Byråkrati

Byråkrati

Den nye blåblå (ja jeg har tenkt å fortsette å bruke dette i utgangspunktet forferdelige begrepet) regjeringen gikk til valg på et mer eller mindre umulig politisk program.

Ikke bare skal vi ha en massiv utbygging av vei, fjerne helsekøene fullstendig gjennom å gi private tilgang til helsebudsjettet og få lovfestet rett til eldreomsorg, i tillegg skal vi også få store skattelettelser.

Svaret på spørsmålet om hvordan dette i praksis skulle se ut var hele tiden; kutt i offentlig byråkrati, eller effektivisering av offentlig byråkrati. Staten skal i følge mine høyreorienterte venner bare styres bedre. Dette skal gi store innsparinger som dekker opp kostnader og mindre inntekter.

Nå har tiden kommet, hvordan skal Høyre og FrP sørge for at staten/det offentlig styres bedre.

Hovedlinjen gjøres klar i den nye regjeringserklæringens kapittel 7: ”Regjeringen vil ha som mål at fellesskapets ressurser skal brukes mest mulig effektivt for å sikre alle gode velferdstjenester. Offentlig sektor skal virke stabiliserende på arbeidsmarkedet, og det offentlige skal være en moderne arbeidsgiver”

Visjonen er altså på plass. Videre så følger det av første punkt i samme kapittel

Effektivisere offentlig sektor og øke bruken av private og ideelle ressurser i offentlig velferdsproduksjon.” Dette skal gjøres på blant annet følgende måte:

”Vurdere etablering av en uavhengig effektivitetsenhet for offentlig sektor med stående fullmakt til å revidere blant annet nytte-kostnadsanalyser for å sikre god kvalitet og konsistent praksis. ”

Hæ?

En egen enhet som skal vurdere effektiviteten i alle faginstansene? Slik at vi ikke bare får en vurdering, men to?

Så er det på tide å se på resten av erklæringen. De blåblå vil:

  • Styrke kvalitetsarbeidet i sykehusene, gjennomføre kvalitetsundersøkelser og fremme en årlig melding om kvalitet og pasientsikkerhet for Stortinge
  • Innføre uavhengig tilsyn med barnehagene.
  • Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.
  • Vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn.
  • Styrke NOKUTs arbeid med å heve kvaliteten i utdanningen og i institusjonene.
  • Innføre en generell rett til kartlegging av grunnleggende ferdigheter for voksne.
  • Styrke tilsynet med barnevernet.Etablere et uavhengig veitrafikktilsyn, og vurdere effektiviseringspotensialet knyttet til tettere integrering mellom de ulike statlige tilsynene innen transportsektoren.
  • Styrke Konkurransetilsynet som selvstendig myndighetsorgan og fjerne regjeringens rolle som ankeinstans for Konkurransetilsynet ved å etablere en   uavhengig klagenemnd for konkurranse.

I tillegg er det også dette berømte veiselskapet og helseselskapet som også genererer mer byråkrati. Var det noen som sa mindre?

Rett skal være rett, de vil overføre konsesjonsbehandlinger for mindre kraftverk til kommunene, og de skal forenkle plan- og bygningsloven. Et av de viktigste enkelttiltakene for å minske byråkrati, er også at de vil fjerne muligheten til å klage. Men sett i sammenheng med at de også vil ha mindre skjønn i  byråkratiet, så tror jeg vi nok kan slå fast at dette vil føre til mange sinte mennesker – og det skaper bryderi og tid for nettopp byråkratiet.

Alt i alt så er dette ikke nok til å spare inn så mange milliarder som de vil gi ut i skattelettelse. Det holder ikke å si at byråkratiet skal ned så lenge man ikke er villig til å ta konsekvensene av det – nemlig mindre rapportering, mindre etterprøvbarhet og dårligere avgjørelser. Og er det en ting Høyre liker så er det rapporter.

Da har jeg mer tro på at FrP har lurt Høyre til å omgå handlingsregelen, og at vi vil få massive investeringer i ting vi strengt tatt ikke trenger.

Illustrasjonsbilde: Byråkrati mot frihet av svennevenn (Some rights reserved)

 

Om forfatteren

Ingrid

Ingrid

Jeg er en 30 år gammel jurist med mann, barn og hund. På mange måter veldig konvensjonell, på andre måter ikke. Er politisk rådgiver for SV på Stortinget og ellers interessert i friluftsliv og hundetrening.

