Mannssiden
Har venstresiden utelukkende blitt en boltreplass for menn?
hvordan gikk det til at feminismens arnested ble rene mannsbastionen?
”Jeg hører dere snakker om likestilling, men hvorfor er det bare mannfolka deres jeg ser på TV?” spurte en av mine høyreorienterte venninner meg i valgkampen. ”Det er jo høyresiden som har de kvinnelige partilederne. Hvordan kan det ha seg, når dere er så likestillingsfanatiske at dere vil regulere arbeidsfordelingen hjemme hos folk og bruke kvotering overalt? Gjelder ikke likestillingsprinsippene for dem som fremmer politikken hos dere eller?” fortsatte hun.
Det var da som pokker, tenkte jeg. Typisk sånne som henne å lete etter noe trivielt å ta oss på og overse at det fanden meg ikke vært noe likestilling i dette landet uten venstresiden. Hvilket kjønn som har ledervervene går i bølgedaler kunne jeg opplyse henne om. Det er derfor helt tilfeldig at lederne av Arbeiderpartiet, SV, Rødt, AUF, Sosialistisk Ungdom nå er menn.
Er virkelig venstresiden så mannsdominert som det ser ut?
Vi har trossalt hatt noen av de sterkeste kvinneskikkelsene i politikken, blant annet Gro H. Brundtland og Kristin Halvorsen. Ja for ikke å glemme Gro Harlem Brundtland med kvinneregjeringen på 80- tallet – et internasjonalt gjennombrudd. Og så Gro da. Husker du henne? Og selv om vi nå har mannlige ledere, er svært mange nestledere kvinner. Vi har mange og dyktige kvinner, vi bare ser dem ikke like ofte. Valgkamp er dessuten unntakstilstand, det er nå det virkelig gjelder (skjønner du!!), og da må vi faktisk fronte våre ledere som tilfeldigvis er hvite karismatiske menn.
Er kvinnene på venstresiden hoevdsakelig de store guttas heiagjeng?
Venstresidens menn løper som noen helter mellom debatter og intervjuer for å redde det som kan på venstresiden. De kommenterer, analyserer, skriver, intervjues, poserer og de ”snakker sammen”. De er våre dyktigste og de er ikke bare politikere – de er også eksperter, kommentatorer, journalister og kjendiser. Og dessuten er lederen av LO nå kvinne, og det er jo bra for Gerd har bakgrunn som helsefagarbeider så hun forstår seg på de kvinnedominerte yrkene. Hun er med oss, stem SV sier hun. Dessuten har vi Inga Marthe Thorkildsen (som nå er ute av Stortinget).
Hvordan gikk det til at feminismens arnested har blitt rene mannsbastion?
Men det var da som pokker. Er virkelig venstresiden så mannsdominert som det ser ut som fra utsiden? Avhengig av hvordan definere venstresiden finner jeg at redaktøren av Klassekampen er mann, styreleder i Manifest Analyse er mann, leder av Manifest Tidsskrift er mann, daglig leder i Manifest Analyse er mann, lederen i Res Publica er mann. Fellesforbundets leder og nestleder er menn. Det samme gjelder Fagforbundet. Og på toppen av det hele kunne jeg lese i Aftenposten at SV har den laveste kvinneandelen på Stortinget blant alle partiene: stortingsgruppa til SV består nå av 70 % hvite heterofile menn mellom 29 og 41 år. Venstresiden er jammen en spennende boltreplass, for menn.
Hvordan gikk det til at feminismens arnested har blitt rene mannsbastion? Det er ikke lett å gi ett godt svar på det, og hvilke konsekvenser det har for venstresiden som helhet. Men antagelig kan det knyttes til kultur, struktur og kjønnsroller. Det råder en mannskultur på venstresiden, der det er menn som legger premissene for debattene og har de ”viktige” debattene seg i mellom. En del av disse mennene ser også ut til å oppfatte likestillingen og feminismen som et kjedsommelig gnål som ikke angår dem. Det er problematisk, både med tanke på behovet for feminismen på i våre egne rekker og for vår politiske likestillingskamp generelt. Det kan også forklares med struktur, der menn på venstresiden har en tendens til å rekruttere de som ligner på seg selv, nemlig andre hvite menn. Og sist, men ikke minst handler det om kjønnsroller – for selv om man er født og oppvokst på venstresiden er man ikke kurert for samfunnets kjønnsroller. Mange av oss kan feminismen i teorien og bruker gjerne flotte ord om likestilling i våre festtaler, men det står dårligere til med praksisen.
