Denne uken kunne vi lese at Carl I. Hagen vil straffe minoritetsforeldre som ikke lærer barna sine norsk. «Det er omsorgssvikt, og omsorgssvikt får konsekvenser» sa Hagen til VG.

Partiet som i opposisjon har gnålt over byråkrati og hvordan vi sosialister blander oss med folks hverdag vil nå at staten skal dra hjem til nyfødte andregenerasjons innvandrerbarn, og sjekke om foreldrene har en plan for barnas norskopplæring. «Ved hjemmebesøkene etter fødsel skal den nye integreringsetaten varsles dersom foreldrene ikke har en plan for å lære barnet norsk.» står det i forslaget.  Dersom familien ikke har en plan skal den samme etaten kunne stoppe sosiale ytelser.

Selv flyttet jeg til Norge som toåring. Jeg hadde akkurat begynt å sette sammen ord på portugisisk, og min mor hadde ingen handlingsplan for hvordan jeg skulle lære meg norsk. Det hele endte opp med at mamma snakket portugisisk til meg, hun og stefaren min snakket engelsk, han norsk til meg og på toppen av det hele så jeg på svensk og fransk barne-TV. Hvordan skulle dette ende?

Flerspråklig barn på vei til Norge etter første tur tilbake til Brasil

Vel, jeg lærte meg rett og slett flere språk. Voksne som var rundt meg hjemme og i barnehagen hjalp meg med den siden av språkutviklingen de kunne best. Hagen vil med sine forslag ta den muligheten bort fra minoritetsforeldrene.

Flerspråklige barns språkutvikling handler ikke om hvor mye de har utviklet seg i ett språk, men om det de kan totalt sett. Det betyr at hvis et barn bruker to språk, er de språkene to sider av samme språkutvikling. Svekker vi utviklingen av morsmålet, svekker vi også barnets norske språk. Dette er utgangspunktet for språkpedagogikken i flerspråklige barnehager i Oslo, og det er pensum i norskfaget på førskolelærerutdanningen på Høyskolen i Oslo og Akershus.

Dessuten har flerspråklige barn en kompetanse. Merete Anderssen, postdoktor i språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø, har forklart følgende: «Tospråklige barn er flinkere til å fokusere på én ting om gangen og sjalte ut viktig informasjon. De skifter lettere oppmerksomhet mellom ting, og er flinkere med multitasking. De får større forståelse for kulturelle forskjeller og har lettere for å lære fremmedspråk på skolen». Frp og Hagen forholder seg ikke til forskning og faglig kompetanse når de kommer med dette usaklige forslaget.

Vi vet nemlig allerede hva som funker. I Oslo har vi nå veldig god erfaring med ordninger som gratis halvdagsplass og Groruddal-satsningen. Ordninger som angriper problemet direkte ved å legge til rette for at flere barn skal ha muligheten til å gå i barnehagen. Ordningene har fungert til tross for Oslo kommunes nedskjæringer i barnehagesektoren.

Hvis Frp virkelig vil gjøre noe med språkutfordringer for minoriteter foreslår jeg at de heller bruker krefter på det vi vet gir resultater.

Her er tre konkrete forslag de kan ta med til byrådet:

**Utvidet tilbud om språkopplæring for voksne.

**Innføre gratis halvdagsplass i flere bydeler.

**Gjøre skolefritidsordningen rimeligere.