Til deg som stilte det dummeste spørsmålet på forelesning
Denne teksten er dedikert til deg som stilte det dummeste spørsmålet på dagens forelesning.
Foreleseren hadde vært kreativ. For at studentene skulle få mest mulig utav prosjektet de jobbet med, hadde han hentet ut et panel fagfolk som jobber med disse problemstillingene til daglig. I en dobbeltime holdt et panel av eksterne folk korte innledninger om temaet, for så å svare på spørsmål og kommentarer fra studentene.
Det kom flere gode og relevante spørsmål knyttet til de ulike problemstillingene studentene skulle jobbe med. Læreren styrte ordet, panelet svarte og dialogen var god.
Så rakk den første mannlige studenten opp hånda. Og stilte dagens dumme spørsmål: “Er det sånn at du må være dame for å ha jobben deres eller?” Rommet ble fylt av spredd latter. Spøken var ikke bra, men klovnen slo jo en vits. Klart man må le. Flashback videregående.
“Er det sånn at du må være dame for å ha jobben deres eller?”
Til orientering så handlet denne dobbelttimen ikke om kjønn, representasjon, likestilling eller noe av den slag. Denne forelesningen handlet om et faglig tema, der åtte kvinner og en mann hadde stilt opp fordi de jobbet med relevante temaer.
Hvorfor stilte du et så dumt spørsmål?
Til deg som stilte det spørsmålet: Var det dette som hadde kvernet rundt i hodet ditt i disse to timene? På hvilken måte var dette relevant for prosjektet ditt? Tenkte du at spørsmålet var så viktig at alle de andre studentene i forelesningssalen også måtte få svar på dette? Og hva trodde du egentlig panelet ville svare?
Jeg sier ikke at dette spørsmålet på noen måte var representativt for menn. Det var denne mannlige enkeltpersonen som stilte dagens dummeste spørsmål. De andre mennene i salen, som for øvrig var i stort mindretall, stilte ikke noen spørsmål i det hele tatt.
Var det så farlig da?
Hvorfor må de jævla feministene gnåle om at alt er diskriminering og kjønn? Var det så farlig da? Var det ikke bare et forsøk på å være litt morsom på slutten av en lang arbeidsøkt? Det var kanskje det. Og denne gangen betydde det kanskje ikke så mye.
Problemet er at det finnes et mønster i dette. Det å ikke ta et kvinnedominert panel på alvor er ikke noe nytt. Og det var ikke bare panelet som ble degradert, temaet ble også gjort til noe mindre viktig.
Vi har sett det før. Situasjoner der kvinner opplever å bli latterliggjort og umyndiggjort når de holder foredrag, når de presenterer arbeidet sitt eller når de sier sin mening.
Kvinner opplever hver dag at det de sier og gjør blir kjønnet, og å få mer oppmerksomhet rundt hvilket kjønn de er, enn hva de sier.
Så, takk, til hun i panelet, som svarte: «Nei, kanskje det ikke er så mange menn her, fordi vi jobber veldig mye, for ganske lav lønn. Selv om vi har spennende jobber, er det nok ikke de store karrieremulighetene i vår bransje. Menn velger gjerne de yrkene hvor de kan tjene mest penger mens kvinner ofte velger yrke som gir mer mening”.
Kanskje det handler om strukturer, kjønn og hersketeknikker. Dét kan du jo skrive om i prosjektet ditt i stedet, hvis du er så interessert. Jeg er sikker på at kvinnene panelet har opparbeidet seg en del kunnskap om det også. Og så har du jo din egen empiri.
Bilde:
Flickr/Robert de Noid
Om forfatteren
Marie
Jeg er 29 år, og har gjort mye forskjellig. Jeg elsker å høre på P2, liker å klatre og er nysingel, nyansatt og nyoperert (laser på øynene, ikke lenger brilleugle!) Jeg har fagbrev som hjelpepleier, men jobber på kontor.
Related Posts
-
Dobbelstandard for dyktige damer
Det er ingen hemmelighet at jeg er ekstremt stor fan av Alexandria Ocasio-Cortez fra Bronx, nyvalgt medlem av Representantenes hus for Demokratene. (Sjekk gjerne ut Instagram-kontoen […]
#Metoo og formøter
Da jeg ble med i Sosialistisk Ungdom som 15-åring var jeg av den oppfatting at kjønnsdelte formøter som satte fokus på hersketeknikker og diskriminering var […]
kan vanskelig forestille meg at han ville stilt spørsmålet
er det sånn at du må være mann for å ha jobbene deres eller?
om flertallet i panelet var menn.
“Menn velger gjerne de yrkene hvor de kan tjene mest penger mens kvinner ofte velger yrke som gir mer mening.”
