Likestilling er mer enn familiepolitikk
Barne- og likestillingsminister Solveig Horne fra FrP hadde en røff start på ministerkarrieren. Gamle uttalelser om kvinners ansvar ved voldtekter og homofiles rettigheter og nye uttalelser om datekvelder for å redusere skilsmissetallene førte til en lang rekke av reaksjoner, debatter og facebookgrupper, også her på Maddam.
Det er all grunn til å stille spørsmålstegn ved ministerens uttalelser. Men på sett og vis er det enda mer bekymringsfullt å lese den blå-blå regjeringens statsbudsjett. Den nye regjeringen og deres budsjettkamerater i KrF og Venstre går inn for et budsjett som river ned det meste av offentlige likestillingspolitiske tiltak. Mindre pappaperm, dyrere barnehage og økt kontantstøtte vil bety færre kvinner i jobb, færre barn i barnehage og mindre likestilte parforhold. Samtidig kuttes det i mange prosjekter som jobber for likestilling blant annet i arbeidslivet. Solveig Horne har gjort ord til handling, og markerer en ny kurs i likestillingspolitikken. Eller som hun selv kaller det: familiepolitikken.
Her er et utvalg av poster og prosjekter hvor det kuttes eller spares inn i budsjettet:
- Dropper dobbelt barnehageopptak. Dette betyr at mange flere barn må være hjemme lenger før de kommer i barnehage. Og da må jo gjerne en av foreldrene være hjemme også.
- Kutter fedrekvoten fra 14 uker til 10 uker. Dette regner de med å spare 35 millioner på allerede i 2014 ettersom de regner med at kvinner da kommer til å ta ut en større del av permisjonen, slik at staten må bruke mindre penger på dyr pappaperm.
- Øker maksprisen i barnehagen med 75 kr per måned til kr 2405 kr.
- Dropper rådgivningstjeneste for seksuell trakassering. Det er allerede et alt for svakt rettsvern på dette området i Norge. Vi vet at seksuell trakassering særlig rammer unge kvinner og minoriteter. Derfor er det rart at regjeringen sier at de vil arbeide for et bedre diskrimineringsvern for alle samtidig som de kutter i de konkrete tiltakene.
- Kutter 2 millioner til lokalt likestillingsarbeid gjennom programmet ”Likestilte kommuner” (http://www.likestillingssenteret.no/Framsideognyheter/Nyhetsarkiv/tabid/127/Artikkel/117/20-kommuner-blir-Likestilte-kommuner.aspx). Konsekvensen er trolig at hele programmet må avvikles.
- Kutter 10 millioner til lokalt likestillingsarbeid i arbeidslivet. LO er forbanna for dette, men det er tilsynelatende ikke NHO.
- Kutter 2 millioner til organisasjonene på feltet.
- Kutter de 11,9 millionene som var ment å gå til et regionalt likestillingsapparat. De private stiftelsene beholder heldigvis driftsstønaden, men ettersom disse allerede har alt for lite penger og regjeringen kutter alle prosjektmidler de kunne ha søkt på, så blir det nok nedlegginger også her.
- Kutter i overgangsstønad til aleneforsørgere. Dette rammer i all hovedsak damer, fordi det stort sett er damer som sitter med eneforsørgeransvar for barn.
- Og på toppen av det hele trekker regjeringen den første likestillingsmeldinga på 20 år.
Statsbudsjettet for 2014 markerer en dyster avslutning på stemmerettsjubileet for kvinner. I valgkampen lovte de oss nye ideer og bedre løsninger, men på likestillingsfeltet betyr budsjettet at arbeidet settes mange år tilbake.
Regjeringen, og ikke minst KrF, er likevel fornøyd med egen innsats. Budsjettet betyr nemlig økt valgfrihet:
– Dette vil gjøre det lettere å få barnehageplass når du er ett år enn det er i dag. Det er nesten et kinderegg. De andre delene er at kontantstøtten økes til 6000 og at familiene får økt valgfrihet,
sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Valgfrihet for familien er nærmest blitt et mantra for høyresida, og Krf i særdeleshet. Lykken på jord. Svaret på all urettferdighet og urimelighet. Og løsningen på hverdagslivets store og små utfordringer. Når KrF snakker virker det som om det ikke finnes interessemotsetninger eller uenigheter innad i en familie. Som om familien – nærmest som fenomen – er skånet for maktforskjeller og konflikter. Som om familien er en eneste stor klump av harmoni og lykke. Dessverre tar KrF feil. Makt, og maktforskjeller, finnes også i familien, og det påvirker de valgene folk kan ta og tar.
For eksempel viser forskning at det er mer vold i tradisjonelle, ulikestilte familier. Undersøkelsen viser også at det i hovedsak ser ut til at volden følger makten, altså at den som bestemmer i familien også er den som utøver vold.
