Bare en rosablogger?
Unge jentestemmer avfeies når alle får det samme stigmatiserende stemplet.
I dag bruker unge jenter mer tid foran speilet enn på lekser og lesing, viser studier. Skylden for det får rosabloggerne. For et par uker siden var jeg på Vixen blogawards, der eliten av bloggerne møtes til prisutdeling. I et mylder av forventningsfulle og stivpyntede jenter var den kommersielle industriens fremtredende rolle mest slående.
Man kan spørre seg om hvem som utnytter hvem i dette sirkuset. Er det mediene som fråtser i jentenes suksess og tragedier? Er det skjønnhetsindustrien som profitterer på produktplassering? Eller manøvrerer jentene i dette kommersielle landskapet og vet å tjene penger og status på oppmerksomheten?
Svarene på disse spørsmålene er ikke entydige. Men det som er sikkert, er at kritikk av de unge bloggerne ikke bare kan rettes mot tenåringsjentene. Her står vi overfor et helt apparat av gribber som har alt annet enn disse unge jentenes ve og vel på prioriteringslista. Siste innslag av kommersialisering er den nye TV 2-serien «Bloggerne», der vi følger fire jenter i et år, hvis oppdrag bare er å leve livet sitt, og blogge om det. Man må minne seg selv på hvor dette kommersielle skjønnhetsfokuset oppstod i utgangspunktet. Nok en gang må mediene, magasinene og skjønnhetsindustrien ta sin del av ansvaret.
Mange av bloggjentene lever i et utstillingsvindu der vi andre er tilskuere til at de lykkes, men også driter seg ut, slanker seg i hjel, opererer seg og får psykiske problemer. Medienes rolle ser ut til å være å surfe på bloggene og plukke ut det som kan regnes som sensasjonelt. For folk flest er også terskelen lav for å latterliggjøre og hetse unge jenter som blogger. De er fritt vilt, og de kan takke seg sjøl, er holdningen.
Ett eksempel er bloggen til Linnéa Myhre, der leserne kunne følge hennes spiseforstyrrelser. Samtidig som hun nærmest sultet seg til døde, kåret magasinet Mann henne til landets mest sexy kvinne. Spørsmålet er: Hvilket ansvar tar medieoffentligheten for hvordan de håndterer og fremstiller disse unge jentene?
Jeg har også fulgt bloggen til Sophie Elise Isachsen – en av de største bloggerne i terrenget. Hun har vært åpen om sine plastiske operasjoner og har fått hard medfart for at hun påvirker jenter i negativ retning. I et intervju sier hun at fokuset på utseende begynte med at hun var sent utviklet, og hun forteller om en oppvekst i trange kår. I forkant av Vixen blogawards skriver hun på bloggen sin at hun hadde angstanfall. Hun skriver også om ensomhet, angst og et press som tidvis er uhåndterbart.
Sjikanen mot disse bloggjentene er enormt, men snakkes lite om. Tenåringsbloggeren Emilie Nereng – Voe – var en av dem som måtte avbryte bloggingen på grunn av sjikane. Man kan mene hva man vil om bloggerne, men sjikanen de utsettes for er uakseptabel. Så kan vel slike som Sophie Elise bare kan slutte med bloggingen? Nei, så enkelt er det ikke. Hun begynte å blogge som ung, og både bloggingen og skjønnhetsoperasjonene ser ut til å ha blitt en avhengighet.
Skjønnhetspresset er utvilsomt en av de største barrierene for jenters frihet
I jobben min er jeg ute på ungdomsskoler og holder foredrag om internasjonale spørsmål. I den anledning snakker jeg også med lærere om tenåringstiden. Det er ikke uvanlig at de trekker fram den negative effekten rosabloggerne har på unge jenter. Burde man ikke kritisere rosabloggerne og be dem ta ansvar? Jo, kanskje, men det er viktig å huske at ansvaret deles av mange. Dessuten er det stor forskjell på eksempelvis Fotballfrue, som er en voksen dame og en stor kommersiell aktør, og tenåringsjenter i sin mest sårbare fase av livet. Hvilket ansvar har vi som samfunn overfor unge jenter som ser ut til å lide mer enn noen gang av skjønnhetspress?
Det må samtidig understrekes at variasjonen er stor når det gjelder jenter og blogging. Det er de mest ekstreme som får medieoppmerksomhet, men for mange jenter er bloggingen noe positivt og en arena der de kan skrive på egne premisser. Jeg savner derfor en mer nøktern og kunnskapsbasert debatt om unge jenter som både skriver og leser blogger. Slik situasjonen er i dag, plasseres jentebloggerne innunder den stigmatiserte samlebetegnelsen «rosablogger», og dermed avfeies de unge jentestemmene som noe overfladisk tull.
Skjønnhetspresset er utvilsomt en av de største barrierene for jenters frihet. En del av rosabloggerne bidrar til dette presset, men mange av de som skriver er selv offer for skjønnhetspresset. Hvis vi er opptatt av unge jenters selvfølelse, er dette et terreng vi burde utforske mer.
