Mye er forskjellig, men er det bare utenpå?
«Alle jenter liker rosa, lilla og prinsesser og alle gutter liker blått, og ting med motor og hjul». Om man slavisk følger leketøy og klesindustrien som rettes mot små mennesker, må man gå utfra at alle barn er like, og at alle barn følger samme kjønnsrollemønster. Men, gjør de det?
Av: Anne Birgit Kalvik
I min egen barndom likte jeg godt en gammel barnesang av Jo Tennfjord. Tittelen og det første verset er vel så langt fra politisk korrekt som du får det i dag («Noen barn er brune, som et nystekt brød…»), men budskapet var fint. Barn er forskjellige. Det var akseptabelt å leke med hva man ville. Og man kunne bli hva man ville når man ble stor.
Når jeg selv ble mor, oppdaget jeg at leketøysbutikker og klesbutikker er fordelt inn så slavisk etter guttehyller og jentehyller at det minner om et moderne apartheid. Leter du etter en bursdagsgave? Gå etter fargen som lyser fra hyllene, og trekk mot det rosa om bursdagsbarnet er en jente. Finn de barske fargene om du skal handle til en gutt. Lett å finne frem, men hva oppnår man egentlig med denne inndelingen? Selv har jeg liten tvil om at gutt/jentestereotypene vi får trukket nedover hodet i så ung alder bidrar til flere «voksenproblemer». At man får få menn i kvinneyrker er ett eksempel. Et annet er forventningene til at «mor skal stelle hjemme», som fører til at færre fedre ønsker pappaperm. Hvorfor er dukker, lekekjøkken og lekestuer «jenteleker»? Den tryggeste, kjønnsnøytrale leken har i mange år vært Lego. Men, nå får man også ”jentelego”. Jada, rosa og lilla klosser til prinsessen og guttefarger til de barske guttene.
I Australia kaller de det «gender bending» når man trosser kjønnsrollene. Siden mine unger ble født har jeg lagt til rette for at de skal «bende» så mye som mulig, ofte bare på pur f. Jeg kjøpte kjøkken til gutten og lakker neglene hans når han ber om det. Og når jeg snublet over en rosa lastebil til jenta, måtte jeg bare ha den, men hun får også «guttete» biler når hun ønsker seg det. Jeg lar gutten gå i tutu og jenta gå i lyseblått, jeg børster håret til begge to, og oppfordrer de til å leke sammen om jeg fersker jenta i å leke med dukker og gutten i å leke med biler. Jeg er smertelig klar over at hjemmet bare er en av veldig mange steder der barna skal lære om kjønnsroller og samfunnets inndeling, men jeg vil at de skal fnyse om noen forteller dem at «det kan du ikke gjøre fordi du er gutt/jente», og den lærdommen begynner hjemme.
Forskere er samstemte i at barn har godt av både mannlig og kvinnelig påvirkning fra de er helt små. Hvordan kan de få det, når bare 8,5% av landets barnehageansatte og under halvparten av landets lærere er menn? I 2007 var det 5 mannlige jordmødre i Norge, og syv prosent av norske sykepleiere er menn. Hvordan skal vi normalisere og legge til rette for at mannen velger omsorg og ansvar i yrkesveien?
Kan det være en begynnelse at vi ikke rister på hodet og drar guttungen vekk fra dukkehylla i lekebutikken? At vi ikke setter grenser for fantasien og lærer barna våre at de kan få til akkurat det de vil, og at om det er noe som setter grenser for hva de kan, er det hvertfall ikke hvilket kjønn de har? At vi mødre lar pappa slippe til både under fødselspermisjonen, og når barnehagetiden begynner og at omsorgsoppgavene i hjemmet er likestilt?
Om vi klarer den utfordring tar vi første steg på veien til det vi kan kalle sann likestilling, et utopia, der kvinner og menn er like mye verdt fordi de kan og vet like mye om de samme tingene. De tar like mye ansvar både hjemme og i samfunnet, og kjønnsroller er ingen hindring. Er dette samfunnet en mulighet?
