Solveigs sang
Bilde: Solveig Horne av Fremskrittspartiet (CC BY-ND 2.0)
Solveig i Henrik Ibsens Peer Gynt kan forstås som symbolet på kvinnen slik hun “skulle være” – vakker, plettfri, ren. For Peer Gynt står djevelen i alle andre kvinner, han bruker dem og kaster dem.
Heldigvis har ikke Peer Gynts kvinnesyn særlig mye å fare med i Norge i dag. Kvinner er ikke enten besatt av djevelen eller plettfrie, vakre og rene. Solveig Horne får unngjelde for sine politiske synspunkter og uttalelser, men trenger heldigvis ikke måle seg opp mot en madonna.
Solveig Hornes sang ligner da heller ikke stort på Ibsens lengtende sangtekst. Likevel kan Solveig og Solveig synes å ha noe til felles: De stiller ikke Pe(e)r tilstrekkelig til ansvar. Peer, som stjeler med seg en brud og forkaster henne dagen etter; Per, en mann som voldtar.
Hvordan kan det ha seg at en person som skal verne om likestillingen i Norge har et register av sjokkutalelser som minner mer om moralpolitiets enn om gjengse holdninger?
Solveig Hornes uttalelser om ansvarsforhold ved voldtekt, om homoeventyr og om transpersoner, er de i virkeligheten en lengtende sang tilbake til en annen tid?
Frp har gått hardt ut mot det som betegnes som moralpoliti eksempelvis på Grønland i Oslo, der homofile, transpersoner og muslimske kvinner som ikke er “sømmelig” nok påkledt kan oppleve moralsk fordømmende påpakning og pekefingre. I lys av dette er det vitterlig noe forvirrende at den som skal være Frps og Norges fremste talskvinne for likestilling, har uttalt at “jentene har like mye ansvar som guttene” når de blir utsatt for voldtekt, og at transpersoner “må inn under pasientlovgivningen”.
Hvorfor slår Frp kun hardt ned på utidige og diskriminerende holdninger blant nye landsmenn, men ikke blant sine egne? Hvordan kan det ha seg at en person som skal verne om likestillingen i Norge har et register av sjokkutalelser som minner mer om moralpolitiets enn om gjengse holdninger?
Barne- og likestillingsministeren skal være en rollemodell med sine uttalelser, slik at mennesker med moralpoliti-holdninger har noe å rette seg etter. En rettesnor som fremmer likestilling, og som forebygger følelsen av utenforskap. Barn av homofile har like stort behov for tilhørighet som alle andre barn. Det må en barneminister huske på.
Så Solveig, melodien og teksten har stort potensiale for endring. Du fortjener likevel en sjanse, for i likestillingens navn er det ikke det rene og plettfrie som er idealet.
I regjeringsavtalen mellom Frp, Høyre, Venstre og Krf på utlendingsfeltet står det at kravet om botid for permanent oppholdstillatelse skal heves fra tre til fem år. Dette vil si at kvinner som har kommet til Norge på familiegjenforening og som utsettes for vold i ekteskapet, stiller mye svakere. Mange av dem aner nemlig ingenting om rettighetene sine. De vet ikke at de kan søke oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. Noen dumpes i hjemlandet før kravene til permanent oppholdstilatelse er oppfylt, fordi mennene, som Peer Gynt, vil kaste dem. Andre får høre at de må bli i det voldelige ekteskapet, ellers mister de oppholdstillatelsen. Det vil nå bli mye lettere å true og dumpe disse kvinnene. Mennene har fem år på seg før kvinnene kan slutte å bekymre seg for oppholdstillatelsen sin. Disse kvinnene, og mange andre svake grupper i Norge, som ikke selv kan snakke på egne vegne, Solveig Horne, trenger din stemme, gjerne på tvers av departementer. Hva du har sagt eller ikke sagt, eller hvilke sanger du har sunget, vil bli irrelevant om du viser til et annet register. Du fortjener en sjanse, for i likestillingens navn er det ikke en ren og plettfri fortid som teller.
Gjesteblogger Guri Waalen Borch er 34 år, tobarnsmor, sosialkonsulent og SV-medlem.
–
Bilde: Solveig Horne av Fremskrittspartiet (CC BY-ND 2.0)
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Alt er ikke rasisme, men rasismen finnes over alt
Siv Jensen og Jon Helgheim gikk i gårsdagens ytring hardt ut mot det de anser som «ytterliggående krefter» som ønsker å definere «alt» som rasisme. […]
Surr frå Civita
“Horne gjør det radikale feminister ikke klarer” skriv Lars Gauden-Kolbeinstveit (Civita) i ein kronikk om Likestillings- og diskrimineringsombodet i i Dagbladet 21. oktober. Det er litt vanskeleg […]
To enkle tiltak vil hjelpe godt på for å unngå at en veldig liten gruppe kvinner blir levende i forhold med vold. Tvungent informasjonskurs på morsmål om deres rettigheter og plikter i Norge. 25 års aldersgrense for utenlandske statsborgere for å få lov å gifte seg i Norge, og/eller få godkjent sitt ekteskap i Norge.
