Blant de 500 mest sette filmene fra 2007 til 2012 var 69,2% av de talende karakterende menn, kun 10,7% av filmene hadde et representativt cast, altså halvparten kvinner. 26% av kvinnene er delvis nakne i filmene, mot 9% av mennene. For hver 5. mannlige ressigør er det 1 kvinnelig.

Flere svenske kinoer har begynt med A-merking av filmer består “the Bechdel Test”. Filmene må enkelt og greit passere disse tre spørsmålene:

Disse kriteriene sier ikke noe om hvorvidt det er en “feministisk film”, eller om hvorvidt det er en god film. Den sier i grunn ganske lite om innholdet i filmen, men den sier noe om kvinnelig tilstedeværelse i en film.

Kriteriene stammer fra “The Bechdel Test” som ble lagd av tegneserieskaperen Alison Bechdel i 1985. Utgangspunktet var en humoristisk tegneseriestripe som peke på hvor påfallende mange filmer som ikke består denne relativt enkle testen. De siste årene har testen blitt viktig nettopp for å peke på skjevheten i filmindustrien. Dette sier noe om kvinnehistorier som ikke blir fortalt, det sier noe om en ekstrem skjevhet i representasjon i vår populærkultur.

Så neste gang du er på kino, ta testen. Spør deg selv etterpå: hadde denne filmen (1) minst to (navngitte) kvinnelige  rollefigurer som (2) pratet med hverandre om (3) noe annet enn menn? Er svaret ja har filmen bestått Bechdel-testen og ville fått A-stempel hos flere svenske kinoer. Gå inn på bechdeltest.com så kan du også registrere filmen selv.

Bare så dere får et lite bilde, her er en kort liste over noen filmer som ikke har bestått:

Passerte Oscarsutdelingene  i 2012 The Bechdel Test?

For flere tester, sjekk ut feministfrequency på YouTube.

Er du fortsatt ikke overbevist? Her kan du få flere harde fakta om kvinner i Hollywood.

Bilder:

Forside og tegneserie: “Dykes To Watch Out For” stripe, av Alison Bechdel.

Infrografikk: “How Have Women Fared in Film? An Infographic”, utsnitt fra awardsdaily.com