Når rasismen tar turen fra nettavisene og over til talerstolen til den svenske riksdagen, er det på sin plass å ta opp betydningen av rasismeparagrafen igjen. Den er der på samme måte som fartsgrensa på veiene. For å beskytte oss fra oss selv,  slik at ingen andre får svi.

Sverige er ikke like heldige som oss, de har ikke denne loven som skal beskytte dem som ikke kan beskyttes. Å vite at politikere i SD i Sverige dehumaniserer afrikanere som aper, og skriver at de “Hoppas de svälter sig till döds!” om flyktningebarn og hyller massemorderen Anders Breivik, er det så alvorlig at vi må reagere lenge før den samme politikeren rekker å politisere at flykningebarn skal sulte til døde, eller en ny massemorder slår til.

Mange mener rasismeparagrafen vi har i Norge virker mot sin hensikt. Har vi spurt ofrene for rasisme om hva de synes om at den fortsatt eksisterer?

Nils August Andresen skrev på Minerva i mai 2011 at

«Christian Tybring-Gjedde er blitt anmeldt for rasisme. Per Willy Amundsen har fått den samme merkelappen på seg. Da bør vi revurdere både merkelappen og loven», og Anders Heger sa seg enig. Rasismeparagrafen virker mot sin hensikt. Med antallet økende anmeldelser, har også frifinnelser også økt.

Tore Tvedt var førstemann ut til å bli anmeldt, og også dømt etter denne paragrafen:

«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Likt med en offentlig fremsatt ytring, jf. § 7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat,forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

1. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnels
2. religion eller livssyn, eller
3. homofile legning, leveform eller orientering.»

Ellers har veldig mange som er anmeldt, blitt frifunnet. Kan det da tenkes at det er rettsvesenet som skulle vært stilt til veggs og ikke selve loven eller paragrafen?

Har vi spurt Eskil Pedersen om han finner den betryggende? Eller han som ble sagt opp av Frelsesarmeen på grunn av seksuell legning? Eller asylsøkerne som plutselig ikke fikk ta buss på en uke, fordi de var asylsøkere? Til og med Pedersens partifelle og tidligere statsminister Jens Stoltenberg har ytret at han mener vi alle har et ytringsansvar, og at det ikke burde vært en lov om det.

Med regjeringsskifte i Norge, samt en voksende høyreekstremisme i Europa, er rasismeparagrafen viktigere enn noen gang før. Jeg anser den som viktig i en stund der det flyter over av ukvemsord mot etniske grupper. I Europa blir romfolk ikke bare hetset, men også drept av høyreektreme grupper, mens i Russland går bander rundt og juler opp homofile.

For en stund siden skrev jødiske Nikolaj Kahn i Aftenposten at han ikke turde å bære det jødiske symbolet Davidsstjernen i Trondheims gater lengre. Ikke bare fordi han har opplevd mye hets rundt sin egen religion, eller fordi nordmenn til stadighet synes det er viktig å påpeke til norske jøder at de har skyld i den israelske statens overgrep mot Palestinere. Kahn har akkurat like mye ansvar som alle oss andre, uavhengig av religion, for at urettferdighet ikke skjer. Samtidig opplever Kahn, som alle andre, at en etnisk gruppe (romfolk) blir hetset og dehumanisert på så mange måter. Der menneskerettigheter brytes, bør i det minste rasismeparagrafen trå i kraft.

Der er jeg enig med Stoltenberg. Vi har alle et ytringsansvar. Men jeg ønsker også at vi fortsetter å ha en paragraf i loven som forhindrer noen å ytre et hat mot mennesker grunnet hudfarge, etnisitet og religion.

Mange av dem som mener at rasismeparagrafen ikke har noen hensikt, kontrer med at «for hver gang en som har ytret noe rasistisk blir frikjent, får den frifinnede enda friere tøyler og positiv oppmerksomhet. Jeg vet vitterlig ikke om jeg er enig.

Det vil ikke si at vi er maktesløse mot et lovverk som ikke tar rasisme alvorlig. Det vil si at vi skal fortsette å anmelde rasister så lenge loven er der.

Det er synd at mange til stadighet blir frikjent for rasisme av norsk rettsvesen. Det vil ikke si at vi er maktesløse mot et lovverk som ikke tar rasisme alvorlig. Det vil si at vi skal fortsette å anmelde rasister så lenge loven er der. Nils August Andresen responderte også på Tybring-Gjeddes uttalelser om «snikislamisering» mot venstresida med «snikrasisme». Det var helt riktig gjort, slikt krever krasse tilsvar. Men hva gjør vi med personer som tøyer strikken lengre enn Tybring-Gjedde? Skal vi vente til de blir voldelige?

