Av: Gunnell E. Sandanger

En mann i tidlig 50-årene kjente at han hadde alvorlige problemer med kneet. Han gikk til legen som konstaterte at han måtte henvises videre.

Da han kom til sykehuset for undersøkelse fikk han en gledelig beskjed: Du kan velge mellom to forskjellige køer. Velger du den ene kan du komme rett til operasjonen du må ha. Velger du den andre, må du vente, vi er ikke helt sikker på hvor lenge, men kanskje i tre måneder. Mannen ble forbauset. Han trodde ikke det skulle gå så greit å komme til. Hadde jo hørt om ventelister, køer og ineffektivt helsesystem. Han spurte om han hadde skjønt det riktig, at han skulle få komme rett til behandling. Ja, sa legen. Det kan du hvis du velger den første køen. Men når du går inn på sykehuset må du tråkke på tre babyer, en ung utviklingshemmet gutt og en gammel dement dame. Da skal du få komme rett til operasjon.

Men tro det eller ei, sykdom kan ikke lønne seg for et samfunn.

Når Høyre lover et helsesystem som skal fungere bedre fordi flere private skal slippe til, så glemmer de å fortelle om hva som skiller det offentlige og private helsevesenet. De private jobber i privat sektor fordi de har en forretningside de kan tjene penger på. Et helt legitimt mål. Men tro det eller ei, sykdom kan ikke lønne seg for et samfunn. Selv om stykkprisfinansieringen kan få det til å høres ut som om sykdom lønner seg, så er det en utgift for det offentlige helsevesenet at vi blir syke, eller skal føde.

Til tross for at vi i Skandinavia priser oss lykkelige over at behandlingen gratis når vi blir syke, og at det ikke er slik at babyer av middelklassen skal behandles fortere enn babyen til en arbeidsledig med dårlig økonomi.

Har man et privat helsevesen, slik som i USA, så kan jo staten så og si frita seg for alt ansvar og overlate kostnadene til kundene. Problemet er at i et humant samfunn så er det vanskelig å la barn som for eksempel blir rammet av en bilulykke ligge og dø på ulykkesstedet. Så derfor finnes det et visst minimum av offentlige helsetjenester i USA og. Men det innebærer at det barnet, dersom det skulle vise seg å ikke ha en helseforsikring, eller dersom ambulansesjåførene antar at han ikke har noen helseforsikring, ikke kjører ham til nærmeste sykehus, men til nærmeste offentlige sykehus, selv om det er mye lenger unna og har et dårligere tilbud. Med de konsekvensene det kan ha i en akuttsituasjon. Og nei, akkurat dette er ikke et tenkt eksempel.

Jeg vet at Høyre ikke vil ha et amerikansk helsesystem. Men det er bare det at når man satser mer på det private helsevesenet, ja da blir det mer privat helsevesen. Til tross for at vi i Skandinavia priser oss lykkelige over at behandlingen gratis når vi blir syke, og at det ikke er slik at babyer av middelklassen skal behandles fortere enn babyen til en arbeidsledig med dårlig økonomi.

Men, sier Høyre, det private helsevesenet vi vil ha skal ikke bidra til at økonomiske forskjeller mellom folk skal gjenspeiles i helsevesenet. Neida, sier Høyre, vi vil at staten skal betale de private slik at de kan ta unna behandlingskøene. Først og fremst på enkle diagnoser, f.eks. helt enkle kneoperasjoner.

Så staten kjøper plasser i det private, hvor de offentlig utdanna legene og sykepleierne jobber fordi de ikke orket mer av stresset på sykehuset, og betaler bare litte grann ekstra enn det det koster å gjøre det innenfor det offentliges rammer.

Sykehusene blir sittende igjen med de litt mer kompliserte diagnosene, demente som ikke helt vet hvor de har vondt, kreftsyke, for tidlig fødte, gamle menn med udefinerbart hjertetrøbbel, alkoholikere som spyr blod, ulykkene, alle disse litt mer arbeidskrevende tingene som det kanskje er litt dumt å overlate til de private, og som de heller ikke vil ha.

Mens AS Privathjelpen tar ut litt mer profitt enn de gjorde før. Og helseforetakene går med litt større underskudd.

Mannen fikk seg ikke til å tråkke på de andre pasientene. Han stilte seg i den andre køen.

Hvilken kø ville du valgt?

Gunnell E. Sandanger er 38 år, bergenser i Oslo, og opptatt av miljø og rettferdig fordeling. Til daglig jobber hun i Framtiden i våre hender som seniorrådgiver på klima-, etikk og næringslivsspørssmål.

Bilde: UNN_ambulanse_220109-15-web, universitetssykehuset Nord-Norge , CC BY ND 2.0