Det finnes et kurs på 50 timer i samfunnsfag som er obligatorisk for å få permanent oppholdstillatelse. Dette hjelper bare så lite når kvinnene selv ikke vet om det og blir holdt hjemme, eller blir dumpet i hjemlandet før de tre årene (snart fem årene) har gått.
En 24-årsregel er jeg sterkt imot. Den vil ramme familielivet til dem det gjelder- f.eks. er det ikke avklart om det kan gjøres unntak når et par under 24 år har felles barn. Underholdskravet innebærer allerede stor inngripen i familielivet til mange mennesker og betyr at mange barn må leve med bare en forelder, noe som bryter med Barnekonvensjonen. En 24-årsregel vil heller ikke hindre problemet jeg beskriver ovenfor. Vold mot kvinner opphører ikke bare selv om kvinnen har fylt 24 år.
50 timer samfunnsfag er ikke det samme som tvungen opplæring i rettigheter og plikter på morsmål. Videre vil jeg sette grensen på 25 år. De som ikke klarer å forholde seg til reglene har kun laget trøbbel for seg selv. Å lage unntak for de med felles barn gjør kun at en får et smutthull der barn blir brukt for å legitimere hentebruder. At underholdningskravet bør tilpasses mer sunt folkevett er jeg enig i.
Om grensen blir satt på 24 eller 25 år er vel ganske likegyldig, spørsmålet blir om man skal ha en slik grense i det hele tatt. Hva skal den egentlig tjene til Crvena? Er damer som har passert 25 år for gamle til å være “hentebruder”? Jeg ser ikke helt logikken.
Tvungen opplæring er jo et helt annet virkemiddel. Spørsmålet blir hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Jeg regner med at det er mennesker i dette landet som per i dag ikke gjennomfører det allerede pliktige undervisningsopplegget (selv om jeg ikke vet, har ikke funnet statistikk…), hva vil du foreslå skal til for å få mennesker som i dag ikke følger det pliktige opplegget til å følge et annet opplegg? 50 av timene i dagens undervisningsopplegg er allerede på morsmål (eller et annet språk vedkommende forstår), og den pliktige undervisningen er økt fra 300 til 600 timer, som er en forutsetning for å få permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. I tillegg innføres det eksamener for fullføring av kurset. Jeg er usikker på hva du mener denne tvungne opplæringen skal tilføre som ikke allerede er del av det pliktige undervisningsopplegget.
@Jørgen
25 års grensen er for å beskytte de som kommer fra kulturer der tvangsekteskap er en tradisjon. Her synes jeg beskyttelsen av disse unge jentene er mye viktigere en andres frihet til å gifte seg tidlig. I en moderne verden er det ikke noe problem å vente noen år om en snakker om ekte kjærlighet.
Den tvungne opplæringen skal fungere slik at ingen som har innvandret til Norge vil få et ekteskap godkjent i Norge uten å ha gjennomført dette kurset. Innholdet skal være helt konkret rettet mot kvinners rettigheter og plikter i det norske samfunnet. Dette for at de som utsettes for vold skal vite hvordan de får hjelp av myndighetene til å slippe unna et voldelig ekteskap.
Jeg slutter meg til det Jørgen skriver. En aldersgrense hindrer ikke tvangsekteskap, det finnes det ikke belegg for. Tvert imot vil en slik regel først og fremst ramme dem den ikke er ment å ramme. Anbefaler Helga Eggebøs doktorgrad om temaet.
For å få innvandre til Norge etter familieinnvandringslovverket, må et ekteskap være godkjent på forhånd. Dermed blir Crvenas forslag til løsning på voldsproblemet en umulighet.
@Guri
Hæ? Forklar mer detaljert. Jeg henger ikke med i svingene…
For å få komme til Norge etter reglene om familiegjenforening, må man ha et nært slektsskap med referansepersonen, eller man må være gift med referansepersonen. Altså er det en forutsetning for den som skal gjenforenes med ektefelle at de allerede er gift. Derfor er det jeg som ikke henger med i svingene når du skriver at de må gjennomføre et kurs for å få ekteskapet godkjent i Norge.
