, spesielt i barnehagene og blant småbarnsforeldre, på en veldig god måte. Anbefales!
http://www.bokus.com/bok/9789170376054/rosa-den-farliga-fargen/
Vet ikke om den finnes oversatt – men vi har bare godt av å lese litt svensk feminisme innimellom også :)
Jeg syns Gulliksen skriver godt om dette. Om den trange mannsrollen. Artikkelen fikk meg til å tenke at det ikke bare er jeg (som kvinne som) som kan føle meg ikledt tvangstrøye. http://www.samtiden.no/se-min-kjole/
Veldig interessant at du tok opp dette med valg av yrker og utdanning, og at det vi velger ikke er naturgitt. Har selv tenkt på dette, da det er en gjenganger i kommentarfelt at vi som gutter og jenter velger på grunnlag av medfødte egenskaper og interesser som er forskjellige. Årsakene til valgene er det få som snakker om, og disse årsakene ligger ofte i samfunnets forventninger til en.
Spennende problemstilling som ble tatt opp som kommentar her også, om at menn også må kunne velge som kvinner. I mange tilfeller er det kanskje vanskeligere å ta et slikt valg for en mann, vel, sikkert fordi en blir lært opp til at en mann i alle fall ikke kan være noe som assosieres med feminint.
Takk for godt innlegg!