Et likestilt kvinneliv i likestilte Norge?
Skrevet av Seher Aydar, leder av Rød Ungdom og 2. kandidat til Stortinget for Rødt.
Det er en helt vanlig morgen, en ny dag i Norge, i likestillinglandet Norge. Landet hvor kvinner har det godt, hvor kvinner har rettigheter og hvor kvinner er likestilt, eller?
Morgen 07.00 – lille speil på veggen der
I en helt vanlig kvinnes hjem, i en helt vanlig kvinnes rom og i en helt vanlig kvinnes seng ligger det en «helt vanlig kvinne». Alarmen har ringt i 20 minutter allerede og hun står til slutt opp. En helt vanlig kvinne i likestillinglandet Norge er klar for en helt vanlig dag. Hun står opp, går inn på badet og stiller seg foran speilet. Hun står der, helt stille, med øynene lukket. Hun skal åpne de, hun skal åpen øynene og se refleksjonen av seg selv som hun hater så intenst, hun bare venter litt, håper bare litt til at noe annet møter henne i speilet. Hun åpner øynene, og det gjorde det ikke. Ikke i dag heller, hun er fortsatt litt for høy, håret er bustete og slitt, øynene sitter litt for langt fra hverandre, og tennene er gule og skeive, fortsatt. Hun stryker hånda nedover kroppen, magen buler fortsatt ut i alle kanter, lårene har ikke et mellomrom mellom seg når hun står, det er fortsatt appelsinhud og cellulitter som omringer lårene hennes, rumpa er flat som en planke, og henger den ikke litt mer en den gjorde i går? Hun hater seg selv, denne helt vanlige norske kvinnen på en helt vanlig dag i likestillinglandet Norge, hater seg selv. Og hun er ikke alene, i etasjen under og leiligheten ved siden av, og over gata, og i rekkehusene nede i veien, og den store blokken ved bussstoppet står de, alle sammen, norske vanlige kvinner og misliker seg selv.
Hvorfor har vi det sånn? Hvorfor lever vi i et land der bak hver baderomsdør står det en kvinne og misliker seg selv, bak hver dør står det en kvinne og ransaker sin egen kropp etter feil og mangler.
I tv-serier, aviser, på instagram og bussholdeplassene, overalt hvor kvinner beveger seg blir de fortalt hvordan de bør se ut.
Hver eneste dag blir kvinner møtt med et ideal. I tv-serier, aviser, på instagram og bussholdeplassene, overalt hvor kvinner beveger seg blir de fortalt hvordan de bør se ut. Rødt mener dette er fordi vi lever i et kapitalistisk samfunn der det er penga som styrer. Reklame og kosmetikkindustrien tjener fett på at kvinner synes de selv ikke er bra nok, dette vet de og det utnytter de. Med Photoshop som hovedaktør konstruerer reklameindustrien et ideal som ikke bare er uoppnåelig, men som ikke er ekte. Kvinnene på reklameplakatene blir konstruert til en drømmekvinne hvor de bleker tenner, smaler midjen, glatter ut huden og forstørrer kroppsdeler. Kvinnen alle de helt vanlige norske damene ser i hodet når de står på badet og misliker seg selv er ikke ekte.
Rødt vil merke all retusjert reklame med en advarsel som forteller jenter at reklamen er retusjert og kan føre til dårlig selvtillit.
Myndigheten har ikke tatt på seg ansvaret om å lovpålegge reklameindustrien å merke, og derfor har Rød Ungdom aksjonert mot reklamegigantene og merket reklamen. Det vil vi fortsette å gjøre til flertallet på Stortinget forstår at kvinners dårlig selvtillit er viktigere enn penger.
Formiddag 08.00 – ulik lønn for likt arbeid
Bak utgangsdøren i oppgang C bor en helt vanlig norsk kvinne, hun er 46 år gammel og alenemor til 2 barn. Hun har nettopp sendt ungene til skolen og står i gangen og tar på seg skoene, hun bøyer seg ned og kan kjenne en smerte sildre ned gjennom hele ryggen. Hun bør ikke dra på jobb, hun vet det, men hun må. På tavla bak henne henger det et titalls regninger som føles som et titalls tonn stein hengende over hodet på henne. Denne vanlige kvinnen jobber på sykehjem, hun elsker jobben sin og har jobbet der lenge, men hun jobber deltid. Eller, hun jobber deltid på papiret, i virkeligheten så jobber hun ofte 100 % og mer en det. Overtid og lange kvelder som eneste sykepleier på huset er ikke ukjent, men det føles ikke trygt.
