Norsk likestillings- og diskrimineringsvern har blitt kalt en Rolls-Royce med folkevognmotor. Beskrivelsen peker på avstanden mellom de sterke og omfattende lovene på feltet – og det svake håndhevingsapparatet. Nå sender endelig Solveig Horne likestillingsbilen på service.

Tirsdag 28. meldte Dagbladet at likestillingsminister Solveig Horne vil at diskriminerings skal svi. Dette er noe mange har ventet på lenge. Dagens ordning med likestillings- og diskrimineringsombud, og den tilhørende nemnda, håndhever i dag de norske diskrimineringslovene. Men det har manglet et «ris bak speilet» for de som diskriminerer. Likestillingsminister Solveig Horne sier til Dagbladet: Skal vi ha et skikkelig lovverk, må vi også være så tøffe at vi styrker håndhevingsapparatet.

Mulighet til å gi oppreisning

Saksgangen hos ombudet og nemnda er et lavterskeltilbud der man får hjelp, veiledning og råd når saken behandles. Dessuten er det gratis – slik at du ikke risikerer å måtte betale hundretusener i saksomkostninger om saken ikke fører frem. Supert tilbud med andre ord. Om likestillings- og diskrimineringsnemnda nå også får kompetanse til å tilkjenne oppreisning, vil systemet bli enda bedre.

Det norske apparatet som skal beskytte mot diskriminering kan nemlig ikke gjøre stort mer enn å anerkjenne – svart på hvitt – at diskriminering har funnet sted. Du får ikke så mye som en knapp eller et glansbilde som bot på å ha mistet jobb, blitt forbigått i lønnsutviklingen eller blitt oppsagt på urettmessig grunnlag. For å få kompensasjon må du ta saken din på nytt gjennom rettssystemet. Det er dyrt, og det er en reell risiko for å tape saken, og at man dermed må betale for saksomkostninger for begge parter. De fleste av oss har ikke råd til å ta den risikoen.

Mange får seg en overraskelse når de oppdager at de må reise ny sak for domstolene fordi skadevolder ikke er villig til å betale

Anne Hellum og Helga Hernes i Aftenposten

Likestillingsutvalget foreslo i 2011 at apparatet for håndheving av diskrimineringssaker skulle bli mindre klasseskjevt. Utvalget foreslo at nemnda skulle få myndighet til å fastsette oppreisning. Bakgrunnen for forslaget var nettopp at dette ville legge til rette for en mer effektiv reaksjon for den som har blitt diskriminert.

Mange får seg en overraskelse når de oppdager at de må reise ny sak for domstolene fordi skadevolder ikke er villig til å betale, skrev professorene Anne Hellum og Helga Hernes i Aftenposten i fjor. De argumenterte for at Norge bør innføre et håndhevingssystem hvor mennesker som har fått medhold av nemnda har en reell mulighet til å fremme rettskrav om oppreisning og erstatning.

Motorstopp

Likestillingsbilen går ikke av seg selv – den krever drivstoff og kontinuerlig vedlikeholdsarbeid for å rulle videre.

Horne sier hun lager en felles diskrimineringslov av det som i dag er fire ulike lover. Her er det viktig å kjøre forsiktig i svingene så ikke viktige deler faller av lasset. En ny felles lov er en lovteknisk utfordring av dimensjoner. Med et allerede samlet håndhevingsapparat (som ombudet og nemnda er) er mye lagt til rette for at det skal fungere. Solveig Horne har et lovutkast i skuffen hun har arvet etter Audun Lysbakken. Arbeidet med dette startet i 2007, men det ble skrinlagt av forrige regjering.

Skal vi ha et skikkelig lovverk, må vi også være så tøffe at vi styrker håndhevingsapparatet

Solveig Horne til Dagbladet

Pass på i svingene

I dagens lover er det nedfelt viktige proaktive plikter som bidrar til å forebygge diskriminering og fremme likestilling. Det er ganske unikt med lover som ikke bare beskytter individer, men også pålegger store arbeidsgivere og offentlige instanser å jobbe kontinuerlig for å bekjempe ulikestilling.

Man kan ikke sitte å vente på at det likestilte samfunnet bare skal oppstå – selv med aldri så strenge sanksjoner.  Arbeidsgiversiden, med NHO i spissen, er kanskje ikke så begeistret for disse pliktene. Men et aktivt arbeid er nødvendig for å få til et mer likestilt samfunn. Men for å få flere mannlige sykepleiere inn på en avdeling, kreves det en plan fra ledelsens side.

I dagens VG (31.01.2014) melder Solveig Horne at hun ikke unner noen å bli kvotert. Det er leit at Horne opplevde det å bli kvotert inn i politiske utvalg som en belastning. I samme intervju sier hun at hun ikke ville vært foruten erfaringene fra disse utvalgene hun ble kvotert inn i, men at nettopp hun hadde klart det likevel.  Heldigvis lover Horne at dagens kvoteringsregler ikke skal fjernes, men vi kan altså ikke forvente flere heller.

Men, for nå er det grunn til å rope hurra for den første gladsaken fra toppetasjen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet på lenge! Det skal svi å diskriminere!

Maddam-Sunniva vil gjerne kvoteres. Les om hvorfor her.

Les mer om Rolls-Royce med folkevognmotor her.

Mitt blogginnlegg fra 2013 om saken her.  Deler av innlegget ble trykket i Dagbladet.

Her har jeg skrevet om den nyeste av diskrimineringslovene som ble innført i januar 2014

Forsidebilde:Car has just entered the saftey lane.. The U.S. National Archives` photostream Unrestricted.

Bilde av rød bil: Employees of an Auto Inspection station in downtown Cincinnati The U.S. National Archives` photostream Unrestricted

Solveig Horne: Solveig Horne av Fremskrittspartiet CC BY-ND 2.0