På justisministerens kontor om dagen snakkes det om å endre regelverket slik at man kan ta fra «radikal ungdom» passene. Men hvem er «radikal ungdom», og hva oppnår man med å ta fra noen passet?

Er det noen jeg har enorm respekt for her i verden, så er det ungdom. Er det noe annet jeg har respekt for, så er det religion. Ikke kan jeg karakteriseres som ungdom selv lengre, i en alder av 29, og jeg er heller ikke religiøs. Jeg har heller aldri tatt noe særlig i debatten om religiøse plagg, eller kors, nettopp fordi andres religion er noe jeg mener er deres sak. Ofte sliter jeg mer med at andre plages av at kvinner fra østlige deler av verden går med hijab, mens de selv har surra et Acne-skjerf til en tusenlapp rundt hele seg, så de ikke vises engang. For ordens skyld:  Jeg vet det er innmari godt å gå med, det er derfor jeg har det samme skjerfet, bare ikke fra Acne. Det kosta 30 kroner, og om jeg surrer det litt annerledes enn hva Acne-sekta gjør, kan det forveskles med en hijab.

Menneskerettigheter opptar meg veldig. Og i det en kulturell eller religiøs tradisjon bryter med menneskerettighetene, reagerer jeg, som de fleste andre.

Stort sett har vi klart å takle dette godt i Norge de siste årene, hijab og burka har vært på debatten og både muslimer, kristne og andre religiøse har gått godt overens i en ikke langt fra sekulær stat som Norge var i ferd med å bli.

En av grunnene til dette, er den enorme kunnskapen vi sitter på, og de yngste, som lærer om forskjeller og det som viktigere er; likheter, innenfor religion og kultur i skolen hver eneste dag. RLE-faget som har vært i grunnskolen de siste årene, er blitt godt mottatt av barn, foresatte, lærere, og sist, men ikke minst; de religiøse lederne i landet.

Ved å sidestille alle religionene vi hadde, oppnådde vi toleranse. Likevel, mener mange at vi har et problem med «radikal ungdom» i dette landet. Noen få ungdommer er sendt ut i «hellig krig» (Om det er av eller mot deres vilje, diskuteres heftig). Når dette skjer, har vi et problem. Ikke et kjempestort problem, men det er der. For å få bukt med dette, må man starte med barn og unge, og det var også justisminister Anders Anundsen enig i. Derfor starter regjeringen en arbeidsgruppe fra 2014 som skal jobbe mot radikalisering. Gruppa har disse punktene på agendaen:

▪   Øke kunnskapen og kompetansen.

▪  Styrke samarbeidet for tidlig forebyggende innsats.

▪   Forebygge tilvekst til ekstreme miljøer.

▪   Forebygge bruk av internett som arena for rekruttering og radikalisering

▪   Styrke det internasjonale samarbeidet.  

Så flott, tenkte jeg, men lurte samtidig på hvorfor han har tillatt Knut Arild Hareide å få gjennomslag for 55% kristendomsundervisning (KRLE) i grunnskolen. I et land der religionsundervisninga som eksisterte (RLE) var høyt verdsatt av til og med Kristin Clemet, selve broderimaskinen bak den nye regjeringa, og en kvinne med god kunnskap innen utdanning. Men justisminister Anundsen hadde enda større planer enn som så;

«Justisministeren sa at de vil se på om regelverket skal endres for å hindre at unge reiser til krigsområder for så å komme tilbake med krigserfaring fra ekstreme miljøer.

Det vil bli vurdert om det skal bli mulig å inndra pass og utstede utreiseforbud for unge i faresonen.

— Politi, skole, foreldre og nærmiljø. Alle disse har ansvar for tidlig forebyggende innsats mot radikalisering, understreket justisministeren. Han presiserte at det er mange grunner til at unge kommer i faresonen, men ofte er det unge som søker identitet og tilhørighet.» (Hentet fra Aftenposten.no)  

Anders Anundsen, hvem er «unge i faresonen»? Misforstå meg rett her, jeg prøver ikke å bagatellisere rundt ungdom som ofrer livene sine i en krig de ikke burde delta i. Jeg er bare livredd for at en endring i regelverket kan ramme mange flere enn det burde. Jeg er også sikker på at dette er å starte i feil ende, og har motsatt hensikt.

