Hvordan dele en by på midten?
Det er veldig lett å skape fordommer. Det er enda enklere å opprettholde disse hvis du aldri møter de det gjelder.
Overfladisk og falsk?
Jeg er født og oppvokst på østkanten i Oslo. Nærmere bestemt Ellingsrud. Jeg er flasket opp med at folk fra vestkanten er overfladiske, grådige, overlegne og falske. Da jeg var 13 år, begynte jeg på skole i sentrum. Vi som tok T-banen fra østsiden kunne telles på én hånd. Jeg lærte at mange verdier jeg hadde med meg var bra. Men i møte med ungdommer fra hele byen hadde jeg også mye å lære. Mine holdninger om vestkanten ble kraftig slipt i møte med, ja nettopp vestkanten.
Mange av mine første skiturer gikk til Mariholdet, godt plassert i Østmarka. I fjor meldte jeg meg for første gang på Holmenkollmarsjen, et fantastisk skirenn som alle i nærheten av mosjonister med ett hjerte for Oslo bør delta i. Det er også en massemønstring; en snakkis og et sted man møter på gamle venner, bekjente og kollegaer. For å trene til dette, har jeg valfartet til Oslos mest kjente utfartssteder – vestover til Nordmarka. Det samme gjelder i grunnen for Holmenkollstafetten, hvor jeg som så mange andre har tatt med joggeskoene vestover for å løpe i flokk med kollegaer.
Når jeg har besøk fra utlandet, drar jeg også vestover. Til den fantastiske Frognerparken. Til utsikten fra Holmenkollen. Til Bygdøy. Jeg har vært på Ris (T-banestopp mellom Slemdal og Gaustad) to ganger. Halvparten av gangene var på grunn av ett museum – Mausoleet til Emanuel Vigeland.
Jeg har møtt så mange hyggelige folk at det er vanskelig å opprettholde mine fordommer. Jeg har også sett så mange flotte steder at jeg skjønner hvorfor folk bosetter seg der.
Late og dumme?
Jeg har jo plukket opp at det også var en del fordommer mot oss fra øst. Late, tiltaksløse, dumme, sågar stygge. ”Tøffe” gutter var redde for å gå av T-banen der jeg bodde. Jeg har flere ganger møtt folk fra Oslo som påstår de aldri har vært øst for Jernbanetorget. En venninne møtte nylig en gjeng menn fra vestkanten som fortalte at de aldri har vært på Grønland før og at de låste bildørene (de tok ikke T-bane) når de skulle kjøre dit.
Folk i vest kjenner knapt til hvordan folk i øst lever og har det, og lever utmerket med det – Bengt Andersen
Jeg tipper at de færreste har tatt turen for å gå på ski i Østmarka (som faktisk er herlig kupert og med befriende færre trikotentusiaster). Og hvilke museer eller flotte parker i Groruddalen skal de ta en søndagstur eller ta med turister? Hvilke situasjoner får elever fra skoler hvor det er få eller ingen fra østkanten, fått slipt sine holdninger?
Lykkelig atskilt?
Mange storbyer har utfordringer med konflikter som har langt større konsekvenser enn delingen i Oslo. En nylig publisert doktoravhandling av Bengt Andersen tilskriver dette at det til tross for økonomiske og sosiale forskjeller, relativt sett er enklere å få jobb og bolig i Norge. Folk flytter i Oslo. Folk flytter fra Oslo. Men bare ikke til andre siden av byen.
En by som er konstruert slik at det ikke er naturlig krysningspunkter fører til mer fordommer
Jeg gråt da jeg hørte vedtaket om Munch skal flyttes. Ikke fordi jeg absolutt må ha ett museum i nærheten. Men fordi jeg tror en by som er konstruert slik at det ikke er naturlig krysningspunkter fører til mer fordommer – og i neste omgang til at vi ikke vil forstå eller lære av hverandre. Det spiller ingen rolle om Bjørvika teknisk sett ligger på østsiden av byen – det kommer ikke til å være en bydel hvermansen bor i.
