Mandag ble bloggkollektivet Grønne Jenter lansert. Malin Jacob gjesteblogger om prosjektet.

På mandag

Vi klinte på oss rød leppestift og åpnet den økologiske proseccoen. Endelig skulle vi lansere ideen som ble til i 2011. Grønne Jenter, en grønn rosablogg. En blogg hvor vi deler av våre vellykkede og mindre vellykkede forsøk på å være miljøbevisste verdensborgere.

For å være ærlig har jeg aldri vært særlig imponert over rosabloggere. Mange av dem bygger opp under usunne rollemodeller og uvørne forbruksvaner.

Jeg svelget noen rosa kameler surret i regnbuefarga sukkerspinn, og starta rosablogg med ni miljøbevisste venninner.

Rosabloggerne gjør selvsagt noe riktig, hvis ikke hadde ikke så mange fulgt dem. De skriver om ting folk har interesse av å lese om, og derfor favner de bredt. De skriver om mat, klær, velvære, opplevelser og meninger. Det er jo akkurat de samme tingene jeg er opptatt av selv, men jeg er opptatt av det i et grønt perspektiv. Hvorfor ønsket vi i Grønne Jenter å gå inn i en bloggsjanger som vi i utgangspunktet ikke har sansen for selv?

If you can’t beat them, join them?

De fleste av jentene i bloggkollektivet har bakgrunn fra miljøbevegelsen. I mange år har vi jobbet for en bærekraftig og rettferdig verden. Vi har fulgt med på klimaforhandlinger i stampe, vært i utallige møter med politikere, til sammen skrevet hundrevis av leserbrev og drevet folkeopplysning. Vi har kjent frustrasjonen på kroppen. Klimakrisen er vår tids største utfordring, og ingen bryr seg. Hvorfor gjør ikke politikerne noe? Hvorfor forstår ikke folk? Hvorfor går klimaforhandlingene så forbanna treigt?

Vi er klar over at noen kan oppleve at bloggen vår fremstiller miljøsaken som en myk kvinnegreie. Du vet, husmoraktivisme om hvordan man kan bli litt mer miljøvennlig i hverdagen og få et litt mer miljøvennlig forbruk. En koseblogg som unngår de store politiske klimasakene. Beklager altså, men da har du misforstått poenget.

Hvorfor gjør ikke politikerne noe? Hvorfor forstår ikke folk? Hvorfor går klimaforhandlingene så forbanna treigt?

Igjen, klimakrisen er vår tids største utfordring. Vi trenger ikke forsvare at vi forsøker å sette miljøpolitisk dagsorden gjennom nye kanaler. Miljøbevegelsen må klare å favne bredere og vi er nødt til å nå flere mennesker. Der har vi noe å lære av rosabloggerne. Vi har valgt å gå inn i en sjanger som både appellerer til og leses av hundretusenvis av mennesker daglig. Forhåpentligvis klarer vi å nå ut med et miljøpolitisk budskap til en målgruppe som i tidlig alder ofte danner seg usunne og lite bærekraftige forbruksmønstre.

Rollemodell søkes

Rollemodellene man møter gjennom rosabloggsjangeren bidrar til at man får et stadig større fokus på forbruksvarer som identitetsmarkør. Det er rollemodeller som har klart å normalisere silikonpupper og restylanlepper. Vi savner sunne og oppnåelige rollemodeller som viser hvordan man kan leve et bærekraftig liv. Vi vil bidra til at en grønnere livsstil ikke virker fremmedgjørende og vanskelig, og unngå pekefingermentaliteten.

Klimasak er kvinnesak

Jeg ga kanskje et snurt inntrykk av at klimasaken ikke skal være noen myk kvinnegreie, og innser at jeg kanskje har ordlagt meg feil. Den er ikke myk, men klimasaken er i aller høyeste grad en kvinnesak. Naturkatastrofer skiller ikke på kjønn når de herjer, men FNs rapport om ekstremvær (SREX) slår fast at kvinner faktisk rammes hardere enn menn. Ofte er dette fordi kvinner er marginalisert og fattigere. Vi vet at det er verdens fattige som rammes hardest av klimaendringene. Kvinner og jenter utgjør 70 prosent av verdens fattigste.

Kvinner har tradisjonelt vært, og er fremdeles mange steder, husholdningsforvaltere. Det skal man ikke kimse av. Kvinner har en avgjørende rolle i klimatilpasning og utvikling. Miljøsaken handler ikke bare om kutt i klimagassutslipp, men om bærekraft, rettferdighet og fordeling. Klima- og miljøsaken må samtidig sees i sammenheng med kunnskap, utdanning, lønnet arbeid og politisk deltakelse.

I klimakampen må alle virkemidler benyttes. Jeg svelget noen rosa kameler surret i regnbuefarga sukkerspinn, og starta rosablogg med ni miljøbevisste venninner. Nå begynner jeg egentlig å like det.

Bilde

green is the new pink|eric pakurar|CC BY-NC-SA 2.0