Skrevet av Olov Grøtting, Stortingsrepresentant og likestillingspolitisk talsperson Senterpartiet

Norge har kommet langt hva gjelder likestilling. Men heller ikke i 2013 har vi kommet langt nok.

Rett før sommeren hadde Familie og kulturkomitèen på Stortinget besøk av en delegasjon Thailandske parlamentarikere. De ble imponert over det vi kunne fortelle om likestilling i Norge, og ikke minst over antallet kvinnelige stortingsrepresentanter.

Jeg kunne jo også skryte av Senterpartiets stortingsgruppe der 8 av 11 representanter er kvinner. I disse 11 fylkene har Senterpartiet 8 kvinner som toppkandidater også til høstens stortingsvalg. Det er jeg stolt over, og det sier noe om Senterpartiets grunnverdier.

Når vi ble spurt hvor mange statsråder som er kvinner, ble vi faktisk litt usikre og svarte, ja sånn cirka 50 %. Det ble de også veldig imponert over, og jeg måtte jo sjekke dette i ettertid. Og faktisk er halve regjeringa kvinner. Det at vi ikke kunne svare på dette, sier hvor selvfølgelig det er blitt for oss at begge kjønn skal være likt representert i toppverv innen politikken.

Pappapermisjon var ganske fjernt for den thailandske delegasjonen, og det var muligens også foreldrepermisjonen generelt. De ble svært imponert, eller kanskje forbauset er det riktige ordet å bruke, da de hørte at 90 % av fedre tar ut pappaperm i dag.

Ja det er ingen tvil, vi imponerer delegasjoner fra andre land med det vi kan fortelle om Norge som likestilt samfunn.

I år har vi også feiret at det er 100 år sida kvinnene fikk stemmerett i Norge. Det er særdeles hyggelig å markere det, og det er viktig å ha med seg at uten foregangskvinner og kanskje noen menn også som sloss for saken, så hadde ikke vi kvinner fått allmenn stemmerett i 1913. Det er også viktig å huske at Frankrike fikk allmenn stemmerett så sent som 1944 og Sveits først i 1971.

Jeg er stolt av å være fra Alvdal i det egalitære samfunnet Nord-Østerdalen. Her har det alltid vært liten forskjell på fattig og rik, eller rettere sagt så var ikke folk her i regionen hverken rike eller lutfattige. Samfunnet har vært ganske likestilt, og på en del områder vi har vært forut for vår tid. Allerede i 1882 ble Lilleelvedalens samtaleforening stiftet i den lille bygda Alvdal. Det som jeg synes er særdeles gledelig var reglene som sa at «Mænd og kvinder har adgang til laget, betaler samme årspenge og har samme rettigheder». Dette varmer et moderne likestilt kvinnehjerte 130 år senere.

Landskvinnestemmeforeningen hadde lokallag i Alvdal i 1906, og styret sendte et opprop til Stortinget med krav om stemmerett: «Kvendi her i dalom maa slite jamnhardt med mannen og maa leggje paa seg like stor otte og andsvar som han, skal alt gaa vel. Difor krev me og same retten som han. Gjev oss retten likeso godt i dag så slepp me aa koma att imorgo».

Allerede i 1882 ble Lilleelvedalens samtaleforening stiftet i den lille bygda Alvdal. Det som jeg synes er særdeles gledelig var reglene som sa at «Mænd og kvinder har adgang til laget, betaler samme årspenge og har samme rettigheder»

Med denne litt eldre historien, og med vår nyere historie og kampen for kvinners rettigheter på mange områder, har det vært hyggelig å markere 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i år.

Men vi har likevel ikke kommet langt nok. Også i dag har vi et svært kjønnssegregert arbeidsmarked. Det er få kvinner i typiske mannsyrker, og det er vanskelig å få nok menn i typiske kvinneyrker som barnehager og som lærere i småskola. Når vi attpåtil kunne lese i avisa forleden at mannlige barnehageansatte overlater til sine kvinnelige kolleger å skifte bleier, ja da kjenner jeg sneven av mismot.

Vi vet også at mange kvinner med høyere utdanning, som f.eks. jurister ofte velger jobber i offentlig sektor i stedet for en karriere som skrankeadvokat eller en toppjobb i næringslivet. Kanskje er dette fordi offentlig sektor har mer ordnet arbeidstid, og det er lettere å kombinere med familie og barn. Dette sier meg at kvinner fortsatt tar størstedelen av ansvaret for familien, og resultatet er et arbeidsliv som er svært kjønnsdelt.

For unger trenger mannlige rollemodeller, og det er gunstig for arbeidsmiljøet – enten det er ved å få flere kvinner inn i forsvaret eller å få flere menn inn i pleieyrker og andre typiske kvinneyrker.

Det er viktig å styrke rådgivningstjenesten både på ungdomsskolen og videregående skole for at flere unge fra begge kjønn skal velge utradisjonelle utdanninger og karrierer. Skolens rådgivningstjeneste spiller en viktig rolle for at flere skal velge utradisjonelt. Vi trenger flere kvinner i forsvaret og i andre tradisjonelle mannsbastioner. Og vi trenger flere menn som barnehagelærere og som lærere i småskolen for å nevne noe. For unger trenger mannlige rollemodeller, og det er gunstig for arbeidsmiljøet – enten det er ved å få flere kvinner inn i forsvaret eller å få flere menn inn i pleieyrker og andre typiske kvinneyrker.