Denne helt vanlige norske kvinnen drar på jobb og med et smil om munnen jobber og sliter hun hele dagen lang, ryggen verker, det er få folk på jobb, en sykepleier er syk så hun må gå to avdelinger. Hele dagen vier hun til arbeidet sitt og det er ingen tvil om at denne kvinnen jobber hardt, men fortsatt ikke hardt nok. Hvertfall ikke hardt nok i følge den norske staten.
Samfunnet verdsetter systematisk kvinner mindre enn menn, og sånn er det også i arbeidslivet.
Samlet sett tjener kvinner bare 60 prosent av det menn tjener, mens timelønna er 85 prosent lavere enn menns. Lønnsgapet skyldes blant annet at kvinner jobber mer deltid og at mange kvinneyrker også er lavtlønnsyrker. Samfunnet verdsetter systematisk kvinner mindre enn menn, og sånn er det også i arbeidslivet. Menn satt igjen med over 72000 kroner mer i netto årsinntekt enn kvinner i 2011 (SSB). 72000 kroner er altså prisen man betaler for å være kvinne i Norge. Det er urettferdig!
Den norske stat sier rett ut at omsorg av eldre, barn og syke utført av folk som vier kroppen, helsa og livet sitt til å ta vare på andre ikke er av nok verdi og ikke fortjener en lønn å leve av. Dette vil Rødt endre.
Heltid må være en rettighet, deltid mulighet. Rødt sto bak forslaget i Trondheim som gjør at alle som jobber over stillingsprosenten sin i 15 måneder har krav på å få en fast stilling som gjenspeiler faktisk arbeidstid.
I offentlig sektor må regjeringa legge penger på bordet til en likelønnspott på tre milliarder, som går rett inn på kvinners lønnskonto. I privat sektor må LO kreve minstelønnsgaranti for alle med lav lønn, så de kommer opp på 90 % av industriarbeiderlønn. Alle må få en jobb å leve med og en lønn å leve av.
Ettermiddag 17.00 – hjem fra jobb eller hjem til jobb?
Hun er sliten i hele kroppen, og hodet er det ikke vits å kommentere en gang. Hun jobbet overtid i dag igjen, og vet at hun blir den siste til å hente i barnehagen. Hun er en helt vanlig norsk kvinne som jobber og er småbarnsmor. Hun har hentet ungene i barnehagen og de løper rundt i huset mens hun står lent over kjøkkenbenken og lager middag. De spiser og så skal ungene legges, huset ser ut som et kaos. Tøy må vaskes, gulvene støvsuges, matpakkene til i morgen lages. Hun flyter rundt i huset og plutselig er klokken 21.30 og hun skal legge seg. Hun legger seg ned i senga, denne helt vanlige kvinnen. Hvor ble dagen av? Hun syntes hun kjeftet litt på mye på de små, og glemte hun å spørre hvordan det hadde vært i barnehagen? Hodet spinner, dagen i morgen planlegges og samvittigheten for dagen i dag blir bare tyngre og tyngre.
Denne kvinnen er ikke et unntak, hun deler følelsen av å aldri ha tid nok, aldri strekke til og alltid legge seg med dårlig samvittighet med mange kvinner i hele Norge.
Rødt ønsker ikke at vi skal leve i et samfunn hvor kvinner må velge mellom jobb og barn, eller et liv i evig tidsklemme og dårlig samvittighet. Kvinner har fortsatt hovedansvaret i hjemmet. Kvinner bruker gjennomsnittlig 2 timer på husarbeid mens menn bruker 1, altså halvparten.
Rødt ønsker å jobbe for et likestilt samfunn hvor både kvinner og menn føler et ansvar for å bidra i hjemmet og de gamle kjønnssteriotypene utslettes. Rødt vil innføre 6 timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon og vil ha et samfunn hvor man både skal ha en lønn å leve av og tid til å leve.
Rødt ønsker ikke at vi skal leve i et samfunn hvor kvinner må velge mellom jobb og barn, eller et liv i evig tidsklemme og dårlig samvittighet.