Det er ingen naturlov som sier at det må være slik. I Barcelona så jeg for eksempel like store deler av byen i løpet av to besøk som jeg har sett på ett halvt liv på i Oslo. I stedet for å legge alle attraksjoner og severdigheter i en bydel, har de der lykkes med å brettet byen utover. Selv om vi har færre enn severdigheter, går det allikevel å tenke at turistattraksjoner, kultur og idrettsarrangementer kan spres utover byen.
Hvordan skape én by?
På forskning.no sier Andersen at “(F)olk i vest kjenner knapt til hvordan folk i øst lever og har det, og lever utmerket med det. Sett fra øst er det helt gjensidig, om levevilkårene der likevel ligger godt under. Det blir ikke mye potensiale for endring når det er slik”.
Hvilken steder som er mest snøsikre, kan ikke de som styrer Oslo ta ansvaret for. Men alt annet handler om politikk – nærmere bestemt fravær av politikk. Politikk kan motvirke økende klasseforskjeller i boligmarkedet. Politikk kan hindre gettofisering. Politikk kan skape møteplasser mellom folk fra ulike kanter av byen. Politikk kan skape signalbygg og arrangementer som gjør at vi får lyst til å kalle en større del av byen for vår egen. For å få til det trenger vi verken OL eller fordyrende tomter – kun en bevisst politikk om at vi ønsker å ta hele byen i bruk – for alle.
For veldig mange av oss som har vokst opp i Oslo, er det lavere terskel å flytte til ett annet land enn å krysse Uelandsgata. For områder i byen med frynsete rykte kan tiltak vedtas og midler bevilges for at de som allerede bor der ikke skal flytte derifra. Men det er enda bedre å skape noe i disse områdene som gjør at flere får lyst til å bo der.
Kilde:
forskning.no: Lite konflikter mellom Oslo-bydelene
Bilder:
Tatt av og bruk med tillatelse av Margareth Lilly Tomren. Alle bildene er tatt på østkanten.
Om forfatteren
Susanne
Partipolitisk uavhengig byråkrat som innerst inne er rabiat radikaler. Er Østkant-patriot, og lar seg lett hisse opp i diskusjoner om forskjellene i Oslo. Blir irritert av mannsjåvinister, kjærringprat, smalltalk, broilere, folk som ikke er prinsippielle, og de som vi fortjener å ha det bedre fordi vi tilfeldigvis ble født i Norge eller i en rik familie. Altså: folk flest. Blir blid av å røyke, drikke vin, gå på ski, få skryt og å være sammen med gode venner. Kaster ofte bort tiden på meningsløse dataspill.
Related Posts
-
Kvinner som slipper å betale bompenger
For den kvinnelige hjelpepleieren i Groruddalen i Oslo som følger barn i barnehagen og tar T- banen til jobben er bompengene en rekke med gode […]
Jeg er glad for Groruddalssatsinga, jeg. Du nevner ikke den i kommentaren din? Det har faktisk gjort det veldig mye finere oppover dalen, og dermed mer attraktivt for tilflyttere. Som østkantjente kjenner meg godt igjen i beskrivelsene dine, men jeg sitter her og lurer på om du er motstander av denne satsninga ettersom du ikke nevner den. Den er da unektelig resultat av en (noenlunde) målretta politikk, så vidt jeg forstår. Selv har jeg tatt med ektefellen som er oppvokst på vestkanten hit. Når det både er fint og grønt og mer overkommelige priser, og 5-ern går hvert 5. minutt – da må man anta at mange førstegangskjøpere åpner øynene for andre steder av byen. Kanskje ikke de som får i overkant mye lommepenger av pappa – men de kan bare bli på vestkanten, spør du meg!
Hei Malin, og takk for innspillet ditt!
