Stappfullt på Youngstorget 8. mars 2014

Uken som gikk viste at det står bedre til med det feministiske engasjementet i Norge enn det har gjort på lenge. Massemobiliseringen til årets 8. marstog over hele landet var overveldende og imponerende. I tillegg viste denne uken en undersøkelse fra Norstat at hele 1 av 5 kvinner i Norge definerer seg som feminister og Martha Breen ga ut boken “Født Feminist”. Likevel var det i denne uken Ellen Engelstad fra Manifest Tidsskrift gikk ut og kritiserte norske feminister for å være for navlebeskuende. Ikke bare er kritikken dårlig timet, men den treffer heller ikke.

Engelstad mener at 19% av norske kvinner er et lavt tall når det er snakk om selverklærte feminister og at feminismen har mye å gå på når det gjelder å vinne flere hjerter. Hun peker på at noe av problemet kan ligge i at norske feminister er for selvopptatte og at de bruker for mye tid på å snakke om kropps- og skjønnhetspress og saker som opptar dem i hverdagen. For å få flere feminister må et bredere spekter av saker løftes frem, slik som arbeidsliv, likelønn og utnytting av svake grupper.

Jeg ønsker debatten velkommen, men mener dessverre at Engelstad bommer både i sin analyse av bredden i feministiske saker og i valget av strategi for å vinne flere hjerter.

For det første: Har virkelig feministene et overdrevent kroppsfokus?

Jeg mener nei. Det feministiske bloggkollektivet MadDam har eksistert i tre år og vi blogger om politikk, kultur og samfunn og forsøker å løfte frem kvinnestemmer i den offentlige debatten. Under Arbeid er et annet eksempel på et feministisk nettmagasin som skriver om alt fra likelønn til kvinners rolle i krig og konflikt. Du skal heller ikke bruke mye tid på nettutgaven av tidsskriftet Fett, som utgis av kvinnefronten, før du har et tredje eksempel på et feministisk tidsskrift som skriver om langt mer enn objektifisering av kvinnekroppen. I løpet av den tiden MadDam har holdt på, har vi publisert flere innlegg om kultur enn vi har om kropp. I tillegg publiserer vi innlegg fra skribenter utenfor kollektivet hver uke, nettopp for å skape bredde i den feministiske debatten. Det interessante er hvor mye av denne bredden som når overskriftene i tabloidpressen. Forfatter Martha Breen sier til Aftenposten at hun takker nei til medieopptredner fordi hun må passe seg så hun ikke blir den sinte feministen i for mange debatter om kvinnekropp. Sinte feminister som snakker om kroppspress er åpenbart noe media liker å vise frem.  Jeg vil driste meg til å påstå at debatten om viktige feministiske saker i Norge i dag har nettopp den balansen som Engelstad etterlyser, men det ser kanskje ikke slik ut hvis man bare følger medias fremstilling av debatten.

For det andre: Hvor selvsentrert er det å kjempe mot kroppspresset unge jenter utsettes for?

Det er helt klart at det er en rekke likestillingspolitiske saker som ikke når frem i den offentlige debatten, som f.eks. arbeidstidsreform, likelønn, vold og behovet for en bedre samboerlovgivning. Jeg vil ha mer debatt om disse tingene. Men dette betyr ikke at kroppspress ikke er viktig å skrive om. 17 % av unge jenter har et negativt kroppsbilde viser en fersk NOVA- rapport, og tallet er økende. En doktorgradsavhandling fra 2012 viste at unge jenter har så store komplekser for kroppen sin at det går ut over livskvaliteten deres. For noen uker siden kom også sjokktallene som viste at 1 av 10 av norske kvinner er voldtatt. Det er opplagt at kvinner i Norge i dag er langt i fra frihet fra undertrykkelse knyttet til kropp og selvbilde. Engelstad mener at vi ved å stadig ta til orde mot skjønnhetshysteriet gir det mer oppmerksomhet og bidrar til å gjøre problemet større. Jeg mener tvert i mot at det hjelper å snakke om disse temaene. En undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at radikale jenter har bedre selvbilde enn andre jenter. Det er nettopp fordi denne gruppen jobber aktivt med spørsmål knyttet til kropp og kjønn. For meg blir det absurd å kritisere en feminisme som setter fokus på kroppspress når utfordringene er så omfattende som de er.

For det tredje: Er det en dårlig strategi å snakke om et tema som angår oss alle?

Vold, skjønnhetstyranni, seksuell trakassering, reservasjonsretten, er temaer som er aktuelle for alle kvinner på tvers av kjønn og etnisitet. 49,7% av norske 15 åringe jenter synes de er for tykke, mens det i virkeligheten bare er litt over 16% som er overvektige. Det er slett ikke sikkert at det å snakke om et tema som et overveldende flertall av norske jenter kan relatere seg til, er en dårlig strategi når vi skal vinne flere hjerter til feminismen. Jeg mener at det var nettopp det den siste uken viste oss.

Bilder:

Youngstorget panorama, GGAADD, (CC BY-SA 2.0)

Likelønn nå, SU, (CC BY-ND 2.0)

Jeg bestemmer over min kropp, GGAADD, (CC BY-SA 2.0)

Nei til reservasjonsrett, GGAADD, (CC BY-SA 2.0)