Kveld 22.00 – Innenfor husets fire vegger
Hun har lagt ungene, det er stille i huset, enn så lenge. Maten hans står klar på bordet med en tallerken over. Hun setter seg ned i sofaen i stua foran den store klokka, hun stirrer på klokka. Hun vet når han kommer, vet hva som skjer, men hun sitter der og ser på klokka. Hun vet ikke om hun teller sekunder fordi hun er redd og vil at tiden skal gå sakte, eller fordi hun vil den skal gå fort, så det er over. Det samme skjer hver dag, han kommer hjem, ofte i godt humør han smiler og går mot henne og planter et stort kyss, smaken av alkoholen han etterlater seg på leppene hennes er uutholdelig. Alt er fint, til maten skal nytes, enten er den for kald, for varm, for lite stekt eller for mye. Men uansett så er det nesten alltid der det starter. Maten, ropene, hånda hardt i bordet, så i veggen, så i ansiktet, i magen, i ryggen, spark, slag, vondt.
Og heller ikke her, er denne vanlige norske kvinnen alene. Sammen med 1/3 av alle verdens kvinner opplever hun vold eller seksualisert overgrep. Menns vold mot kvinner er et sterkt uttrykk for maktbalansen som finnes mellom kjønnene og begrenser damer verden over og i Norge. Så alvorlig og omfattende er volden at en studie fra Verdensbanken konkluderte med at det er en verdensomfattende helsetrussel på nivå med HIV/aids og kreft. At en så stor andel av kvinner rives vekk fra samfunnet som et resultat av mannens maktbehov over en kvinne er et alvorlig problem i samfunnet vårt.
Derfor bør krisesentrene sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt.
Voldsutsatte må behandles med verdighet. De må få tilgang til psykiske, fysiske og økonomiske hjelpetiltak. Vi må unngå gjentagelse av volden og gi kvinnene gode tilbud. Derfor bør krisesentrene sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt. NAV, politi, politikere og rettsvesen må øke sin kunnskap om vold mot kvinner og konsekvensene dette har for kvinnene og barn som vokser opp i skyggen av volden.
Natt 03.00 – bak lukkede dører
På en hjemmefest sitter en helt vanlig kvinne. Med en latter legger hun fra seg ølflaska. Nå er hun for full og for trøtt til å fortsette. Som avtalt legger hun seg i senga til venninnens søster som ikke er hjemme. Hun slokner. Hun kan huske små glimt av han. Hun hadde blitt vekket av at han lå oppå henne. Hun hadde sagt nei, men hadde hun prøvd å dytte? Prøvd å rope? Hun husker ikke mer. Hun våkner dagen etter. Tom i blikket. Hun har vondt, føler skyld, skam og redsel. Hun har opplevd det samme som tusenvis av jenter i Norge. Hun ble voldtatt. Hva gjør hun nå?
Over halvparten av kvinner i Norge har opplevd en eller annen form for seksuell krenkelse. Vold og voldtekt av kvinner er et uttrykk for det skjeve maktforholdet mellom kvinner og menn. Rødt mener vi må starte arbeidet allerede på skolen. Derfor bør grensesetting og arbeid mot seksuell trakassering, vold og voldtekt inn i pensum på skolen. I Norge i dag blir de fleste overgripere aldri dømt, derfor vil Rødt opprette politiets sentrale enhet mot seksualisert vold. Spesialenheten skal ta seg av og følge opp etterforskning av seksualisert vold og bidra med ressurser og kunnskap om slike saker til politidistriktene. Det bør tilbys et lavterskeltilbud til personer som er utsatt for voldtekt og andre seksuelle krenkelser i alle kommuner og Norge må lovfeste retten til overgrepsmottak, og at mottakene kvalitetssikres og finansieres slik at alle kvinner som opplever den krenkelsen en voldtekt er blir tatt vare på og får hjelp.
I Norge i dag blir de fleste overgripere aldri dømt, derfor vil Rødt opprette politiets sentrale enhet mot seksualisert vold.
Neste dag – Et likestilt Norge.
Kvinner i likestillingslandet Norge er ikke likestilt. Vi må endre de grunnleggende strukturene i samfunnet for at kvinner skal være frie fra begrensingene de opplever kun fordi de er kvinner.
Rødt vil kjempe for et samfunn hvor kjønn ikke skal spille noen rolle for de mulighetene og rettighetene kvinner har. Vi vil ha frigjøring på alle områder og hvis Rødt fikk bestemme vil ikke damer være redde for å dra hjem alene etter kl tolv på kvelden. Kvinner og menn sitt arbeid ville ha samme verdi og samme lønn. Kvinner ville ikke bruke krefter på å misslike hvordan de ser ut og det hadde vært like mange kvinner som menn i maktposisjoner i samfunnet. Menn og kvinner ville ta like mye ansvar i hjemmet og ingen kvinner ville vært redd for å komme hjem til slag og spark. Hvis Rødt fikk bestemme ville alle hatt retten til å bestemme over egen kropp og ha økonomisk selvstendighet. En stemme til Rødt ved stortingsvalget er en stemme til et parti som vil kjempe for frigjøring, likestilling og rettferdighet uavhengig av kjønn, legning og bakgrunn.
