Enkle menn rider igjen.

 

5009077576_d263dd8e51_bEr det debatten om menn som er «enkel» eller er det selve mannen som er det? Som et realt mannfolk går jeg på puben for å finne svar.

 

Jeg hadde planer om å skrive om menn denne gangen, etter Kjetil Østlis utbrudd om at han er testosteron. Jeg trodde nemlig at menn var så mye mer. Så feil kan man ta. Kort oppsummert handler maskulinitetsdebatten om en lengsel etter urmannen. Det hevdes også at menn er enkle vesen som undertrykkes i vårt feminiserte samfunn. Derfor må undertrykte urmenn, som Østli, brøle for å kjenne testosteroner boble og gjenvinne maskuliniteten. Det braket løs igjen når Kristin Spitznogle skrev at feminismen har blitt kjærlighetens bøddel. Hun hevder at menn er så enkle at de ikke klarer å kommunisere verbalt om følelser. Derfor må kvinner ta på menn og lokke frem sin feminitet for å nå frem. Jeg synes det er for gæli – at menn fremstilles som neandertalere. Men spør vi mannfolka, hva de selv mener, så får vi ofte til svar: «jammen, jeg er jo bare en enkel mann!».

Siden jeg mener det er debatten om menn og ikke selve mannen som er ”enkel”, vet jeg ikke hvordan angripe saken. For hvis det stemmer at mannen er så enkel, burde en logisk konsekvens være at de fratrer fra sine maktposisjoner og slutter å skrive i avisene. Man kunne jo spørre seg: burde slike som Kjetil Østli få spalteplass hvis han bare er testosteron og lider av kronisk mannemensen?

Men det er ikke så enkelt. Og når det gjelder menn, er sannheten den at de enkle når det passer dem, men meget avanserte når det tjener dem.

Og i grunnen kjenner jeg at jeg driter i hele maskulinitetsdebatten. Isteden går jeg på pubslaberas med menn for å løse problemet. Med meg på puben har jeg Minsten, Claus og Filosofen. Hvordan forholder de seg til for eksempel fotballfrue, skjønnhetstyranniet, mannsrollen og kjærligheten?  

Alle “enkle unge menn” på venstresiden, med respekt for seg sjøl, skal bli noe viktig.

Jeg spør hva de mener om fotballfruedebatten. ”Fotballfrue legger ut bilde av seg selv i trusa for å si: se på meg, så digg jeg er» Claus vifter med armene som en jente. «Så legger andre damer ut bilder av seg selv i bare trusa for å si: se på meg, så tjukk jeg er. Vås alt sammen!”, utbryter Claus. Jeg stusser ved at det er så enkelt for menn. Blir ikke de forbanna av et urealistisk mannekroppsideal?

Minsten, som er i begynnelsen av tjueåra, mener skjønnhetspresset også rammer menn. Han trekker inn magen og retter på genseren. Filosofen lurer på hva slags eksistensielle utfordringer Minsten sliter med, som må trekke inn magen. Minsten rødmer og forteller om kapitalistschwin og kommersialiseringen av kropp, som nå også rettes mot unge menn. Det der er jo bare småtteri, hevder de to andre. Når tyngdekrafta slår inn, kjære Minsten, blir det vanskeligere å få den opp. Da snakker vi virkelig press og hysteri.

6080059865_3d62682b26Det avsløres at Claus sitter og drikker Clausthaler i et glass. Jeg spør Claus om han er gravid, men trekker det tilbake og ber om unnskyldning når jeg kommer på at gravide blir gærne av sånt. Filosofen og Minsten synes Claus er en femiklatt som later som han drikker øl. Det er tid for neste ølrunde, og jeg hvisker til Minsten at han skal følge etter Claus i baren og se til at han får seg noe skikkelig i glasset. Her er det drikkepress, understreker jeg.

Jeg lurer på hva Minsten skal bli når han blir stor. Alle “enkle unge menn” på venstresiden, med respekt for seg sjøl, skal bli noe viktig. Så hva er det? professor? partileder? fagforeningspamp? forfatter? redaktør i en avis? leder av en tenketank du har opprettet sjøl? Men Minsten er slettens ikke som de andre gutta, understreker han: «Vet ikke hva jeg skal bli. Blir vel bare en stusselig liten professor, tenker jeg». «Ja, som skriver stusselige små bøker?», svarer jeg.

Men apropos filosofi: Er det greit at dama driter mens jeg pusser tennene? spør Filosofen.