Det er en forskjell på å være selvstendig næringsdrivende og være ansatt. Selvstendig næringsdrivende får sykepenger først fra 17. sykedag, og har heller ikke rett til omsorgspenger ved barns sykdom. Senterpartiet ønsker derfor å innføre samme rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende som for lønnsmottagere ved fravær på grunn av syke barn. Dette mener vi er et viktig virkemiddel for at flere kvinner skal tørre å bli gründere og drive sin egen virksomhet.

Et av de virkelig gode og virkningsfulle virkemidlene for likestilling er etter mitt skjønn pappapermisjonen. Senterpartiet hadde i forrige fireårsperiode programfestet en tredeling av foreldrepermen. Stortinget vedtok i vår en tydeligere tredeling av foreldrepengeperioden, som trådte i kraft 01.07. Det er vi veldig fornøyde med.

Det er ikke mange år siden det var helt utenkelig å være hjemme i flere uker for en nybakt far. Dette har heldigvis forandret seg. Jeg tør å våge påstanden at det nok var de færreste arbeidsgivere som syntes det var naturlig eller greit at menn skulle være hjemme i tre måneder med små barn. Det har det rett og slett ikke vært kultur for, uansett hva vi kan fortelle våre utenlandske gjester om vårt likestilte samfunn.

Men dette har heldigvis forandret seg. Og det er helt klart til det beste for kvinner i arbeidslivet. Nå blir det ikke så mye heft å ansette ei dame i passende alder. Selv om det ikke er lov, så vet vi jo at det er og har vært vanlig å tenke at denne damen i slutten av tjueårene skal nok snart ha permisjon. Ikke nok med det, men deretter forventer man at ho skal være hjemme med syke unger i blant. Heldigvis er det blitt vanlig at også far både tar permisjon og er hjemme med ungene dersom de er syke. Dette er et viktig skritt i retning av et mer likestilt samfunn.

Jeg er helt overbevist om at dette fører til at menn venner seg til å ta en større andel av ansvaret med unger og hjem, slik at det blir lettere for kvinner å være yrkesaktive uten å måtte jobbe dobbelt opp.

En ting som bekymrer meg er tallene som kom i vår på kvinners sykefravær. Det øker med antall barn. Noe som sannsynligvis betyr at det fortsatt er mor som tar hovedtyngden av oppgavene i hjemmet til tross for at de fleste i dag er yrkesaktive. Mitt håp er at dette skal jevne seg ut nå det nå er blitt vanlig at far er hjemme med ungene en periode, og sannsynligvis på samme tid ikke bare bruker tiden til å få et godt og nært forhold til ungene sine – men også blir mer vant til å ta sin del av arbeidet i hjemmet. Dette håper og tror jeg vil komme både barn og mor til gode.

Morsomt er det å registrere at Kristelig Folkeparti faktisk er mye mer moderne enn Høyre i dette spørsmålet.

Høyre mener vi ikke skal ha egen pappaperm! Jeg synes dette er oppsiktsvekkende. Morsomt er det å registrere at Kristelig Folkeparti faktisk er mye mer moderne enn Høyre i dette spørsmålet. De ser viktigheten av en egen pappaperm for at også fedre skal få rett til å være hjemme og ha omsorg for, og bli ordentlig kjent med sine barn. I stedet for at det forventes at far skal jobbe dobbelt opp ute med mest mulig overtid for å få endene til å møtes.

Pappapermen er etter mitt syn det viktigste likestillingstiltaket som er innført på veldig lenge.

Ellers er det mange ting i samfunnet vi må jobbe med for at framtidige generasjoners gutter og jenter ha de samme mulighetene og de samme rettighetene. Det historiske perspektivet jeg dro opp innledningsvis viser at det har vært noen som har kjempet fram de rettigheter som vi tar som en selvfølge i dag. Det er også nødvendig at vi kjemper fram rettigheter som våre barn vil dra nytte av, og som de kanskje tar som en selvfølge i framtida.

Men skjeler vi til andre land, som f.eks Thailand, så ser vi at det vi i vårt moderne samfunn tar for gitt, det er slett ikke noen selvfølge i store deler av verden.

Det er derfor fortsatt en lang vei å gå, både i vårt samfunn og verden for øvrig før begge kjønn har like rettigheter.

Les de andre partiene sine innlegg om likestilling:

Fremskrittspartiet: Frihet og feminisme

Høyre: Når noen slår venninna di

Rødt: Kvinneliv i likestilte Norge

SV: Likestilling kommer ikke av seg selv

Klikk her for å få opp alle innlegg om valget 2013

Bilder: 

7000 dager i regjering – kakefeiring |CC BY-ND 2.0

Olov Grøtting – Stortinget | Senterpartiet (Sp) | CC BY 2.0