Kan vanskelig forestille meg at personen i panelet hadde svart dette, dersom hun forstod hva likestilling og likeverd går ut på.
Kan man oppnå full frigjøring av kjønnene dersom de som liksom skal drive utviklingen fortsatt henger fast i et verdisystem som ikke åpner for frigjøring?
Den dikotomien hun forstår verden ut ifra, penger vs mening, er sjanseløs. Bedre hadde det vært hvis hun ikke projiserte sine egne individuelle verdier, men heller holdt seg til noe som faktisk kan føre frem. Lever personen i tråd med lidenskapen sin? Tilføyer personen noe godt til samfunnet ved sitt arbeid?
Frigjøring kan aldri skje dersom de ideologiske opinionslederne som skal drive utviklingen har de rette visjonen.
Mannehore: Jeg kan vanskelig se for meg at hun i panelet haddet sagt noe om dette i det hele tatt, dersom ikke dette ustyrtelig tåpelige spørsmålet kom…
Spørsmålet løftet synliggjorde jo perspektivet hennes, så kanskje var ikke spørsmålet så dumt likevel?
Akkurat som det synliggjorde at mannen kanskje også har mulighet til å øke bevissthetsnivået sitt et par hakk.
Og akkurat som det synliggjorde at forfatteren av artikkelen støtter respondantens verdenssyn der “meningsfulle” jobber ikke kan forenes med omsetningslivet, som igjen kan føres tilbake til et syn på kjønn som aldri kan føre til full frigjøring.
“Menn velger gjerne de yrkene hvor de kan tjene mest penger mens kvinner ofte velger yrke som gir mer mening.”
Jeg er også nysgjerrig på artikkelforfatters tenker om dette; det er ikke første gangen jeg hører lignende utbasuneringer, men jeg har aldri fått det forankret i noe som står fast, og det tror jeg ikke jeg kommer til å få høre heller. Kanskje det til og med er umulig. Å ta ordet “mening” i sin munn forplikter, ihvertfall om man skal svinge en retorisk pisk for politisk agenda.
Politikk har aldri endret verden, og jeg tror ikke den er istand til det heller, ihvertfall ikke på egenhånd. Da har man muligens misforstått hva politikk handler om: I min bok handler politikk om å se på verden, og derigjennom handle på premiss. Om man går inn i politikken med det ønske om å forandre verden(og jeg ser mange som gjør det), og det basert på verdier og mening alene, så er man på villspor. Religion har endret verden, teknologisk framskritt likeså. Internett. Kanskje filosofi. Globalisering. Kort sagt metafysiske krefter som nesten virker ute av menneskets makt å stoppe, endrer verden, og de finner sted fra tid til annen. Men ideologi og verdipolitisk valør kan ikke gjøre noe på egenhånd, og dette gjelder likefullt i dag.
Poenget mitt med dette, er at viktige yrkesgrupper i samfunnsdannelsen later til å bli undervurdert – hvordan det ble slik er en tragisk forestilling, men jeg ser at det har blitt sånn, ihvertfall om man skal tro det regulære ordskiftet. Nå til dags, i en tidsalder som kanskje mer enn noe annet vil bli husket for teknologisk fremskritt, er det ingeniører, medisinsk forskning, bio-engineering, nano-teknologi og en hel haug med andre profesjoner man gjerne kaller mannsdominerte som legger selve fundamentet for framtiden. I et moderne samfunn opererer disse i praksis helt utenfor både partipolitisk ståhei og ideologisk velvilje. Når det gjelder penger vil jeg bare si at konkurransen har vært regelen siden selve livets opprinnelse, og det er et system som dessverre virker utrolig bra, urettferdighet, blodsutgytelse og svineri til tross; penger forblir kanskje den enkleste motivatoren for menneskene.
Om menn velger sine yrker for penger eller mening, er ikke lett å besvare, men i det man bastant hevder å vite hva mening handler om, så bør man kule ned omfanget litt. Det blir bare feil på så mange nivåer. Når jeg hører en statsviter eller politiker med attitude fortelle en sivilingeniør om at hun/han valgte yrket sitt for å gjøre en forskjell, og fordi det er meningsfullt, er det jeg egentlig hører “Hei, jeg er idiot”.
Ellers er jeg enig i artikkelforfatter; kvinner BLIR vurdert(og nedvurdert) på en annen måte enn menn, og jeg er enig i noe av essensen her. Jeg synes det er synd, men jeg tror at man bekjemper fisen med et sverd her. Retorikken “kvinner blir straffet for å være snille og meningssøkende, mens det er så enkelt for menn å bare søke makt og penger” er helt på jordet, hva kan man si til sånt…
Hmm, på den annen side; neste gang et diskusjonspanel består for det meste av menn så er det ikke et dumt spørsmål og lure på om man må være mann for å kvalifisere….