Teksten var på trykk i klassekampen mandag 3. februar 2014.
Bilde: Bloggbokprosjekt TCMN, Leif Bryne , CC BY NC ND 2.0
Bilde: Bokprosjekt,Leif Bryne , CC BY NC ND 2.0
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Related Posts
-
Det siste vi trenger å frykte nå er «Korona-kroppen»
Teksten inneholder omtale av spiseforstyrrelser. Sliter du med vanskelige tanker rundt mat, kropp eller trening? Her kan du få hjelp: Spiseforstyrrelsesforeningens informasjons- og støttetelefon: 22 94 00 […]
Livsfarlige likes
NRK har nylig avdekket et hemmelig nettverk på Instagram, der hundrevis av norske, unge jenter med ulike psykiske problemer deler sine mørkeste tanker og bevis […]
Er enig i mye av det som skrives, Malin. Savner imidlertid et sterkere fokus på foreldrenes ansvar oppi dette. Uten å gjøre resonnementet for lang og innviklet, synes det fra mitt ståsted, som at en del av disse unge bloggerjentene kunne trengt mer veiledning, ja kanskje til og med styring. Foreldrene har her et stort ansvar for å både utstyre sine unge døtre med riktig holdninger og om nødvendig, styre barna sine gjennom forbud og sanksjoner.
På spørsmålet om bloggerne kan takke seg selv, er svaret vel både ja og nei. Ja, fordi flere av disse jentene åpenbart har et markeringsbehov og tilstrekkelig kommersiell intelligense til å forstå sin egen markedsverdi. Nei, fordi de i mange tilfeller nok ikke ser de langsiktige konsekvensene av sine valg. Det er utvilsomt tilfellet, at flere av disse jentene har latt seg rive meg av oppmerksomheten og de økonomiske gode en populær blogg medfører. Når man så sitter der i leiligheten på Frogner med skapet fult av designklær og skjelsordene hagler, er det nok flere som føler at de mister kontrollen. Ved å så til de grader eksponere seg på internett entrer disse jentene et moralsk vakuum, hvor verken foreldre, myndigheter eller samfunnets generelle normer kan beskytte dem.
Hei Malin! Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
Hilsen Magne i VG
Vi har nok “alle” en skyld i det. Vi bare elsker kjendiser og leser Se og Hør og klikker oss på nettavisene sine tips om mote og sminke. Og da er det ikke rart at ungjentene vil være med i dette spillet de også. De ser jo hvordan kjendiser får oppmerksomhet og da blir de påvirket av det. Vi lever i en tid hvor det å få de berømte femten minuttene oppmerksomhet er temmelig viktig.
Jeg synes disse vellykkede rosabloggerne misforstås og kritiseres på feil grunnlag. Ingen av dem har havnet på tronen uten å bli klikket på – mange ganger. Der mange etterspør samfunnsansvaret hos de mest kommersielle rosabloggerne og mote-/sminkebloggerne, etterspør jeg ansvarsfølelsen til de mangfoldige tusen som har klikket seg inn og gjort det mulig for jentene å tjene store summer. De tjener på klikkernes dumhet. Hvorfor kritiserer vi ikke heller oss selv, og alle andre klikkere enn den som klikkes på? Hvorfor spør vi ikke heller hva slags behov disse jentene dekker hos mange tusen andre jenter? Hvorfor legger vi heller ansvaret for oppdragelsen av våre unger over på andres unger?
Det er på tide at disse spørsmålene blir stilt av flere enn meg.
En mulighet som nesten aldri diskuteres er jo å lære jenter å motstå presset fra media og omgivelsene.
Jeg tror dette er en av de siste barrierene for likestilling. Vi oppfører oss fortsatt som om kvinner er “det svake kjønn”, og ikke tåler press like bra som menn.
Det er som om vi glemmer hvem som faktisk føder barn her i landet. Vi burde slutte å fortelle jenter at de er så sarte og såre, for de eneste som gjør dem til dette er oss!
Mange gode poeng her, Malin, men det du skriver om meg er ikke korrekt. For de som ikke kjenner saken beskriver du det som om jeg ble kåret mens jeg var synlig syk og beinete, og det stemmer jo ikke. Det hadde jeg aldri akseptert.
Kåringen foregikk på et tidspunkt hvor jeg hadde vært normalvektig over lang tid, selv om vekt selvfølgelig ikke sier noe om jeg er frisk eller ikke. Alt var imidertid basert på det ytre og overfladiske, som på den tiden så både sunt og friskt ut, og mennesker som ikke kjente min historie kunne umulig vite at jeg hadde slitt eller slet med noe som helst. Saken er selvfølgelig noe dobbeltmoralsk, men slik er i alle fall magasinbransjen. Gjennomført overfladisk.
Følte bare for å forklare meg.