Anne er 28 år, journalist og tobarnsmamma
Illustrasjonsbilde: Playing boo, JosephB, CC BY NC ND 2.0
Om forfatteren
Gjesteblogger
Hvis du vil være gjesteblogger for Maddam, send en mail til hei@maddam.no. Få med hva du vil skrive om og tre linjer om deg selv.
Related Posts
-
Nokre teologiske spørsmål frå ein forvirra feminist
Kvinners underordning er ein gåve frå Gud. Frå Gud har menn fått leiareigenskapar, medan kvinner skal underordne seg han og vise ham ærefrykt. Dette skriv […]
Han sa – hun sa: rettssaken Depp v. Heard
Jeg ble dratt inn i rettssaken mellom Johnny Depp og Amber Heard mot slutten av april da jeg trakk ei visdomstann med solide røtter. Jeg […]
Vel, først et lite dilemma. Hvis kjønn ikke har noe å si (feminisme), hvorfor er det da viktig å gi “kjønnsinntrykk” av menn i barnehagen? Dette problemet stikker dypere enn bare likestilling i arbeidsveien. Problemet er at hvis kjønn er noe tillært, ikke noe medfødt, så er det viktigere å lære barn å “være seg selv” enn å lære de at “sånn skal menn være og sånn skal kvinner være”. Er det i stedet slik at kjønn er noe medfødt så trenger man ikke kjønnslig påvirkning, da vet jenter instinktivt hvordan en kvinne er og gutter vet hvordan en mann er. Dilemma dilemma.
Jeg har selv gått HoS. Det som sjokkerte meg var… En av de første dagene ble det sendt ut et lite spørreskjema av læreren. Der var det et spørsmål som fikk meg til å le høylytt, eller rettere et av svarene som fikk meg til å gjøre det. Spørsmålet var enkelt og greit nok, “hvorfor har du søkt deg inn på HoS”. Et av svarene var, “fordi jeg ikke kom inn på noe annet”. Når svarene var talt opp viste det seg at flertallet av jentene i klassen hadde svart nettopp det, at det var sistevalget og mer eller mindre bare var noe de tok for å ta noe. Jeg lo ikke lenger. Det er derfor mange jenter og senere kvinner ender opp i omsorgsyrker, de tror det er noe enkelt å utdanne seg innen, noe som “ligger i genene”. Flere droppet ut før desember var omme, for HoS er på ingen måte en “enkel” linje. Jeg har hatt den luksusen å ha gått industriellteknisk linje i tillegg. Det var mye enklere.
Det er sikkert en del flere kvinner som velger omsorgsyrker bevisst enn menn. Likevel, min opplevelse er at det er mange kvinner som “ender opp” i omsorgsyrker fordi de ikke vet hva de skal jobbe med ellers. Det er der kjønnsforskjellene og kjønnsstereopiene spiller inn, tror jeg. Når menn velger en tilfeldig utdannelse fordi de ikke vet hva de vil bli eller velger en tilfeldig jobb fordi de ikke har funnet ut av hva de ellers ønsker å jobbe med, så er det mer tradisjonelle “mannsyrker”, byggebransjen, sjåførjobber, etc. Men å oppfodrde kvinner og menn til å bevisst velge ubevisst eller omvendt, nei se det er litt mer komplisert.
Der går det nok på det at gutter må få utfolde seg mer i lek med “jenteleker” og omvendt.
Tror jeg.
Jeg tror du har misforstått feminismebegrepet om du mener det betyr at kjønn ikke har noe å si for hvordan vi oppfatter ting. Feminisme er å ønske like rettigheter på politisk, sosialt og menneskelig plan. Kronikken min handler om hvordan vi designer små jenter til å bli omsorgspersoner ved de rollespillene som er tilgjengelige som “jenteleker” og klargjør gutter for gutteyrker på samme måte, og at vi må bryte rollemønstrene fra de er små om vi ønsker oss menn i omsorgsyrker. Og om jeg har forstått deg riktig er vi egentlig enige i det?
Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av debatten om rosa og blå leker. Jeg var en av disse upolitisk korrekte rosa prinsessejentene som elsket å leke med dukker og ha på rosa klær. En engstelig liten mammadalt, men det har ikke hindret meg i å utvikle tankesettet mitt. Det er ikke barbiedukkene mine som er grunnen til at jeg ikke ble tømrer eller finansanalytiker. Jeg vokste meg tøff i trynet og har utdannelse innenfor journalistikk og markedsføring. Jentefag ja, men jeg gjorde det jeg VILLE. Jeg trener dessuten olympiske løft i et mannsdominert treningsmiljø. Det gjør jeg fordi jeg syntes det er gøy, ikke for å støtte opp om en tvangstrøye av politisk korrekthet.
Om jeg får barn, og jenta mi vil ha prinsessekjole og rosa rom skal hun få det. Du utvikler deg heldigvis som menneske i løpet av livet. Og en dag er de små prinsessene kvinner som forhåpentligvis gjør de ønsker aller mest i livet og tar de valgene som er riktig for dem, enten det er “tradisjonelle” valg eller mer “utradde”. Frie valg og fri vilje er vel også en viktig del av feminismen sist jeg sjekket? Jeg er ingen prinsesse lenger, men tror jeg hadde blitt forferdelig lei meg om noen den gangen hadde tatt fra meg de rosa lekene, kjolene og barbiedukkene som jeg elsket. Kort sagt: Betydningen av rosa og blått er overvurdert.
Vi er nok i bunn og grunn enige ja. =)
Men jeg mener nok at forskjellene er større mellom mann og mann og kvinne og kvinne enn mellom mann og kvinne. Det er forskjellen i det utgangspunkt du og jeg har og derfor vi har forskjellige inntrykk, tror jeg?
Det som bekymrer meg med lekene er det samme spor som du er inne på, men av en litt annen grunn. At det deles inn i “gutteleker” og “jenteleker”. Jeg tror ikke det er farlig at mange gutter leker med biler og fly og mange jenter med kosefiller, glitter som er umulig å vaske bort, og alt mulig annet. Problemet, tror jeg, derimot er at det i det hele tatt deles inn i gutte- og jente-leker. Det gjør at guttene får en aversjon mot å leke med “jenteleker” heller enn at gutter lærer seg å ikke vise empati.
Omsorg, omtanke, empati, det tror jeg kommer med sosialisering, som f.eks. eldre søsken som passer på yngre søsken, å delta i speideren, eller lignende. Problemet er ikke at gutter ikke er empatiske, ikke kan dette med omsorg for andre, problemet er at kjønnsdelingen gjør at gutter tenker at det er fy-fy å velge noe som er “jentete”. Som HoS. For ja, det der sitter opp i tenårene. Hos noen sitter det jo fortsatt igjen på selv i voksen alder…
Jeg tror jeg er radikalt uenig med forfatteren her. Men bare tror. Vi får se hvor vi ender opp! Men, mine tanker er litt sånn at mennesker er kjønnsdelte fra naturens side, ikke bare mellom beina, men også i hodet. Om en tar en uendelig stor gruppe jenter og en uendelig stor gruppe gutter, og gir dem en så kjønnsnøytral oppdragelse som overhode mulig (der vi fremdeles snakker om gutter og jenter slik at barna ikke blir helt kokko i hodet), så vil nok majoriteten fremdeles ende opp i det vi kaller kjønnsstereotypier. Hvorfor er det bare gutter som plukker opp pinner (fra de er pluss minus tre år) og bruker dem som sverd? Hvorfor er det bare gutter som ser at en tom tørkerull er en bazooka? Hvorfor kjeder nesten alle jentene seg når de får fri tilgang til lekegravemaskiner?
En kan ønske og mene hva en ønsker rent politisk og ideologisk, men forskningen tyder mer og mer på at menn og kvinners hjerner oppfører seg forskjellig, og at disse forskjellene er konsistente på tvers av kulturer. I min verden er menn og kvinners roller og oppgaver å utfylle, komplementere og løfte hverandre, ikke å være prikk like. I så fall måtte vi alle endt opp som biseksuelle, måtte vi ikke?