Hyllest til likestillingen gjør seg best i taler?
På motsatt side av den politiske skalaen har vi nå tre kvinner og en mann som i disse dager forhandler om regjeringsmakt. I tillegg har vi spe på med lederen av NHO som også er kvinne. Høyresiden gir oss nå den første kvinnelige statsministeren på 17 år – vår andre kvinnelige statsminister i historien og en regjering dominert av sterke kvinneskikkelser. De er våre politiske motstandere, men det første mange på venstresiden gjorde når valgutfallet var klart, var å gå til angrep på deres utseende, fremtoning og kjolevalg. Det var kjolevalget til Siv som oppbrakte oss mest den kvelden, fordi Siv tross alt er harry, slem og ligner på havheksen i lille havfruen. Jeg må si at feminismen på venstresiden har blitt underlig med årene.
Teksten var på trykk i klassekampen mandag 16.september 2013
Bilde: super-torsdag, arbeiderpartiet, CC BY ND 2.0
Bilde: sosialistisk Ventstreparti, CC BY 2.0
Bilde: …har god fanklubb, sosialistisk venstreparti, CC BY 2.0
Bilder: SV fyller 35 år, sosialistisk venstreparti, CC BY 2.0
Om forfatteren
Malin
For meg handler feminisme om rettferdighet og frihet. Å skrive om feminisme er viktig, både for meg personlig, men også fordi jeg håper det kan bidra til mer debatt, refleksjon og kjønnsrettferdighet.
Related Posts
-
SV bør velge to kvinnelige nestledere
De siste månedene har mange av kvinnene du kjenner til i lokalsamfunnet ditt stått overfor et krevende valg. De har stilt seg mange spørsmål. Skal […]
Eggdonasjon er ikke salg av kropp
Av Ingvild Stakkevold Reymert og Sunniva Holmås Eidsvoll. På SVs landsmøtet i 2017 stemte vi og et flertall av delegatene stolt fram at “SV vil […]
Dette var modig – og helt på sin plass! Jeg tenkte på det selv i løpet av valgkampen, at det er gutta som rår her på venstresida. Og vi som har så mange superintelligente, oppegående, sterke kvinner å ta av! Hvorfor får vi ikke teori og praksis til å henge sammen? Jeg syns dette er noe vi både skal tenke grundig over selv, og også ta opp innad i miljøet. For det ER en helt reell problemstilling når liv og lære ikke henger sammen. På tide med litt selvransakelse her altså – og så handling.
Dette er et viktig tema, og jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver. Det er som om vi (kvinner på venstresida) konstant må kjempe to kamper: den vi kjemper sammen med menn, og den vi må kjempe mot dem (Kjersti Ericsson skriver veldig bra om dette i “Søstre, kamerater”). For det er jo sånn, også på venstresida, at menn kvoterer menn. Menn legger merke til andre menn, skryter av andre menn, jobber sammen med andre menn. Hvis det skal bli en kvinne som leder noe, hvis feminisme skal bli prioritert eller hvis det skal bli kjønnsbalanse, så er det (dessverre) vi som må jobbe for det. Jeg synes det er vanskelig å velge mellom den jobben jeg vil være med på å gjøre, og den jobben som ikke blir gjort hvis ikke jeg gjør den. Venstresida er for dårlig til å ha kvinnelige ledere, kvinnelige toppkandidater og til å se at kvinner er kunnskapsrike og bruke dem som innledere. Menn er normalen, og det eneste vi kan gjøre (for dessverre er det vi som må gjøre det) er å jobbe målretta for feminisme i praksis. Det innebærer både å sørge for at man har gode kvinnelige kandidater, men også å ikke gå med på bullshiten om at den mannlige kandidaten tilfeldigvis alltid er best kvalifisert i følge andre menn.