Vi har noe som heter politisk korrekthet i Norge. For å være mer nøyaktig:

«Politisk korrekthet (ofte forkortet PK) er et begrep som betegner utsagn, ideer og oppførsel som brukes slik at man søker å unngå å støte andre i sosiale og institusjonelle sammenhenger, for eksempel når det gjelder kjønn, rase, kultur, seksuell orientering, religion, trosretning, funksjonshemming, eller aldersforskjeller, og gjerne når dette gjøres i utstrakt grad. Politisk korrekthet kan også betegne utsagn, ideer og oppførsel som søker å unngå å bryte med normeneog idealene i det sosiale miljøet man til enhver tid er en del av.»

Denne PK’en kan forflytte seg med meningsmangfoldet i demokratiet, og særlig med hvilken regjering vi har. Og PK’en er allerede dratt mot høyre. Homofile er igjen en del av den negative debatten, sammen med asyl- og innvandrere, gravide kvinner og folk som ønsker seg ut av ekteskap. Når Anundsen omtaler «radikal ungdom», mener han ungdom som ønsker å reise ut i krigssoner, eller «føre hellig krig».

Men det er mye «radikal ungdom» her i landet. Opptil flere ganger i året reiser unge fra AUF, Sosialistisk Ungdom og Rød Ungdom til okkuperte Gaza for å lære, og for å ta med seg informasjon hjem til andre om et folk som blir begått et kollektivt overgrep på hver eneste dag, av staten Israel. Samme land  (Israel) vil denne regjeringa «sidestille med andre demokratier». Altså sidestille en okkupasjonsmakt med et vanlig demokrati.

Hva blir da unge sosialister og sosialdemokrater ansett som i den nye regjeringens øyne? Jeg er redd de blir stemplet som «radikale», skal man ta i betraktning uttalelsene til Anundsens partifelle Carl I. Hagen gjennom de siste tyve årene. Sosialistene er roten til alt ondt. Og om man ser på kommentarfeltet i nettavisene gjennom de siste årene, så er de grovere versjoner av Hagen-retorikk. Muslimer og sosialister blir brukt som skjellsord ved enhver anledning. De er sidestilt. De er ondskapen.

Skal de da bli fratatt passet, fordi de ønsker å hjelpe? Og å forstå? Unge mennesker er våkne, og ønsker alltid å hjelpe. Unge mennesker sover heller ikke, det er det vi eldre som gjør. Når noen drar utenlands for å delta i en krig det norske militæret ikke deltar i, og når noen drar et sted for å sette seg inn i en situasjon, for å spre informasjon videre, er to forskjellige ting.

Men tilbake til PK’en i Norge, som er blitt dratt mot høyre de siste årene. Med den frykta Anundsen og  partifellene hans har vært med på å spre de siste årene rundt innvandrere og asylsøkere, vet vi selv at Anundsen må begynne å se seg mot sine egne ungdommer (Som forøvrig blir sendt på studietur til Tel-Aviv hvert år for å lære at Israel er et vanlig demokrati som har rett til å forsvare seg), og hvilken radikalisme som er oppstått der. Vi har voksende nazisme og fascisme i Norge og i Europa. Men fremmedfiendtlighet  og degradering av enkelte etniske grupper er kanskje ikke «radikalt» lenger, to år etter 22. juli?

Uansett — ingen unge skal bli fratatt passet. Tar man fra noen passet, så tar man fra noen en grunnleggende frihet, og det er å be om at de dras mot det radikale. Jeg tør påstå at det hadde vært muligheter for at jeg hadde radikalisert meg, om myndighetene hadde tatt fra meg passet mitt som ungdom.

Vet du hva, justisminister Anundsen, jeg var med deg på det første punktet.  Øk kunnskapen, og øk kompetansen. Det gjør du med å gå tilbake til det gamle RLE-faget, ved å sette pris på lærere, og barn, og sørge for at kunnskapsminister Rød-lsaksen skaffer nok lærere til hver elev i den offentlige skolen. At finansminister Siv Jensen da kutter i 11 måneder med studiestøtte, barnehageopptak, barnetrygd, kulturskole og skolefrukt, er å starte i feil ende — igjen. 

Torbjørn Rød-lsaksen

PS: Jeg så Charterfeber for første gang denne uka. Om man absolutt må ta fra ungdommen passet, så anbefaler jeg Anundsen å ta en titt på samme TV-program og se om han finner noen kandidater til utreisenekt.

Forsidebilde: Don’t forget to eat your lunch and make some trouble av Banksy

Bilde: mother of Amar (…), freedom house , cc by 2.0

Bilde: Rød-laksen hentet fra twitteren til Torbjørn Rød Isaksen (@konservativ)