Mine unger har fått lov å leve ut sine androgyne sider på samme måten som jeg selv fikk gjøre det. Resultatet? At vi alle har falt ned i de klassiske kjønns-inndelingene. Der en konsekvens er at jeg jobber i et ekstremt mannsdominert yrke der en hver vurderes etter faglig kompetanse og ingenting annet. Fremdeles så ender alle de flinke jentene opp som mellomledere med personalansvar og dropper helt ut fra den rent tekniske biten.Uansett hvor flinke de er og hvor mye oppbakking de får fra sine mannlige kolleger. Men hva du vil, men jeg er overbevist om at det handler om hva som er medfødt i hodet, ikke hvilken farge det var på sengetøyet som barn.
“Rød” (det er det nicket ditt betyr, ikke sant? ;) – Hvis gutter og jenter er genetisk forskjellige så trenger ikke jenter læres opp til å bli jenter og gutter trenger ikke læres opp til å bli gutter. For, akkurat som du sier i eksempelet ditt, gutter vil automatisk oppføre seg på en bestemt måte, leke på en bestemt måte og oppføre seg på en bestemt måte, akkurat som jenter vil på en annen måte.
Da har det ikke noe å si hvorvidt gutter og jenter har mannlig innflytelse i barnehagen eller ei, de utvikler seg og blir slik de blir uansett.
Hvis det er motsatt, slik jeg mener det er, at det ikke er genetisk betinget at gutter leker med pinner som våpen og jenter med pinner som dukker, men heller noe som er tillært (det har å gjøre med de erfaringer jeg har gjort i oppveksten) – da har det heller ikke noe å si hvorvidt det er kvinner eller menn som lærer gutter og jenter hvordan de skal leke, hva de skal leke med, osv.
@ANDREAS
Det handler ikke om å lære å være mann eller å lære å være kvinne. Det handler om å få leve ut sin medfødte personlighet. Gutter er som gruppe mye mer fysisk krevende enn jenter som gruppe er. Der er menn i barnehage gull verdt for at guttene skal få lov å lekesloss og ellers leve ut sin maskulinitet. Sider og trekk ved maskuliniteten som av kvinnelige ansatte blir sett på som brysomt, masete og irriterende.
(Og ja, det er Rød ;) )
Crvena: Du begynner bra med at alle har hver sin personlighet, sin identitet. Men så forsvinner du bort i noe jeg ikke kan innstemme med deg i. Hvis alle har hver sin personlighet og de personlighetene som er litt mer fysisk utagerende trenger noen som er mer fysisk aktiv til å være med på deres fysiske utagerende så har det med personlighet til den voksne å gjøre, ikke kjønn. En aktiv kvinne er mer aktiv enn en stille og rolig mann.
@ANDREAS Alle har sin personlighet, Det er det vi kaller individet. Men, så er det nå en gang slik at to av mange grupper en kan dele mennesker inn i er mann og kvinne. Om du hører til den ene eller andre gruppen så er det statistisk overveiende sannsynlig at du har bestemte egenskaper ved din person. Som f.eks. evnen til å vurdere et objekt sin reise gjennom tid og rom vil du som mann være medfødt flinkere til å vurdere en en kvinne. Så fremt vi snakker om GRUPPEN mann og GRUPPEN kvinne. OM du ser på individnivå vil du uten problemer finne ekstremiteter begge veier i begge grupper.
Det er dette som gjør det å diskutere kjønnsforskjeller så ulidelig frustrerende i møte med grupperinger som kun ser på hvordan verden burde vært, men som nekter å se hvordan verden faktisk er. Nemlig den manglende motviljen til å se de opplagte avvikene menn og kvinner har som grupper, det skal alltid dras frem enkeltindivider som bevis på at alt en sier om det ene kjønnet som gruppe er feil.
Det du sier om at en aktiv kvinne er mer aktiv enn en stille mann, det er riktig det. Samtidig som det er større sannsynlighet for at en syv år gammel gutt er betraktelig mer fysisk utfordrende enn en jente på samme alder.