Jeg har ikke tatt den med, fordi jeg er litt delt i forhold til den satsingen. Jeg er ikke motstander av den, tvert i mot! Men jeg syntes kanskje at man har fått litt lite igjen for de pengene. Happeninger er bra, men tradisjonsrike happeninger over år er bedre :-) Opprustning av Alnaelva: supert!
Det gleder meg å høre at du har bidratt til innvandringen på øst! Og jeg er enig at det er veldig fint og grønt. Samtidig ble jeg så utrolig lei av at det aldri var noe som lå i min bydel når jeg vokste opp, at jeg har blitt allergisk mot både reisevei og rene boligområder hvor det knapt er en hyggelig kafe. Jeg føler meg priviligert som får bo i sentrum (på østsiden, selvfølgelig :-)), men jeg vet jo at ikke alle har mulighet til deg, selv om de ønsker det. Jeg syntes også den enorme skjevheten i prisene på boliger i byen er ett poeng å gjøre noe med. Det er utopisk at det skal bli helt likt – men det trenger ikke være slik at en garasje i bydel a koster mer enn ett hus i bydel b.
Selv har jeg vært flittig bruker av museer der jeg har bodd oppover – som hyggelige steder å gå tur til og ta en kaffekopp. Og jeg blir utrolig sur når det er Munch-museet og Teknisk museum som skal flyttes – nettopp fordi det er akkurat disse museene jeg har brukt som fine møteplasser og turmål.
Jeg er enig med Malin at Groruddalssatsingen har mye bra ved/i seg. Det er f.eks. kommet noen fine parker. Dog tror jeg satsingen ikke vil gjøre noe med de strukturelle forskjellene mellom øst og vest. Og vi ser vel heller ikke mye til at folk flytter fra vest til øst selv etter satsingen. Og flere beboere sier også at satsingen er med på å forsterke områdestigmaet (skal ikke være enkelt, dette her). Når det er sagt, det er mye bra med østkanten som sjeldent kommer frem i media. Det er tross alt en grunn til at mange trives og faktisk mange flytter tilbake. Selv er jeg ganske skeptisk til en del av de foreslåtte fortettingsplanene for dalen. Mange trives (akkurat som i ytre vest) nettopp fordi det ikke er for “urbant” …
Det er vanskelig å gjøre noe (gitt f.eks. de store materielle forskjellene) med den “delte byen, men akkurat som det er mye på grunn av “politikk” at byen er delt, så kan også politikk, som Susanne sier, endre på situasjonen. Om man ønsker det. Og kanskje det nettopp er reell vilje det står på?
Hei Bengt.
Takk for kommentar! Blir litt starstrucked av at den jeg siterer kommenterer :-) Veldig hyggelig.
Interessant poeng om at kanskje ikke alle ønsker å bo tilsvarende bykjernen. Samtidig er det jo mye som tyder på at urbanisering er ett ganske fremtredende trekk i samfunnet. Som Steinar Stjernø skrev i sin NOU; veldig mange vil studere (og sikkert også jobbe) steder de kan drikke kaffe latte. Og jeg syntes det mangler hyggelige møteplasser av den typen, i hvertfall de stedene i Groruddalen jeg frekventerer fortsatt.
Har bare artikkelen om avhandlingen på forskning.no, gleder meg til å se nærmere på avhandlingen (som jeg håper jeg finner på nett?). Si gjerne i fra om du skal holde innlegg om temaet også.
Hei, Susanne.
Hehe, er jo engasjert i dette temaet, så må jo det.
Jo, det er klart at mange vil bo sentralt. Men det er f.eks. markante forskjeller mellom de med og uten barn (altså, unge voksne og voksne med barn nærmere skolealder). Flyttemotiver er faktisk det jeg jobber med nå. Spennende, synes jeg. Ellers er jeg enig med deg at mange steder, både i Groruddalen og f.eks. i forstedene utenfor Oslo mangler bra kafeer, barer med mer.