Var det samme som je fikk høre i Laos da jeg spurte om kvinnelig representasjon i styrer og råd:
“Du er akkurat som kommunistene! De snakker også om 40% kvinnerepresentasjon, men det vet vi jo aldri kan gjennomføres. ” (haha)
Min personlige mening for hvorfor det har blitt slik er som følger. Høyresiden er opptatt av at den er best egnet for jobben får den, uavhengig av kjønn. Venstresiden er så opptatt av kvotering at de virkelig flinke aldri får sjansen. Konsekvensen er at høyresiden produserer kvinnelige ledere som blir respektert og satt pris på for sin dyktighet, mens venstresiden ender opp med kvinnelige ledere som ikke fyller skoene med påfølgende konsekvens av at ingen orker å ta dem seriøst.
Hei Runa. Ja, venstresiden inngår også i det patriarkalske samfunnet. det er ikke annet å gjøre enn å jobbe kontinuerlig med feministisk praksis, skape arenaer for samtale, debatt og refleksjon om kjønnsroller og makt internt i partiene, bygge opp flere dyktige damer og alliere seg med andre damer for å få gjennomslag, bli hørt og komme i posisjoner.
Hei Karen, takk for tilbakemelding. Jeg er enig i at det er merkelig at venstresiden som har så mange dyktige damer, ikke klarer å synliggjøre og bruke disse damene enda mer. Vi får håpe denne kalddusjen av en kronikk kan bidra til noen samtaler innad i partiene. porblemet er nok sammensatt, men det kan ikke fortsette å være slik at det er menn som besitter så og si alle maktposisjonene på venstresiden.
Synes du skriver mye bra og riktig her. Jeg er også helt enig med Runa. Vi må jobbe kontinuerlig med feminisme. Det holder ikke å ha de gode tankene, men vi må også vise det fram gjennom praksis i egen organisasjon. Alle ansatte i Rød Ungdom (leder, generalsekretær og økonomiansvarlig) er kvinner. Men i artikler som skal vise fram mannedominans på venstresiden virker det som om de kvinnene ikke finnes. Heldigvis er det ikke helt sånn i RU. Men jeg er sikker på at det hadde blitt nevnt i artikkelen (iliknet med SU) hvis lederen vår hadde vært en mann. Poenget er: Hvis fram kvinnene, ikke la dem forsvinne. Det er så mange flere kvinner og du bidrar til en bevisstgjøring rundt det. Det er fint, men også framstilles det som om de kvinnene ikke er helt der.
Hei Seher, takk for tilbakemelding. jeg nevner i min tekst her at det er veldig mange bra damer på venstresiden og hadde med deg og RU som et positivt eksempel i utkastet mitt. kanskje jeg ikke skulle tatt det ut av hensyn til plassen. jeg vet at Rødt og RU har mange bra damer. Men i blant lurer jeg på hvorfor jeg så sjeldent ser noen av dere i medieutspill og på TV debatter. kan nesten virke som det er Moxnes som driver partiet alene?
De flinke damene på hele venstresiden er mindre synlige enn menn. Det er et problem. Når det gjelder Rødt og Bjørnar så er vi et lite parti og det er ofte ikke så mye plass til for mange, men det er fortsatt ikke bra nok. Der har vi en vei å gå. Det er derfor jeg liker innlegget ditt.
Men grunnen til at jeg ville nevne RU er å vise at noen får det til. Men hver gang vi snakker om den ubalansen så ”glemmer” vi de damene som finnes. Kommentaren min var ikke som ment kritikk, men en slags presisering..
Tror vi uansett er enig om at alt i alt, så er ikke det bra nok for venstresiden og det må vi fikse på.