@GURI
Nå snakker jeg kun om hvordan JEG vil at ting skal være, ikke hvordan det er i dag. Familiegjenforeningsloven bør forøvrig kastes på sjøen og skrives helt på nytt slik at en kun kan få familiegjenforening bortover (søsken) eller nedover (barn) gjenforent. Oppover (foreldre) og lenger til sidene (tanter, onkler, søskenbarn o.l.) burde det ikke vært mulig å søke på en gang. Noe sier meg at antallet mindreårige asylsøkere hadde sunket dramatisk over natten…
Når det kommer til dette å bli gift så mener jeg at lovverket må fungere slik at Norge ikke godkjenner noen ekteskap som inngås mellom norsk statsborger og utenlandsk statsborger før begge har fylt minst 25 år. Videre så skal en gjennomføre det obligatoriske kurset FØR en får lov å gifte seg. Sett gjerne en karantenetid på 6 måneder etter fullført kurs. Motivasjonen er å få bukt med en ukultur der arrangerte ekteskap ødelegger unge jenter fra land som ikke er i nærheten av å ha et like tolerant kvinnesyn som i Norge. Videre å få redusert voldelige norske menn sin tendens til å hente seg bruder i asiatiske land. For, om en virkelig gifter seg av ekte kjærlighet så er ikke mitt forslag særlig til hinder. Det er mer en kvalitetskontroll for hele forholdet.
Crvena, problemet er at dette ikke vil stanse noe som helst. Og hvorfor sette aldersgrensen ved 25, hvorfor ikke et vilkårlig annet tall? Hva er det du ønsker å oppnå, og hva er det som sier deg at grensen ved 25 år vil hjelpe deg med å oppnå dette? Jeg tror ikke det vil hindre voldelige norske menn som henter seg thai-bruder hvis denne thai-bruden må være 25 i stedet for 22, tror du virkelig det? Du foreslår også å ugyldiggjøre ekteskap foretatt i andre land mellom en norsk statsborger og en utenlandsk statsborger. Jeg har på følelsen av at det kun er spesielle land du ønsker å nekte rettigheten å vie myndige, norske statsborgere med myndige borgere av eget land… Og gjerne at det kun skal gjelde der den yngre part er en kvinne. Hvis det er noe slikt du ønsker, så ønsker jeg deg lykke til med diplomatiet som skal til for å få gjennomslag for noe slikt, for ikke å snakke om gehør i de landene som blir satt på svartelista…
Hvorfor ikke ta steget helt ut og si at ingen bryllup er gyldige i Norge før fylte 25 for begge parter? Vi har mange eksempler på at unge mennesker for eksempel ikke akkurat er mønsterforeldre, kanskje nettopp fordi man blir foreldre i ung alder. Hva med pliktig kursing av vordende foreldre? Får man ikke bestått kurs, så er man heller ikke skikket som forelder, og får derfor ikke beholde barnet. Hvis det er den utsattes rettigheter du er ute etter å sikre, så ville noe slikt vært et logisk neste steg. Her i Norge så er vi sterke tilhengere av individets rettigheter. Dette inkluderer å få lov til å gifte seg med dem man ønsker. Og du kan like det eller ikke, er man myndig, så kan man gifte seg, både her til lands og i andre land. Dersom du mener at noen ikke er i stand til å velge riktig (dette kan gjelde såvel norske som utenlandske vordende bruder og brudgommer), så tror jeg helt ærlig ikke det å fjerne en almenngyldig rett til å inngå giftemål ved myndig alder er veien å gå. For det første så er det stikk i strid med et viktig prinsipp her til lands, nemlig personlig frihet, og for det andre så tror jeg ikke det hadde hjulpet stort med det problemet du snakker om i det hele tatt. Her har også Helga Eggebø (som Guri henviser til tidligere) noen gode poenger. Hva som ligger i begrepet “et ordentlig ekteskap” varierer sterkt fra land til land, og kultur til kultur. Selv med gode hensikter, så mener ikke jeg at vi her i Norge kan påtvinge noen vår oppfattelse av et hva et ekteskap skal være, på folk som har en annen oppfatning. Og selv i “kulturer hvor tvangsekteskap er tradisjon” så er ikke tvangsekteskap den eneste formen for ekteskap. Det er også stor forskjell mellom arrangerte ekteskap og tvangsekteskap (selv om mange her til lands ser på de to som det samme), og det gjøres veldig mye mot tvangsekteskap allerede, uten at dette har inngripen i andre menneskers rett til å gifte seg. Det ser ut til at antallet tvangsekteskap er på vei opp, men om dette er på grunn av at antallet faktisk øker, eller om det meldes fra om en større prosentandel vet jeg ikke. Det er selvfølgelig veldig viktig å jobbe mot tvangsekteskap, jeg bare tror den forholdsvis lettvinte løsningen du nevner (som jeg ikke tror er lettvint i det hele tatt) ikke vil ha spesielt stor effekt på antallet tvangsekteskap, og jeg tror den vil ha særdeles store negative effekter i andre sammenhenger.