I dag er vi rekordmange som skal gå 8. marstoget. Med komikere, motekjendiser og skuespillere som har annonsert sin ankomst, og med nye tall fra Tidsskriftet Manifest og Norstat som viser at hele 1 av 5 kvinner kaller seg feminister, kan det nesten virke som om feminismen er på moten igjen. Det som i hvert fall er sikkert, er at vi i år har mobilisert langt utover den tradisjonelle målgruppa. De som i fjor sa at valgresultatet ikke kom til å ha noe å si for folks hverdag, tok nok feil. Vi kjenner allerede på at vi blir frarøvet friheten vår.

Selv om de mest utålmodige av oss vil mene at likestillingen med de rødgrønne også gikk for sakte, har vi nå opplevd det mange trodde var umulig – med de mørkeblå har vi aktivt begynt å spole likestillingen tilbake i tid. Parolen i 8. marstoget anno 2014 er den samme som 1. mai 1978.

Kroppspress
Parallelt med at regjeringen reverserer likestillingspolitikken, vokser kroppshysteriet til nye høyder.  Den diskusjonen om kropp som har engasjert flest det siste halvåret, begynte med at Norges største blogger, Fotballfrue, la ut bilde av sin sixpack-mage fire dager etter fødsel. Bildet ble elsket og hatet, og har skapt en ny trend på Instagram. Fotballfrue har med sine 300 000 følgere like mange tilhengere på Instagram som Island har innbyggere. Det siste stuntet fra frua er at hun har satt i gang kampanjen #teamfotballfruefitmums. Her legger mødre over hele landet nå ut bilder inspirert av Fotballfrue.  Det er bilder av grønne smoothies, joggende barnevogner og tynne, veltrente kropper uten ansikt med hashtagene #after #birth #fit #health. Det er ingen tvil om at det er mange norske kvinner som vil være som Fotballfrue. Det er et åpenbart problem når #health forveksles med kroppshysteri.

For svært mange kvinner representerer dette presset alt annet en frihet. I stedet er det et press for å passe inn i en urealistisk mal, og et press som bryter ned kvinners selvfølelse og selvbilde. Kvinner er langt mer enn kropp og utseende og det er et samfunnsansvar å bidra til å styrke kvinners selvtillit og troen på at de er bra nok som de er. Men det holder ikke å kjempe for at alle bare skal akseptere hverandres meninger og tørre å være seg selv, når spiseforstyrrelser er den tredje vanligste dødsårsaken blant norske kvinner.

Utbredte overgrep
Vi fikk nettopp resultatene fra den første nasjonale omfangsundersøkelsen av voldtekt, nå trenger vi ikke lenger gjette. En av ti norske kvinner har opplevd voldtekt. Rapporten fra Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) viste at halvparten av kvinnene som opplevde overgrepet var under 18 år da det skjedde.

Selv om rapporten førte til store overskrifter dagen den kom, har debatten vært lavmælt i etterkant. Det virker ikke som om tallene har nådd fram til oss. Har trollene som lenge har argumentert MOT i debatten om voldtekt av kvinner er utbredt stilnet en stakket stund? Nå har vi endelig et faktagrunnlag foran oss. Det er på tide å sette inn tiltak som står i proporsjon til det alvorlige samfunnsproblemet. Aksjonsgruppa «Stopp voldtekt» har utarbeidet konkrete krav som straks bør iverksettes.

Voldtekt må høyere opp på den politiske dagsorden, og vi må se handling, ikke bare ord. Globalt sett ser vi en voldspandemi mot jenter og kvinner. Dette er brudd på menneskerettighetene og får alvorlige økonomiske, sosiale og psykiske konsekvenser for de som rammes.

6-timers arbeidsdag
Som et av få land i verden opplever vi fortsatt økt vekst, og mye av denne tar vi ut i høyere lønn, samtidig som mange av oss løper mellom barnehage og jobb og synes det er vanskelig å jobbe fullt samtidig som man ser familien sin nok. Forskning viser at for hvert barn som norske par får, velger far å jobbe stadig mer, mens mor reduserer sin arbeidstid. For sannheten er at det stadig blir vanligere å kjøpe seg fritid. Mange gjør det allerede i form av deltidsarbeid, andre gjør det i form av vaskehjelp og au pair. I valget mellom mer fritid eller mer kjøpekraft vil 70 prosent av oss helst ha mer fritid.

I valget ble de rødgrønne anklaget for ikke å ha et prosjekt. Hvorfor ikke gå for en reform som svarer til befolkningens ønske om mer fritid, tid til det som er viktig her i livet: tid med de vi er glad i?

Feminisme i 2014
Når vi går ut av 2014, kommer vi til å ha mindre likestilling enn vi hadde i utgangen av  2013.  2014 er året der leger får statens velsignelse til å krenke kvinner som ønsker abort, der fedre får mindre tid til barna sine og barnehagen blir dyrere, og der likestillingsministeren mener at likestillingen kommer av seg selv. Det ble året vi fikk at vite at 1 av 10 kvinner har blitt voldtatt, der kvinner som blir mødre stadig trapper ned på arbeidstiden, mens menn som blir fedre jobber mer for hvert barn de får, og nybakte mødre over hele landet stadig legger ut bilder av sine veltrente kropper på Instagram. 2014 er dessverre fullt av gode grunner til å være feminist. Reservasjonsretten er bare én av mange.

Av Trine Østereng og Olivia Salles