Det som skjedde på Norway Bussexpress etter tragedien i Årdal, der asylsøkere ikke fikk lov å ta buss i uke, er rasisme. Når Oslo bystyre sørger for et soveforbud i Oslos parker, påfulgt av uttalelser som “Slapp av, det gjelder ikke dere, det gjelder dem”, er ren rasisme. Rasisme som er iverksatt. Når Oslos vektere jager romfolk fra hjørnene, mens jeg får stå i fred, er det ren rasisme iverksatt. Det er totalt uakseptabelt, og bør anmeldes.

Da Sandra Borch (Sp) ytret at hun ønsket seg ut av Schengen grunnet en frastjålet mobil på trikken, ble jeg helt fra meg. At Senterpartiet vil ut av Schengen, får være opp til Senterpartiet å mene (Jeg ønsker meg også ut av Schengen, dog av helt andre grunner enn både Senterpartiet og Borchs). Borch brukte en enkelthendelse som skjedde mot seg selv til å ytre noe noe om innvandrere. Vi hadde for mye innvandring. Det er helt hinsides, og flaut av en politiker. Stormen rundt henne var da helt legitim.

Det er virkelig like lite greit som at Borch skylder på innvandrere når en enkelthendelse inntreffer, som Per Sandberg gjorde da den forferdelige tragedien på bussen ved Årdal inntraff. Der kommer ytringsansvaret igjen, det er noe vi alle har. Her skal ikke rasismeparagrafen, men folkeskikken inn.

Men, om vi fortsetter slik hets, slik at flere av samme sort utseendet, etnisk opprinnelse, religion eller kultur føler seg utrygge, er jeg innmari glad for at vi har en lov som beskytter dem. Det handlet aldri om ytringsfriheten, det handlet om dem som ble ofre for overskridelsene av folkeskikken. Den er for å beskytte noen som ikke kan beskyttes fra de verste ord, som igjen kan føre til vondt verre, som vold.

I det hetsen går for langt, og vår egen «frihet» gjør at vi tegner Davidstjerner på jødiske hus, merker homofile og gir de sparken i jobben på grunn av legninga, er vi ikke så langt unna det som skjedde i 1940. Som Snorre Valen påpekte i et svar til Nikolaj Kahn i Aftenposten forrige måned;

«Det var vanlige nordmenn som arresterte de norske jødene, hentet dem på skoler og arbeidsplasser, og kjørte dem til deportasjon. I Trondheim var det helt vanlige trøndere som gjorde folkemordet mulig. Ikke fanatiske, blodtørstige SS- eller Gestapo-folk. Med helt vanlige trønderes innsats ble over halvparten av den jødiske menigheten i Trondheim drept.»

Den samme helgen markerte man Krystallnatta. I Norge, var det større oppslutning rundt en demonstrasjon mot pelsdyrnæring enn selve markeringen av Krystallnatta. I Sverige demonstrerte nynazister i Stockholms gater, som endte i to ambulansetilfeller.
Skulle vi spurt en norsk jøde etter 1945 om hva han/hun synes om betydningen av den? Det burde vært det norske samfunn revnende likegyldig om hva Anders Heger, Nils August Andresen og Jens Stoltenberg synes om den. Likevel, er det dem vi lytter til i debatten — ikke ofrene, eller de potensielle ofrene.

Hvorfor siterer halve Norge Arnulf Øverland hver gang tragedien har skjedd? Betydningen av rasismeparagrafen er å sitere han før det skjer.

Det må være kjipt å få en fartsbot når man kjører over fartsgrensa da det ikke var en annen bil i nærheten, og man ikke hadde til hensikt å skade noen. Men vi vet alle at fartsgrensa er der for å stoppe oss før vi har gjort den store ugjeringa. Derfor er den der. Hadde Sverige hatt rasismeparagrafen kunne politiet marsjert inn i den svenske riksdagen og arrestert SD-toppolitikern Marie Stensby. For rasisme. For Marie Stensby er en rasist som fortjener straff.

Hvorfor siterer halve Norge Arnulf Øverland hver gang tragedien har skjedd? Betydningen av rasismeparagrafen er å sitere ham før det skjer. Den uretten som ikke rammer deg, rammer noen andre. La rasismeparagrafen bestå for at mennesker skal slippe å rammes en utilgivelig urett. Når vi nemlig ikke vet bedre, bør det være en lov der som skal beskytte oss fra oss selv. Slik at andre ikke får svi.

Forsidebilde: By User:Froofroo (Eget verk) [Public domain], via Wikimedia Commons