Moro at du vil lese! Den kommer ikke på nett, men om du vil, så send meg en epost på bengt.andersen@hioa.no. Deler den gjerne. Og sier gjerne i fra om evt innlegg også
Takk. Og veldig spennende med flyttemotivene. Jeg vil jo tro at flyttemotivene med barn på lasset også i mange tilfeller kanskje er økonomisk motiverte (= behov for større plass må vike for beliggenhet). Skal følge med på om min hypotese stemmer!
Susanne. Ja, det er klart. Økonomi er meget viktig. Men det forklarer sjeldent alt ved hvorfor man f.eks. velger et sted fremfor et annet (med tilsvarende pris). Det er faktisk utrolig (interessant for en forskernerd) hvor rike flyttefortellingene til folk er.
Gleder meg til fortsettelsen! Håper det blir eget underkapittel som heter “Fra Alna til Grünerløkka – hva skjer med arbeiderklassens barn? ” Helt tilfeldig valgt, selvfølgelig :-)
Det har blitt gjort feil prioriteringer gjennom historien og bl.a. utbygging Groruddalen kan sies å ha videreført et sosioøkonomisk skille. Drabantbyer i Norge og utland var mer heving av arbeiderklassens levestandard en gjennomgående sosial utjevning. Nedgang i tradisjonell industri har på sin side gjort den sosioøkonomiske strukturen på vestkanten og deromkring mer ensartet.
Så i fremtiden får vi lage bymiljøer som favner bredere. Når man bygger for “arbeiderklassen” rasjonelt og billig kan resultatet bli et utrivelig og belastet miljø. Hvis man bygger forseggjorte og mer ekstravagante boliger blir det eksklusivt og for dyrt for “allmuen”. Altså det blir feil uansett, og det blir sosioøkonomiske skiller. Så at mer gjennomgående brede profil og smidigere planlegging, og så kan vi kanskje få mangfoldige og attraktive på begge sider av elva/Uelandsgt.
Takk for kommentar, Arthur_Dent.
Det er ett kjempepoeng! Det er stor forskjell på å skape noe som er “bra nok” i forhold til noe som er “bra nok for alle”.
Og det er også noen av grunnen til at det er lurt å møte på tvers. Da blir de andre kanskje noen man bryr seg om, og unner samme levestandard som en selv?
Helt enig mht utbyggingen av Gr.dalen som en strekking av østkanten (arbeiderklassens sted) nordøstover (det var jo plass i Sørkedalen også …). Dog er jeg langt mer skeptisk til at byplanlegging kan gjøre noe sosioøkonomiske forskjeller. Da må man i så fall f.eks. endre på selve boligmarkedstankegangen. Et annet viktig poeng er at strategier for “social mix” ei heller sjeldent virker slik politikere/planleggere så for seg. Kort sagt: Samfunnsplanlegging er mye vanskeligere enn byplanlegging.
Bengt: Men fravær av byplanlegging kan vel gi ganske uheldige utslag, også for samfunnsplanlegging? Feks å legge alle sosiale boliger i ett område, mange kolossblokker, boligområder med kjøpesentre eller ingenting som samlingsplasser osv?
Bolig er en(av flere) markør ev sosial status, så hvordan boliger om bygges på hvilke steder har jo en viss effekt. Utbygging av indre Oslo østkant kan være et eksempel på slik lite gjennomtenkt utbygging. Man tegnet opp et rutenett som man fylte opp med leiegårder kjapt og billig med flest mulig leietakere. Resultat var dårlig boforhold og slumområder i noen kvartaler.
