Jeg var imidlertid ikke klar for å slutte å danse, så jeg danset ned trappa fra tredje etasje. I lykkerus og vinrus gikk det som det måtte gå; jeg snublet. Et lite feiltrinn og vips ble livet snudd på hodet, både billedlig og bokstavelig. Jeg snublet i trappa og tok meg for i vinduet i trappeavsatsen. Vinduet så lukket ut, men det hadde bare blåst igjen. Dermed gikk vinduet opp og jeg stupte ut i sommernatten fra 6-7 meter over bakken.

I fjor sommer ble livet til en god venn av meg snudd på hodet. Fullstendig. På vei hjem fra en fest snublet hun i trappa og stupte ut et vindu med hodet først. Ut i sommernatten. 6 meter rett ned i grusen.

Carine overlevde, men sitter i dag i rullestol. Et halvt år etter ulykken bor hun fortsatt på Sunnaas rehabiliteringsinstitusjon. Hun har klart å kjempe seg gjennom prøvelser jeg ikke engang kan forestille meg, og som de fleste av oss heldigvis slipper. Ingen vet hvordan man vil reagere hvis noe dramatisk, nesten uvirkelig, skjer i livet. Med livet. Enten det rammer en selv direkte eller noen man er veldig glad i. Kanskje ville man taklet det. Kanskje ikke. Uansett er det helt umulig og ikke bli imponert over Carines styrke. Imponert over hennes evne til å delta og bidra, til tross for sine fysiske begrensninger. Og ikke minst imponert over hennes evne til å le av seg selv, le av oss andre, og til å kaste seg ut i nye utfordringer.

Derfor vil jeg komme med en helhjertet anbefaling. Carine har begynt å skrive. Om hvordan livet hennes ble fullstendig forandret. Men også om det som fortsatt er der. Om praktiske utfordringer og livet i rullestol. Hun setter ord på en virkelighet og et liv som flere deler, men som det for sjeldent blir satt ord på. Bloggen hennes heter ”Plutselig. Dagbok om livet som plutselig ble annerledes”. Her kan du lese om hvor fort alt kan snu. Men også hvor mye man kan få til likevel. Jeg syns du burde lese den.

Jeg danset i trappa og livet og 2013 ble plutselig ikke som jeg hadde sett for meg. Riktignok fullførte jeg utdannelsen. Jeg fikk ta muntlig eksamen på Sunnaas. Jeg ble også gift. (…) Vi dro ikke til Chicago, men til Sunnaas. (…) Jeg ruller i stedet for å gå. Men jeg er til stede for å feire nyttår. I 2013 var jeg millimetere fra å dø, men jeg lever.