Jeg vet det Seher, at dere er et lite parti og har begrenset plass i den offentlige debatten totalt sett. Men skulle gjerne sett at Rødt hadde et par damer som de i blant sendte ut også. heldigvis ser jeg deg titt og stadig, og det gleder meg. men dere har jo to kvinnelige nestledere (såvidt jeg vet). kanskje de skulle prøve seg i blant også? Men du har helt rett i at vi må vise frem de som får det til. Det er derfor jeg velger å trekke frem høyresidens damer i dette innlegget. hahaha, nei da jeg bare tuller;) de er ikke noe bedre enn venstresiden, men har noen sterke kvinner som har kjempet seg igjennom. uansett er det ingen vits å sammenligne seg med høyresiden. poenget er at vi burde ha ambisjoner om å være bedre enn vi er i dag.
Helt enig. :)
Og som for å illustrere mitt poeng er alle kommentarene som følger mitt innlegg preget av at en skal ta patriarkatet fordi patriarkatet er ute etter alle kvinnene på venstresiden og det er viktig å gå i krig og å krige på minst to fronter samtidig osv…
Er det rart det er få kvinnelige ledere på venstresiden? De er jo mer opptatt av å lete etter fiender en å komme med gode løsninger! Lyst å ha suksess som kvinne og leder? Fint, jobb ræva av deg som mannlige ledere gjør og fokuser på å lede! Ikke alt annet…
@CRVENA: Ja, det er rart at det er få kvinnelige ledere på venstresiden. Jeg kjenner svært mange hardarbeidende folk på venstresiden, og de er både kvinner og menn. Og kanskje er det du kaller “gode løsninger” som menn leter etter rett og slett det faktum at de er mye flinkere til å fremeheve seg selv og er langt mer ukritiske til sine egne kandidaturer?
@SUSANNE
Nei, om de gode løsningene hadde bestått i at menn er flinkere til å fremheve seg selv så hadde en ikke hatt denne skjevheten mellom de som forfekter kapitalisme og de som forfekter “kommunisme”. Det er bare å løfte blikket utenfor landets grenser også. Det er hos de tradisjonelle konservative politiske parti og bedrifter kvinner når lengst. Dog, når de er sagt så er vel Lysbakken den politikeren med aller minst selvinnsikt av alle…
Så lenge venstresiden sine kvinner sitter fastlåst i idéen om menn som fienden og som noen som bevist trykker kvinner med så vil venstre sidens kvinner aldri nå særlig langt.
Det er et problem som går igjen og igjen på venstresiden, mange intelligente og drevne kvinner som vil noe, som brenner for noe, som ønsker å utrette. Men som blir holdt tilbake av menn, priviligerte menn, som mener at “klassekampen” er “viktigere” enn feminisme.
Som om det er en motsetning mellom de to… -.-
Jeg krysset fingrene mine for at en kvinne ville overta stafettpinnen på Aps vegne. Men slik gikk det ikke.
Spørsmålet er om det ikke er så enkelt som at kvinner fortsatt, i det minste underbevisst, oppfattes som svake. Jeg fulgte med på valget mellom Sarkozy og Royal i Frankrike for noen år siden. Da ble hun oppfattet som svak – fordi hun var en kvinne. I USA var det to alternativer til presidentkandidat i 2008, Hillary Clinton og en eller annen ukjent mann. Vel, resten er historie. At hun ble behandlet dårlig fordi hun er kvinne er noe selv amerikansk media tilstår. – http://www.usnews.com/news/blogs/washington-whispers/2011/12/23/media-sexism-doomed-hillarys-2008-bid
Men slike holdninger har vi vel ikke i 2014? Jeg tror vi ønsker å ikke ha det. Men alt for mange oppfatter menn som sterke, uavhengige, selvstendige, gode og dyktige ledere likevel, i mens kvinner som har det samme budskap, oppfører seg på samme måte, oppfattes som “kalde”, “harde”, “kyniske”, osv.
Noe som for øvrig minner meg på en rolle Lisa Kudrow treffer midt i blink med.
http://www.youtube.com/watch?v=N1oyIEgDWAQ