Hvordan skal man forstå kvinnerollene man møter på en reise gjennom Romania? 

Bortover landeveiene i Sigethu, nord i Romania, haster middelaldrende kvinner bortover veien iført foldekjørt, skjorte og skaut med enorme ljåer lent mot skulderen. De er på vei til åkeren i den stekende sommersola. På krakker utenfor de små husene sitter de eldre damene og spinner ull om til tråd mens de overvåker trafikken på veien. Alle er i arbeid, og verken kjønn eller alder ser ut til å være noen hindring.

På en cafe i studentbyen Cluj sitter en kvinnelig Phd student i midten av trettiårene sammen med en venninne. Hun forteller om en tilværelse i den stigmatiserte kvinnerollen som barnløs og ugift kvinne i et samfunn med tradisjonelle holdninger som forventer at kvinner er gift og får barn tidlig. Livet er hardt i Romania og det er vanskelig å være selvforsørget som kvinne og som stipendiat. Om få dager sitter hun på et fly på vei til London uten returbillett – forhåpentligvis til et friere samfunn for kvinner og en lønn det er mulig å leve av.

I hovedstaden Bucuresti virmler det av unge vakre kvinner i korte skjørt, høye hæler og tung sminke. Fler av dem ser ut som ustillingsdokker og sklir inn i et gatebilde preget av skjønnhetsindustrien, strippeklubber og sexbutikker.

Kvinner i Romania har levd under ulike, men sterke patriarkalske systemer, i generasjoner. Man kan snakke om det tradisjonelle patriarkatet, statspatriarkatet under kommunismen og den brutale diktatoren Nicolae Ceausescus og dagens kapitalistiske patriarkat. Dagens kjønnsrollemønster kan forstås som avleiringer av disse historiske og overlappene formene for patriarkater som har rammet rumenske kvinner.

Under Ceausescu skulle alle arbeide, også kvinner, men kvinner var samtidig underordnet mannen. Deres rolle sentrerte også rundt deres reproduktive funksjon; gjennom streng anti-abort politikk, forbud mot prevensjon og propaganda skulle det stimuleres til flere barnefødsler under slagordet: en stor nasjon trenger en stor populasjon! Kvinner ble hedret som mødre av nasjonen, samtidig som deres kropp ble behandlet som instrumentelle fødemaskiner for å realisere nasjonens interesser.

Arven etter kommunismen preger fremdeles kvinners forståelse av medborgerskap. I nyere intervjuer med rumenske kvinner uttrykker kvinner som levde under Ceasescus at arbeid er helt sentralt for tilhørighet til fellesskapet. Det å bli forsørget oppfattes som undertrykkende og ydmykende, mens deltakelse i arbeidslivet forstås som grunnleggende for selvfølelsen.

Men i det nye kapitalistiske samfunnet er ingen garantert jobb, den sosiale ulikheten har økt og flere kvinner er økonomisk avhengig av menn. En korrupt maktelite, bestående nesten utelukkende av menn, styrer landet. I denne samfunnskonteksten er det kvinnerollen som salgs- og sexobjekt som har utmeislet seg. Fremdeles har kvinners kropp en instrumentell funksjon, nå som en vare i porno og prostitusjonsindustrien – som er en av de største i regionen.

Hvilken rolle spiller feminismen i dette samfunnet som sårt ser ut til å trenge en sterk kvinnebevegelse?

Svaret er svært marginal. Både den politiske og den intellektuelle eliten går strekt til angrep på det de beskriver som en politisk korrekthet og ideologier som kan ta form som ovenfra og ned styrende. I realiteten er det bevegelser som assosieres med venstresiden –  multikulturalismen og feminismen kritikken retter seg mot. Angrepene på feminismen fremstår likevel som en kuriositet med tanke på hvor marginal kvinnebevegelsen er i Romania. Og man kan undres om det bare er den historiske arven som gjør at den mannsdominerte eliten frykter feminismen? For kvinner betyr uansett dette anti-feministiske politiske klimaet at debatter om likestilling, vold mot kvinner og seksuell trakassering ofte avfeies eller bagatelliseres, hvis det kommer på dagsorden i det hele tatt.

I 2007 ble Romania medlem av EU og har måttet ta innover seg EUs strategier for likestilling. På et juridisk nivå blir lover som forbyr vold mot kvinner og diskriminering integrert, men i iverksettingsfasen svikter det fundamentalt. Dette skyldes blant annet fravær av interne drivkrefter i et samfunn der få våger å ta ordet feminisme i sin munn. Kvinnesaken forblir kneblet av historien og nok en epoke av maskulin dominans. 

Teksten var på trykk i Klassekampen 22.juli 2013

Bildene er mine egne.