Andre partier som har blogget for Maddam om likestilling før valget:
Klikk her for å få opp alle innlegg om valget 2013
Bildene er bruk med tillatelse fra Rødt.
Jeg tror Rødt er det parti som har best utgangspunkt for å kunne se politikken med en kvinnes øyne. Samtidig vet jeg at det har vært en del… interne ting som har foregått som gjør at jeg ikke kommer til å stemme på Rødt – i denne omgangen.
Et godt innlegg, Aydar. Svaret tror jeg ligger i noe så enkelt som oppvekst. Gutter og jenter blir matet med forskjellig kultur helt fra de er små. På godt og vondt for begge parter.
Å merke retusjert reklame er vel det som er en fornuftig ting her. Etter det så ender hele artikkelen opp med masse følerier og den klassiske feministiske forestillingen om at menn er overgripere og kvinner er offer. Jeg velger å kun ta for meg lønnsforskjellene siden dette er lettest å illustrere. Det er nemlig slik at der menn og kvinner har samme stilling, samme ansvar og jobber samme antall timer så er lønnen lik! Det vil si, en finner noen unntak fra denne regelen, og da tjener kvinnene mest! Den største grunnen til at menn i snitt tjener mer en kvinner er at kvinner veldig sjelden er villige til å ofre det som trengs for å ha en høytlønnet jobb. Du ofrer samvær med barn, du ofrer familieliv og du ofrer fritid.
Det er idag INGENTING som hindrer en kvinne i å bli hva hun vil i Norge i dag. INGEN TING! Det eneste hinderet som finnes er kvinnens egen vilje til å nå helt til topps. Det best betalte jobbene, de mest anerkjente jobbene, de mest ettertraktede jobbene er det knallhard konkurranse om, og for å få dem må en være villig til å jobbe knallhardt. Det er ikke menn sin feil at de aller fleste kvinner velger å være hjemme med barna i stede for å jobbe fulltid. Det finnes mer enn én mann i dette landet som har latt være å krangle seg til mer fødselspermisjon for å bevare husfreden.
Crvena: Vi er nok litt uenige i at det ikke finnes noe som hindrer kvinner i å bli hva de vil. Jeg tror det handler om kultur, hva som gis av råd og positiv forsterkning, forbilder o.l. Men formelt er det ingen hindre. Ja, det finnes menn som har latt være å krangle til seg fødselspermisjon. Men det finnes også veldig, veldig mange kvinner som biter i seg at mannen jobber for mye for å fremme egen karriere.
Den som innbiller seg at Rødt har en god feministisk politikk burde lese BA på onsdag. Der kommer det veldig godt frem hvordan Rødt har behandlet så godt som alle kvinner som har ivret og kjempet for Rødts politikk gjennom årene.
Jeg støtter Rødt. Rødt har mye god politikk. Men akkurat som med SV, Rødt har dårlig politisk ledelse. Det gjør at jeg ikke, med god samvittighet, kan stemme Rødt.
Så da gjenstår spørsmålet, hvem skal man stemme på som feminist? Dessverre… så har jeg ikke noe godt svar. Jeg vil stemme, for det er min plikt. Men med mindre det skjer et jordskjelv innen partiene på venstresiden så vil jeg stemme blankt. Dessverre.
Jeg kan bare ikke, med god samvittighet, stemme inn folk som bryr seg mer om sin egen status enn de bryr seg om sitt ansvar overfor de de skal representere. For da vet jeg at det går som med maktkåte SV-politikere som følte hjertet i halsgropen når de måtte velge mellom å støtte mord og drap på uskyldige i et land langt langt borte eller kanskje si fra seg sin maktposisjon. Jeg må vite at den jeg stemmer på er sitt ansvar mer bevisst enn å være villig til å ofre mennesker kynisk på den måten for sin egen skyld.
BA onsdag.
Jeg vil anbefale å finne et parti som har fokus på rettferdighet og ikke likestilling. Først da får en likhet for loven og et miljø for å diskutere kjønnsroller på et nivå der menn og kvinner har lik verdi.