Visit Website

3 Comments

  1. Øyvind Johnsen 08/10/2013

    Hehe. Man skulle jo ikke tro at noen i disse partiene som har hatt med dette programmet å gjøre, hadde verken
    – praktisk erfaring med forvaltningarbeid (“byråkrati”)
    – teoretisk kunnskap på området (statsvitenskap/organisasjonsteori)
    Men ett av problemene er at avgående regjering ikke tok skikkelig tak i “byråkrati”-spørsmålet – og kanskje ikke hadde noen bedre svar?
     
     
     

  2. Øivind Nordahl (@oivindman) 08/10/2013

    Heisann. Jeg kan skjønne din skepsis. Vi nordmenn er godt vant, nå ganske rike ift. våre andre naboer her i Europa – og har mye “byråkrati”. Vi kommer ikke utenom byråkratiet hvis vi skal ha et samfunn som skal styres etter de idealer og prinsipper nedfelt i våre rettskilder, samfunnsstruktur – og støttet opp om av folket gjennom forholdsvis generell høy tillit til styringssystemer og rettsstat.
    Jeg er bl.a. byråkratutdannet selv (i Administrasjon og ledelse – såkalt Kommunal kandidat) og har jobbet for og i forvaltningen på forskjellige vis. Jeg har sett hvordan noe kan fungere – og hvordan andre ting ikke fungerer like bra. 
    For meg personlig er det mest interessant hva den nye regjeringen gjør for å få faglig kompetente personer og byråkrater ut i de sentrale stillingene når de nå skal omstrukturere litt – og om de greier å gjøre om på en holdningskultur i departementene der jeg dessverre bl.a har sett politikere og byråkrater flire av Sivilombudsmannen når han går ut og påpeker lovbrudd, samt mislighold og oppfølging av lovverk som ikke passer så godt med politikken man ønsker i øyeblikket og i enkeltsaker.
    Folket, og norske borgere, fortjener et stabilt, godt, effektivt og etterrettelig byråkrati – med mest mulig åpenhet og faglig kompetanse – samt respekt for kunnskap og kultur som kan gi oss et enda bedre demokrati.
    Om den nye regjeringen greier å utvikle byråkratiet til det bedre for flere av oss gjenstår å se. Jeg er først og fremst possibilist, og en forsiktig optimist. Mer tillit og frihet innebærer større ansvar og ikke minst kompetanse – også lokalt ute i kommende ny kommunestruktur. Det kan bli en utfordring. Hvordan ROBEK-kommunene nå blir håndtert ift. mulig sammenslåing kan bli spennende. Som så mye annet.
    Flott at også du bruker tid og bryr deg om politikken – da blir vi flere som engasjerer oss – og det er det som er meningen hvis vi skal få til noe som kan prøves og forankres godt i en bærekraftig politikk for demokratiet vårt fremover.
    Selv blir jeg oppgitt når kvinner ikke tar seg bryet med å engasjere seg i politikk som angår dem like mye som menn (http://www.esrc.ac.uk/my-esrc/grants/RES-000-22-3863/read). Moderne og politisk oppegående kvinner trenger vi flere av.
    Hei så lenge!

  3. “Staten skal i følge mine høyreorienterte venner bare styres bedre”
    Effektiviseringen inneholder vel forhåpentligvis også et massivt kutt i offentlige stillinger. Norge har verdens nest største offentlige sektor etter Nord-Korea, og det er ikke mye å være stolt av.
    Det er viktig å huske at offentlig sektor kun skal eksistere for å ivareta basistjenester samt gjøre verdiskaping mulig for det private næringsliv. Med andre ord, offentlig sektor er på tvers av fartsretningen og ikke en bidragsyter – og bør derfor være minst mulig.
    Et annet, viktig element å huske når det gjelder å få endene til å møtes her er at de (forhåpentligvis) finansierer mye eller alt av den massive veiutbyggingen med oljepenger, utover handlingsregelen. Noe de har anledning til både i forhold til selve handlingsregelen og dermed også i henhold til avtalen med de to andre partiene.
    Men ja, det ser i utgangspunktet ekstremt ambisiøst ut, og er definitivt ikke mulig uten mer bruk av oljepenger.