«Homo» er fortsatt et av de mest brukte skjellsordene i norske klasserom. Hver sjette norske mann sier han flytter seg bort fra en homofil mann på bussen viser en undersøkelse fra 2013.

Som de fleste andre har jeg sittet klistret til TV-skjermen i høst og sett den svenske serien «Tørk aldri tårene uten hansker». Mens den tragiske fortellingen rullet foran tårene mine, kom jeg på: Jeg ser jo aldri dette på TV. To unge folk av samme kjønn som er kjærester. Jeg tror det er første gangen jeg har sett homofil intimitet på NRK.

Onsdag denne uken fikk Norge sin aller første diskrimineringslov for seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Frem til nå har ikke LHBT[1]-personer hatt et diskrimineringsvern utover arbeids- og boligfeltet.

Dette er gode nyheter og en milepæl i norsk likestillingshistorie!

En aktiv plikt til å bekjempe diskriminering

Den nye loven er ikke bare et vern mot diskriminering – den innebærer også en plikt for arbeidsgivere (i staten og på større private arbeidsplasser) til å bekjempe diskriminering aktivt. Dette er et viktig punkt i loven. Loven skal altså bidra til et mer likestilt samfunn også strukturelt. Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik skriver på ombudets sider at aktivitetsplikten innebærer:

(…) at alle større arbeidsgivere fra 2014 er forpliktet til å jobbe aktivt mot at det slås lesbevitser i kantina. Det betyr at alle utesteder har plikt til å sørge for at kjærester får kysse hverandre, uansett hva slags kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk de har. Og det betyr at hver eneste lærer og helsesøster har ansvar for å fortelle våre barn at kjærligheten er lik, også når den er forskjellig.

Nå kan man også klage inn diskriminerings man har vært utsatt for. Den nye loven skal nemlig håndheves av likestillings- og diskrimineringsombudet Ørstavik.  Det er viktig at lovens gjøres kjent og at den anvendes og brukes.

En lov med kort levetid

I den samme pressemeldingen hvor regjeringen orienterer om den nye loven sier de samtidig at denne kommer til å bli kutta ganske snart. Vi vet at Erna Solberg vil innføre en felles diskrimineringslov for det som i dag reguleres i ulike lover: Kjønn, etnisitet og religion, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering.  Arbeidet med dette startet i 2007- men ble skrinlagt av forrige regjering etter en lang prosess. Mer om den prosessen her.

Dette er et viktig arbeid og en lovteknisk utfordring av dimensjoner. Med et allerede samlet håndhevingsapparat er mye lagt til rette for at det skal fungere. Solveig Horne har et lovutkast i skuffen hun har arvet etter Audun Lysbakken.

På sitt beste kan en felles lov styrke diskrimineringsvernet ved at flere enn en dimesjon ved en person kan behandles samtiig. En felles lov må også ta høyde for ulikheter ved diskrimineringsgrunnlagene. Viktigst er at dagens grad av vern ikke blir svekket og at det aktive likestillingsarbeidet fortsetter å pushe holdninger fremover.

«Til menn som TROR de flytter seg fra homofile på bussen: ‘Av og til tar homser bussen og ser ut som vanlige menn. Gammelt homoordtak’.»

Anne Holt på Twitter