”Jeg får lyst å kaste pensum etter å ha hørt deres perspektiver” – lærer i Oslo

Læreren sitatet er hentet fra skammet seg over hvor heteronormativt pensum i ungdomsskolen er. I løpet av de 90 minuttene Skeiv Ungdoms skoleprosjekt Restart hadde med elevene, fikk både lærer og elever åpnet opp sin forståelse av kjønn og seksualitet og reflektert rundt hvordan de kan bidra til å endre snevre kjønnsnormer.

Dagens gjestebloggere er Silje Mathisen og Freja Lina Huhle som begge jobber som skole-og antidiskrimineringsrådgivere i Skeiv Ungdom.

Når det snakkes om kjønn og seksualitet i skolen ligger heteroseksualiteten alltid som en stille premiss. Alle elevene antas å være heterofile, og de antas å identifisere seg som cispersoner (cis er det motsatte av trans; en person som identifiserer seg som det kjønnet en ble tildelt ved fødsel). Når homofili tas opp som tema omtales det derfor ofte som noe/noen som befinner seg utenfor klasserommet. Det hentes ofte inn personer utenfra for å fortelle en personlig historie om det å være homofil, med et mål om at møtet med en “ekte homo” vil øke elevers forståelse for homofiles situasjon, og fremme toleranse og aksept. Vi har jo lært at toleranse er bra, så hva er problemet med dette?

Problemet med såkalt toleransepedagogikk er at det ofte bidrar til å forsterke skillet mellom “oss” og “dem”; fokus hviler på minoriteten og dens annerledeshet. Heteroseksualitet fremstår dermed som normal, naturlig og mest ønskelig, mens homoseksualitet fremstår som unormalt og rart; «de» som den heterofile majoriteten må akseptere. Samtidig usynliggjøres alle andre seksualiteter. Fokus på toleranse har gjort at det er uakseptabelt å være intolerant ovenfor homofile, men samtidig har det skapet en frykt for å være den som må tolereres; det skaper en intern homofobi. Dessuten mener vi at et møte med en homofil person ikke er nok til å få bukt med diskriminering på bakgrunn av seksualitet. Kvinner har fortsatt generelt sett mindre makt enn menn i samfunnet, selv om alle personer har møtt og kjenner en kvinne.

I Skeiv Ungdoms skoleprosjekt Restart snur vi på perspektivet. I stedet for å snakke om de som bryter normene, setter vi fokus på normene i samfunnet som fører til at noen mennesker betraktes som ”avvikere” og andre som ”normale”. Ved å åpne for et større mangfold av seksualiteter enn dikotomien hetero-homo er det lettere å føle seg som en del av et fellesskap der mangfold blir sett som noe ønskelig og verdifullt. Ved å snakke om kjønn som en sosial konstruksjon på ungdomsskoleelevenes nivå forstår de at de selv, i møte med hverandre, er med på å forme hva det vil si å være jente eller gutt. Dermed ser de at måten vi forstår kjønn på også er noe de selv kan bidra til å endre. Sammen med elevene synliggjør vi hvordan vi påvirkes av normer, men også hvordan vi påvirker og forsterker normer ved å direkte eller indirekte følge dem. Elevene gis dermed muligheten til å velge å fortsette eller bryte mønstret.

Heteronormen er ikke bare problematisk for skeive. ”Jævla homo” og ”hore” er fortsatt de to mest brukte skjellsordene i norsk skole, men det handler sjeldent om seksualitet når de brukes som skjellsord. ”Homo” brukes som oftest i en kontekst hvor gutter bryter med forventningene til hva gutter er/skal gjøre. Det kan for eksempel være å velge å spille volleyball med jentene i stedet for å spille fotball med guttene, eller å være opptatt av klær og utseende. ”Homo” blir da en betegnelse på det å bryte med forventningene, eller å gjøre gutterollen feil. På samme måte brukes ordet ”hore” om jenter som gjør jenterollen feil; de skal være sexy, men ikke for sexy. Heteronormen rammer ikke bare minoriteten, men setter grenser for alle menneskers handlingsrom. Vi ønsker ikke bare å minske bruken av disse skjellsordene, men å ta problemet ved roten, nemlig alt for snevre rammer for kjønn og seksualitet.

For å gi oss selv og alle andre en mulighet til å knuse glasstaket og være oss selv trenger vi prosjekter som Restart som setter fokus på nettopp normene og ikke på normbryterne. I vårt arbeid reiser vi rundt på skoler og holder workshops om kjønn og seksualitet. Vi gjør ungdommene bevisst hvordan de selv bidrar til å opprettholde normer som undertrykker og setter grenser for dem selv og alle andre menneskers handlingsrom. Samtidig fremhever vi hva de kan gjøre for å endre disse normene. Som en elev fra Gjerdrum ungdomsskole så godt oppsummerte;

“Dere åpner tanker og får oss til å se ting fra forskjellige synsvinkler, og sier på en måte “Vær så god, vær deg selv!”

Silje Mathisen og Freja Lina Huhle jobber begge som skole-og antidiskrimineringsrådgivere i Skeiv Ungdom.