Kvinne- og minoritetsorganisasjoner, krisesenterne og feminister har i en årrekke kjempet mot den såkalte ”tre-årsregelen”. Regelen innebærer at en person må være gift med en nordmann i tre år før hun/han får selvstendig rett til opphold i landet. Oversatt i praksis: utenlandske kvinner som har gifta seg inn i det som har blitt et voldelige forhold må da velge mellom å 1) bryte forholdet og reise ut av landet eller 2) bli i det voldelige forholdet i 3 år og få rett til opphold i etterkant.

Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet ligger langt til høyre i familiegjenforenings-, asyl- og deler av integreringspolitikken. Gjennom valgkampen fikk jeg ofte høre at Ap lå så nærme Frp, at det jo uansett ikke kunne bli verre. Vel, det kan det. Det er forskjell på å samarbeide med SV og å samarbeide med Frp, og nå ser vi konsekvensene av det nye flertallet.

”Heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre år til fem år. Gjennomgå reglene knyttet til personer som opplever mishandling” står det i avtalen mellom Høyre, Frp, Venste og Krf. Marerittet på tre år kan nå bli fem år, hvis gjør som de har avtalt. At Frp foreslår dette er ingen overraskelse, men jeg vil be spesielt Venstre og Krf om å revurdere om dette er noe de virkelig kan støtte. SV klarte ikke å få Ap med på å ta bort regelen slik den har stått i mange år, men å utvide den vil sette mange kvinner i en enda mer sårbar posisjon for vold og overgrep.

I dag har vi en unntaksbestemmelse som sier at kvinner i voldelige forhold skal få bli. Unntaket fungerer dessverre ikke. Kvinnene blir ikke trodd eller de får beskjed om at de må ha holdt ut i et voldelig forhold over lengre tid, for at det skal kvalifiseres til mishandling. Vi hadde aldri akseptert at norske kvinner måtte «holde ut» med vold i flere runder før de gikk ut av forholdet.

Mange vil ha en strammere asyl- og innvandringspolitikk. Det er en politisk uenighet i Norge, men når vi nå skal stramme inn – en åpenbar konsekvens av å stemme på et flertall som vil styre landet med Frp – er det virkelig nødvendig å gå på noen av de aller mest sårbare kvinnene i landet vårt? Kan vi ikke heller se på alternative systemer som ikke gjør kvinner mer sårbare for overgrep og utnytting? Skal vi være et land som utviser voldtsutstte kvinner? Jeg tror ikke de som stemte for en «strammere asyl- og innvandringspolitikk» mente at det var her vi skulle starte.
Denne kronikken var også på trykk i Dagsavisen 23. nov., i forkortet versjon.

Illustrasjonsbilde: The Days Run Away av Florian Dré (CC BY-NC-SA 2.0)