Etter å ha gjort feltarbeid i tilknytning til to norske utviklingssprosjekter på elektrisitet på landsbygda i Afghanistan og India var det tydelig at de hadde svært forskjellig resultat for kvinnene. I Afghanistan fikk utvalgte kvinner i landsbyene nøkkelposisjoner i forhold til installering og vedlikehold av solteknologien, mens prosjektet i India så kvinner bare som mottagere av strømmen. Resultatet var at kvinnene på landsbygda i Afghanistan fikk styrket sin rolle i samfunnet, mens kvinnene i India kun opplevde enklere dagligliv.

Energi som utvikling og likestilling
Energi og kjønn henger nært sammen i Sør fordi det som regel er kvinner som har ansvar for husholdningens forbruk av energi til matlaging og oppvarming. Det betyr at kvinner som lever i samfunn som ikke har moderne energiløsninger (les fattig og isolert) bruker mye av sin tid og helse på å skaffe brensel og gjøre matlaging i farlig røykos. Siden moderne energiløsninger gir muligheter for bedre helse, utdanning og inntekt er d blitt en viktig komponent for bistands og utviklingsbransjen. I energiprosjektene jeg har studert ble solcellepaneler installert i landsbyer for å gi tilgang til lys og kontaktpunkter for mobillading, vifter eller TV i vanlige husholdninger i delstaten Uttar Pradesh i India og Bamiyan-provinsen i Afghanistan. Det var interessant å se at det gjør så stor forskjell når kvinner dras inn i prosessen i implementeringen av teknologien.

Afghanske kvinnelige rollemodeller
I Bamiyan fikk noen landsbykvinner opplæring som Barefoot Solar Engineer gjennom Kirkens Nødhjelp, og etter opplæringen installerte de landsbyens solpaneler, og hadde ansvaret for å vedlikeholde utstyret mot månedlig lønn. Tilgangen til elektrisitet gjorde at kvinnene beveget seg mer fritt i landsbyen også på kveldstid fordi de følte seg tryggere med utendørs belysning. De synes det var mye hyggeligere å dra på besøk til hverandre og sammen snakke om kvinners situasjon. De følte at de hadde fått et sterkere nettverks som kvinner og at prosjektet styrket deres rolle, fordi når kvinner fikk ansvar for å installere panelene demonstrerte de at kvinners evner strekker lenger enn den tradisjonelle kjønnsrollen som ektefelle, svigerdatter og mor. De kvinnelige Barefoot Solar Engineers ble også ansett som en så viktig ressurs for lokalsamfunnene at de ble innlemmet i landsbyrådene. Prosjektet bidro dermed også indirekte til kvinners politiske deltagelse.

Tør ikke utfordre gamle kjønnsroller
Det norske selskapet Scatec Solar og deres partner-NGO i Uttar Pradesh involverte ikke kvinner på samme måte. I hver landsby ble det opprettet en elektrisitetskomité med overordnet ansvar for prosjektet. I gjennomsnitt var to av 10 medlemmer kvinner, men de valgte etter hvert å sende ektemennene istedenfor seg selv. Grunnen var at de ikke kunne snakke åpent i møtene av respekt for eldre menn og svigerfamilie. En lokal operatør ble også ansatt og opplært i hver landsby for å ha ansvar for vedlikehold og månedlige betaling, men ingen av disse var kvinner. Grunnen var ifølge NGOen at det ikke fantes noen aktuelle med teknisk interesse. I Afghanistan var de kvinnelige Barefoot Solar Engineers analfabeter. Likevel var kvinnene i det indiske prosjektet veldig positive fordi de sparte fire timer daglig på å hente vann siden solenergien pumpet opp rent grunnvann til spring inne i husene. Innendørs lys gjorde også matlaging enklere og barna kunne trøstes lettere om natten slik at alle fikk sove godt. Dette var viktige forbedringer, men prosjektet utfordret aldri lokalsamfunnenes perspektiv på kvinners rolle. Tvert imot følte kvinnene i elektrisitetskomiteene seg pasifisert og møtene gjorde deres underlegne posisjon ennå mer tydelig når de ikke kunne snakke åpent.

Fagre ord og gode tanker
Norge og det internasjonale samfunnet har lagt stor vekt på at utviklingshjelp skal også jobbe for å styrke kvinners rolle mot likestilling og rettigheter. Likevel viser det seg at dette er mye fagre ord og god retorikk, mens implementering av prosjekter og utviklingshjelp på grasrota foregår som business as usual. Når prosjekter ikke innlemmer kvinner i selve prosessen på en god måte misbruker man både penger og muligheter. De konservative kjønnsrollene på landsbygda i Uttar Pradesh i India og Bamiyan i Afghanistan underminerer kvinners rettigheter over eget liv og kropp. Det er viktig at man faktisk tør å utfordre kjønnsroller når man jobber med slike prosjekter. Energi er ikke bare teknologi, men en sosial prosess som kan bidra til positive endringer som kan styrke kvinner gjennom mer enn bare bedre dagligliv. Man oppnår ikke som kjent ikke likestilling med fagre ord og gode tanker alene.

Gjesteblogger Karina Standal er tobarnsmor og stipendiat i samfunnsgeografi ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun forsker på hvordan det å ta i bruk solenergi i utviklingsprosjekter  påvirker kvinners hverdag.

Foto: Kirkens Nødhjelp og Karina Sandal.