Siden har det vert oppussing og byfornyelse som gjorde boforholdene gjennomgående bedre. Utviklingen kan også sies å bryte med det gamle bymiljøet og det har stedvis blitt for dyrt for gamle slitere med “møkk på klea” og finne tilbake til der deres forrurensende fabrikklokaler i sin tid var. Litt forenklet fremstilling og med fare for å fornærme østkantpatrioter;)
Tilbake til boligen som markør for sosiale forskjeller så tror jeg det er relevant at Norge er alt i alt en forholdsvis egalitært samfunn. Så det er ikke like gitt hvorledes den sosiale profilen blir forskjellige steder. En over middels bemidlet kan kjøpe seg en dyr bolig i et gitt strøk, men det blir nok langtfra det som i f.eks. UK kalles mansion.
Så siden boligen i seg selv ikke er utslaggivende så vill ikke endring av sammensetning av boligtyper i et boligstrøk alene dempe klasseskille. F.eks. man river en noenlunde herskapelig villa på “beste vestkant” og erstatter det med en enkel boligblokk. Det blir lett mer symbolsak enn en praktisk forskjell med hensyn til gjennomgående levekårsforskjeller
Jeg tenker et generelt sett er problemet med byutviking tilpasning. Norge har på mange felt har et tungrodd system som ikke alltid takler kompliserte utfordringer på en smidig måte. Og til slutt må vi jo si at vi har fått til endel i vår hovedstad. Oslo har ikke slumområder og “gated communities” og de sosiale problemer og konflikter som kan herje i andre land. Så en mer jevn fordeling i bystrukturen skulle dette landet om intet annet land kanskje få til:)
Enig med deg, Susanne. Det er enklere å bygge seg til “dårlige” samfunn enn bygge seg til et “godt” et.
Og bolig er helt klart en “markør” på ens posisjon i samfunnet. Og spesielt når en har et boligmarked basert på kjøp og salg, en investeringsobjekt. Arv av eiendom er jo også arv av øko.kapital. Mange steder er nok norge relativt egalitært, i Osloregionen mener jeg forskjellene er mer markante. Det er meget store prisforskjeller (kvadratmeterpriser) på f.eks. ytre øst og ytre vest. Og et annet moment er at mange ikke vil bo blant folk de ser som ulike. Dette er med på å forklare at ulike boligtyper ikke må gi store sosiale forskjeller (les: klasse eller etniske forskjeller). Folks preferanse for likhet (f.eks. i livsstil) er meget avgjørende om en vil forstå reprod. av sosioromlige forskjeller.
“Tranformasjonen” av østkanten (indre øst) er veldig interessant. Mange som bodde der kunne selge med fortjeneste og flytte til mer romslige boliger i f.eks. Groruddalen. Dog er det nok også en del som kan sies å bli “presset ut” da f.eks. butikkene og utelivet har endret karakter med mer.
Nei, det er vel ikke særlig til “slum” i dagens Oslo, heldigvis. Men jeg mener at f.eks. områder som Bjørvika, Aker Brygge, og mye av vestkanten i seg selv – har mange likhetstrekk med de eksklusive enklavene (f.eks. “gated communities”) en finner blant annet i USA: Bare de som har råd kan bo der, og beboerne har lite i hverdagen å gjøre med disse andre, også “hjulpet” av geografisk avstand.
Til slutt, takk for artig diskusjon!
Enig, takk for bra diskusjon om viktig tema!
Hei Susanne!
Takk for sist! Tror jeg var en av dem du skrev om… Vi er jo gamle kollegaer og traff hverandre på Holmenkollmarsjen;-)
Du skriver så utrolig bra om et viktig tema! Enig med deg! Det er så utrolig kjipt at Munch museet blir flyttet! Tror det er viktig for byen vår at museer og anlegg for kunst og kultur skapes og bygges rundt i hele byen! Dette gjør at mennesker kommer nærmere hverandre og skillet mellom øst og vest kan fordufte og mindre attraktive områder kan bli mer attraktive! Vi har en by hvor det finnes hyggelige og mindre hyggelige mennesker, bra og mindre bra områder overalt… Det er unaturlig at dette skillet går mellom øst og vest ( det er store forskjeller innad i Bærum også!).