Filosofen sier at kjærligheten er komplisert. Platon mente at sjelen var delt i to. Det handler om å finne den andre delen. ”Ja, men det der er bare noe forbanna sprøyt!” utbryter Claus. Filosofen mener også at det ikke er så lett for mannen å leve monogamt. De er jo programmert til å spre sine gener. Og det er jo ikke kvinner. Jeg prøver å protestere, men biologien er visstnok ikke på min side.

Minsten vil helst snakke om one night stands. Det blir så mye prestasjonsangst, sier han og visualiserer at han river opp skorta si før han skal gå til verks. Filosofen ser undrende på han og spør hva det betyr at han må rive opp skjorta, sånn egentlig? Minsten himler med øynene: «Ikke alt er et forbanna filosofisk spørsmål.» Det kommer an på premissene for debatten, svarer Filosofen som synes Minsten stiller spørsmålet på feil måte.  

Men apropos filosofi: Er det greit at dama driter mens jeg pusser tennene? spør Filosofen. Nei, det er laaaangt over grensa! Retten til privatliv står nedfelt i menneskerettighetene. Det inkluderer også retten til å drite i fred, hevder Claus. «Bæsj kan dessuten bety kroken på døra for forholdet», advarer jeg, og signaliserer at jeg vet hva jeg snakker om.

klart at mannfolk kan snakke om følelser etter en fire fem øl. Null stress joggedress.

Øl tre: Jeg forteller at det bor et spøkelse under senga mi. Det synes de andre er latterlig. Typisk at mine perspektiver ikke gjelder. Og det utelukkende fordi jeg er kvinne.

Øl fire: Men hvordan skal det gå med Rødt? Jeg angrer umiddelbart på at jeg stilte spørsmålet, for nå kommer remsa om reformister, AKP-fløy, maoister (blablabla…jeg hører ikke etter…). Konklusjon: det går til helvete, men vi gir oss ikke på tørre møkka (knyttneven i været).

Øl fem: Mannfolka tar på hverandre og på følelsene sine…klart at mannfolk kan snakke om følelser etter en fire fem øl. Null stress joggedress.

Øl seks: «Jeg hadde en bestefar fra Zimbabwe, med sååå stor penis», sier Minsten til meg og visualiserer stolt en penis på en halv meter. «Han hadde vel ikke elefantpikk selv om han bodde i Afrika?», spør jeg.

Øl sju: «Men dere, det er jo ingenting fra denne kvelden å skrive om? Dere har jo ikke sagt en døyt som er relevant», sukker jeg oppgitt. «Jo så visst! Arild Rønsen i Klassekampen får spalteplass til vås fra puben hver fredag. Dette er likestilling i praksis, Malin!».

Ja det er vel det – når “enkle menn” legger lista?

 

En forkortet versjon av denne teksten var på trykk i Klassekampen mandag 9.desember, 2013

 

Bilde: man on horseback hunting, Boston Public library  CC BY 2.0

Bilde: Harvest Hand, Tobias Higbie, CC BY NC SA 2.0

Bilde: in the pub, zoetnet`s photostrem, CC BY 2.0

 

Om forfatteren

Malin

Malin

For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.

Visit Website

2 Comments

  1. Crvena 10/12/2013

    Hvorfor møtes menn sine uttrykk i kjønnsdebatten bare med harselering og latterliggjøring? Fordi kvinner ikke vil respektere menn? Fordi kvinner føler sin makt truet? Fordi kvinner er flaue over al den urett feminismen begår mot menn? Fordi kvinner er redd for å måtte gi avkall på privilegier? Fordi kvinner er redde for å måtte ta ansvar for sin frihet? Fordi kvinner føler seg mindreverdige? 
     
    Jeg er usikker på hva som er det rette svaret, men jeg er overbevist om at svaret er dekket av spørsmålene over. 

  2. Petter 16/04/2014

    Du driter i hele maskulinitetsdebatten, ja, og det bærer artikkelen preg av. Men når det gjelder feminisme er det ramme alvor, skjønner jeg. Jeg tror ikke den mentaliteten bidrar til at frontene nærmer seg hverandre. (Jeg tror forresten det er mulig å være enkel på noen områder, og komplisert på andre. En mannlig astrofysiker kan godt gå i byen og ha lyst til å ligge med hver kvinne han ser. Han bør ikke slutte å forske av den grunn, slik som du antyder.)