Det betyr at dersom det er mor som bestemmer i hjemmet, er det mor som er hovedutøver av vold. Vi trenger derfor mer kunnskap både om mannsmakt og kvinnemakt,
fastslår Holter. Mannsforsker Jørgen Lorentzen har lansert begrepet intimitetsdemokrati, for å beskrive maktforskjeller og fordeling av arbeidsoppgaver og beslutninger internt i en familie. Det er meningsløst å diskutere familiepolitikk uten å ta høyde for maktforskjeller mellom kjønn, og dermed også likestillingspolitikk. Nettopp derfor vil høyresidens mantra om valgfrihet og familiepolitikk aldri være svar godt nok. Som likestillingsombud Elin Ørstavik skriver i sin reaksjon på statsbudsjettet:
Likestilling er mer enn familiepolitikk (…) Mer valgfrihet i familien er ikke svaret på de store utfordringene vi har,
skriver hun. Så lenge man ikke løser likestillingsutfordringene vil valgfriheten i familien ikke være reell. Hvert fall ikke for hele familien.
Om forfatteren
Nora
Jeg er 28 år, jobber som daglig leder på SVs partikontor og er leder av Oslo SV. Jeg samler på mye rart og er glad i planter, våren på St.Hanshaugen, en god kopp kaffe og snille folk.
Bra oppsummering! Omformulert; en av verdens supermodeller strippes! http://www.kun.nl.no/supermodell-i-fare.11471
Litt både og her. At disse “likestillings” prosjektene blir ratatt penger er en bra ting. De er stort sett preget av at menn er onde, kvinner er offer og derfor skal menn straffes og kvinner dulles med. Jippi…
Det som ER alvorlig er kuttene i overgangsstønad, fedreperm og økningen av kontantstøtten. Her driter regjeringen seg loddrett ut og vi får atter en gang bekreftet hvorfor KrF er et parti av mørkemenn. Kontanstøtten burde vært fjernet over natten! Det finnes INGEN grunn for at det offentlige skal betale for damer som ikke gidder å jobbe! Vil du være hjemme med barn? Fint, ta konsekvensen av det, men ikke kom til meg og forlang penger! Redusere fedrepermen vil si at mannen må sloss på to fronter for å få lov å tilbringe tid med sine minste. Først må han sloss mot sjefen, eller kona/samboer om du vil, deretter må han sloss mot arbeidsgiveren. Her taper menn så det synger etter! Overgangsstønaden reduseres og sender garantert flere kvinner ut i uføretrygd. Tusen takk for å påføre samfunnet enda flere løpende kostnader!
Kjempebra innlegg!
Én konkret feil som dere ser ut til å ha adoptert fra tabloidpressen: Forkorting av fedrekvoten gjør ikke at pappapermen forsvinner – menn har fremdeles verdens beste betalte permisjon, 42 uker om de vil. Med forrige regjering sparte staten penger på å øremerking fordi familien totalt sett mistet uker dersom far ikke hadde mulighet til å ta ut hele kvoten. Med ny ordning der i mot disponerer familien ukene selv. Endelig en regjering som har tiltro til foreldre og styrker familiearbeidet. For, som dere vinkler det: familiepolitikk er mer enn barnehagebygging. Og forresten viser forskning høyere skilsmissestatistikk hos det dere kaller “likestilte par” – tvert i mot mytene dere er med å spre, med andre ord. Men resten er riktig, om det er bra eller dårlig at flere små barn får mulighet til å bli kjent med sine nærmeste omsorgspersoner – se det må man nok være noe annet enn tradisjonell og bakstreversk feminist for å se verdien av.
@ANNE HILDE BERMINGRUD
En konkret feil du ser til å ha adoptert fra høyresiden: Tiltro til at samfunnet vil akseptere at menn som enkelt individ vil klare å kjempe for sin rett til omgang med egne barn.
Her taper menn, barn og kvinner. De enste som vinner er den kyniske delen av staten (det legges jo opp i budsjettet til at færre menn vil kunne ta ut permisjon), kombinert med aggressive arbeidsgivere som vil piske far på jobb fordi det å passe barn er noe sånn kjerringgreier.
Enig i hele kommentaren din til min kommentar. Bare dundrende uenig i at Fedrekvoten er Halleluja for å nå målet både du og vi alle vel ønsker oss: menn, kvinner, barn og familier som er i stand til å forsørge seg selv og ivareta familien. Både menn og kvinners liv er først og fremst forpliktet til det du kaller “kyniske arbeidsgivere”. Fedrekvoten løser ingenting – ikke en gang om den ble 40 uker lang. Har skrevet litt her: http://www.verdidebatt.no/debatt/cat19/subcat20/thread460789/#post_460789
Jeg støtter fedrekvoten, men den har blitt en politisk sovepute og er ikke i nærheten av nok. Stå på!